Arbeidet med boklov i gang

I forrige uke ble arbeidet med en ny boklov sparket i gang. Målet er å ha et forslag klart innen et halvt års tid.

Tekst: Ørjan Persen

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil legge frem en boklov som sikrer fastprissystemet. I oktober ble det klart at det er nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre som skal lede utredningsarbeidet i forkant av lovforslaget. Den vil bygge på utredningsarbeid som ble gjort i forkant av lovforslaget som ble forkastet i 2014. Sira Myhre har håp om å kunne presentere et forslag til boklov om et halvt års tid.

Nasjonalbibliotekaren er allerede i gang med arbeidet og har lest alle høringssvar som kom inn sist gang en utredet en boklov. 19. november var Deichman Grünerløkka sted for en markering av oppstart av arbeidet med innspill fra litteraturfeltet. På markeringen ba nasjonalbibliotekaren alle interesserte om å sende skriftlige innspill eller be om et møte.

Årsaken til at en ønsker en boklov har kulturminister Anette Trettebergstuen formulert slik:

«Folk i hele landet skal ha tilgang til et mangfold av litteratur. Derfor vil regjeringen legge frem en ny boklov som skal sikre forutsigbarhet, bredde og kvalitet.»

Bakgrunn og premisser for arbeidet

Statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann presenterte regjeringens bakgrunn for å utrede en boklov, siden kulturministeren måtte melde forfall. Han fremhevet viktigheten av bredde, mangfold og kvalitet på det norske bokmarkedet. Dette minner om en formulering fra formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek: «Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.»

Statssekretæren sa at vi leser mye, men stadig mindre og uttrykte bekymring for barns, særlig gutters lesning. Han fremhevet viktigheten av å fremme barn leselyst.

– Med en boklov vil staten legge et fundament for å styrke litteraturen og det norske språket. Det har skjedd store endringer på bokmarkedet siden 2013, digitaliseringen har skutt fart og strømming av e-bøker og særlig e-lydbøker må en finne løsninger for, sa han.

Leikny Haga Indergaard, biblioteksjef i Bergen, var bibliotekenes representant.

– Norge har verdens beste litteraturpolitikk, noen av verdens beste forfattere og bibliotek. Men samarbeidet på det norske bokmarkedet har blitt utfordret de siste årene og «§6: Plikt til å skaffe og levere bøker», må også omfatte bibliotek, uttalte Indergaard.

I §6 står det at bokhandlerne plikter å skaffe titler til sluttkunde, og at leverandørene (forlagene) plikter å levere bøker til bokhandlerne. I Åndsverkloven er det et unntak som gjør at bibliotekene kan tilgjengeliggjøre fysiske bøker de kjøper, men unntaket gjelder ikke digitalt innhold som e-bøker og e-lydbøker. 

Bokhandlernes representant på møtet, Åshild Vere Jacobsen fra Norli Farsund, sa at bokmarkedet var et lagspill og at fastpris gir forutsigbarhet og stabilitet. Jacobsen ønsket seg en enkel avtale og mente rabatten på 12,5 % godt kunne fjernes, men ville ikke ha en kortere fastprisperiode enn i dag.

Litteraturkritiker Bernhard Ellefsen stod som representant for lesere og fremhevet viktigheten at utbredelse av litteraturen. Han sa at litteraturen som kunstform ikke var i fare, det som må forsvares i bokloven er litteraturens utbredelse.

Andre litteraturpolitiske virkemiddel

Bokloven skal ses i sammenheng med hele den litteraturpolitiske verktøykassen. Aslak Sira Myhre har tidligere sagt til Bok365.no at det digitale skiftet er sentralt og strømming blir et viktig punkt i den kommende bokloven. Nasjonalbibliotekaren vil også se på innkjøpsordningene og bibliotekvederlaget.

Bibliotekarforbundet

Bibliotekarforbundet kom i 2019 med en politisk uttalelse om e-bøker og e-lydbøker, der en argumenterer for at e-bøker og e-lydbøker bør inngå i bibliotekvederlaget og om innkjøpsordningene stod det disse tre anbefalingene:

• Antallet e-bok-lisenser i innkjøpsordningene for barn og unge må økes betydelig.
• Kulturdepartementet bør øke vederlaget for e-bøker i innkjøpsordningene.
• Kulturdepartementet bør inkludere e-lydbøker i innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge.

Siden da har antallet lisenser økt fra 70 til 150 for voksne, mens antallet lisenser for e-bøker til barn er fortsatt kun 70.

I 2011 begynte arbeidet med en boklov, med utredningen «Til bokas pris – Utredning av litteraturpolitiske virkemidler i Europa». Forslag til Boklov ble lagt frem av daværende kulturminister Hadia Tajik, men lagt i en skuff etter stortingsvalget. Forslaget fra 2013 vil ligge til grunn for det nye utkastet til boklov og kan leses her.