Amerikansk bibliotekstrid: Har hatefulle også ytringsfrihet?

I 1939 vedtok American Library Association (ALA) et dokument med tittelen «Library Bill of Rights». (Se hele teksten under.) I årene etter er det revidert flere ganger. På foregående side ser du hvordan de ser ut i dag.

Dokumentet slår fast bibliotekbrukernes rett til intellektuell frihet, samtidig som dette også er forventningene ALA legger på bibliotekene for å støtte denne retten.

Forrest Spaulding forfattet det første utkastet til Library Bill of Rights for over 80 år siden. Han skrev følgende som bakgrunn for at et det var behov for et slikt dokument: «Today indications in many parts of the world point to growing intolerance, suppression of free speech, and censorship affecting the rights of minorities and individuals.»

I følge James LaRue, som er direktør for ALAs «Office for Intellectual Freedom» i dag, var dette en klar henvisning til framveksten av totalitære stater på den tiden.

First amendment

Library Bill of Rights baserer seg på USAs egen Bill of Rights, som er fellesnavnet på de ti tilleggene – amendments – som ble lagt til den amerikanske grunnloven på slutten av 1700-tallet. Mange kjenner sikkert til Second Amenment, der retten til å bære våpen er slått fast, et hett politisk tema i USA.

Men det er First Amendment som forbyr USAs myndigheter å vedta lover som begrenser ytringsfrihet, pressefrihet og forsamlingsfrihet. De kan heller ikke støtte seg på noen religion, eller begrense noens rett til å utøve sin religion. Og Library Bill of Rights står altså skuldrene til First Amendment.

Tolkninger

Library Bill of Rights er for så vidt klar og tydelig, men ALAs råd har funnet behov for å vedta og revidere tolkninger av de enkelte punktene.

Et eksempel er punkt 6, hvor bibliotek som låner ut møterom til publikum, skal gjøre det likt for alle, uavhengig av hva de står for eller hvilken tilknytning de som ønsker å låne lokalene har. Til denne bestemmelsen foreslo ALAs Intellectual Freedom Committee (IFC) følgende tolkning, senere vedtatt av ALAs årsmøte i juni 2018:

«Public libraries are bound by the First Amendment and the associated law governing access to a designated public forum. A publicly funded library is not obligated to provide meeting room space to the public, but if it chooses to do so, it cannot discriminate or deny access based upon the viewpoint of speakers or the content of their speech. This encompasses religious, political, and hate speech.»

Og: «If a library allows charities, non-profits, and sports organizations to discuss their activities in library meeting rooms, then the library cannot exclude religious, social, civic, partisan political, or hate groups from discussing their activities in the same facilities.” (Min utheving.)

Medansvar for voksende hat

Reaksjonene lot ikke vente på seg. ALA fikk hendene full med å svare frustrerte folkebibliotekarer over hele USA.

Library Journal gjengir blant annet Tyler Vachon, folkebibliotekar i Baltimore:

«Bibliotek er ikke et tankeeksperiment. Vi er bygninger med virkelige mennesker. Folk som når de ser en bibliotekavdeling villig til å gi plass til hatgrupper, innser at de ikke lenger er trygge i den bygningen. Bibliotekarer vil miste deres ryggdekning. Vi er forbi abstrakte diskusjoner om Ku Klux Klan burde få bruke våre møterom. Eller om fascister skulle få det. Disse bevegelsene styrker seg og enhver institusjon som er villig til å gi dem plass vil måtte ta sin del av ansvaret for det.

Mange av oss yter tjenester i lokalsamfunn som allerede er terrorisert av disse gruppene. Still opp for dem. Vær villig til å slå tilbake når de ikke føler seg trygge nok til å gjøre det selv. Ikke la denne giftige dyrkingen av nøytralitet og passivitet slippe fascismen til i ditt lokalsamfunn.»

Måtte omgjøre vedtak

Trykket vokste seg så stort at det i august ble arrangert ekstraordinær nettavstemning blant medlemmene i ALAs råd. Resultatet ble at 140 stemte for å trekke tilbake formuleringen om eksplisitt å tillate hatgrupper å bruke bibliotekenes møterom. Bare 4 ville beholde formuleringen fra årsmøtet i juni.

Dermed måtte dette opp til ny behandling på ALA Midwinter Meeting i Seattle i slutten av januar i år. Og der vedtok de en tekst som gjentar at rettskjennelser pålegger folkebibliotek som låner ut møterom, til at de da ikke kan ekskludere noen på bakgrunn av meningene de har. Og så sier vedtaket videre:

«Men, hvis en gruppes oppførsel under et møte forstyrrer eller trakasserer andre i biblioteket, kan bibliotekets ordensreglement gjøres gjeldende.

Hvis bibliotek innfører regler som oppfattes å begrense tilgangen til møterom for potensielt kontroversielle grupper, kan de risikere juridiske og økonomiske konsekvenser.»

Dermed er det satt en foreløpig grense, i en debatt som fort kan blusse opp igjen.

Library Bill of Rights

The American Library Association affirms that all libraries are forums for information and ideas, and that the following basic policies should guide their services.

1. Books and other library resources should be provided for the interest, information, and enlightenment of all people of the community the library serves. Materials should not be excluded because of the origin, background, or views of those contributing to their creation.
2. Libraries should provide materials and information presenting all points of view on current and historical issues. Materials should not be proscribed or removed because of partisan or doctrinal disapproval.
3. Libraries should challenge censorship in the fulfillment of their responsibility to provide information and enlightenment.
4. Libraries should cooperate with all persons and groups concerned with resisting abridgment of free expression and free access to ideas.
5. A person’s right to use a library should not be denied or abridged because of origin, age, background, or views.
6. Libraries which make exhibit spaces and meeting rooms available to the public they serve should make such facilities available on an equitable basis, regardless of the beliefs or affiliations of individuals or groups requesting their use.
7. All people, regardless of origin, age, background, or views, possess a right to privacy and confidentiality in their library use. Libraries should advocate for, educate about, and protect people’s privacy, safeguarding all library use data, including personally identifiable information.

Adopted June 19, 1939, by the ALA Council; amended October 14, 1944; June 18, 1948; February 2, 1961; June 27, 1967; January 23, 1980; inclusion of “age” reaffirmed January 23, 1996; amended January 29, 2019.

Although the Articles of the Library Bill of Rights are unambiguous statements of basic principles that should govern the service of all libraries, questions do arise concerning application of these principles to specific library practices. See the documents designated by the Intellectual Freedom Committee as Interpretations of the Library Bill of Rights.

[Artikkelen er også publisert i Bibliotekaren nr 1 – 2019]

• Les også: Bibliotek kan ikke være nøytrale