Ikke så verst tilpasset likevel?

Tillitsvalgtkonferanse-panelet 2016

Panelet bestod av (fra venstre) Tor Arne Dahl, instituttleder ved bibliotekutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus, Randi Rønningen, assisterende bibliotekdirektør ved Universitetet i Oslo, og Leikny H. Indergaard, biblioteksjef ved Bergen Offentlige Bibliotek. BFs Embret Rognerød var ordstyrer. (Foto: Erling Bergan)

Under BFs tillitsvalgtkonferanse i november ble det arrangert en paneldebatt med tittelen «Ikke tilpasset framtidas behov», en diskusjon om bibliotekarutdanningens relevans og hvilke kvalifikasjoner bibliotekansatte trenger i fremtiden. Tittelen er hentet fra innspillet de seks «storbybibliotekene» sendte til daværende kulturminister Torhild Widvey i 2014. Der heter det også: «Storbybibliotekene rekrutterer i dag annen kompetanse enn den tradisjonelle bibliotekaren. Årsaken er at vi har behov for bredere kompetanse og spesialister på blant annet digital kommunikasjon og litteraturformidling. Dette er utfordrende for mindre bibliotek. Det er vår klare anbefaling at bibliotekutdanningen må oppdateres.»

Panelet under BFs debatt, bestod av Tor Arne Dahl, instituttleder ved bibliotekutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus, Leikny H. Indergaard, biblioteksjef ved Bergen Offentlige Bibliotek, og Randi Rønningen, assisterende bibliotekdirektør ved Universitetet i Oslo. Med BFs Embret Rognerød, som ordstyrer.

Frisk debatt i fjor
Men selv om debatt-tittelen var hentet fra 2014-uttalelsen, skjedde det mer i fjor høst. Da blåste det i noen uker friskt i mediene rundt dette spørsmålet. Plutselig var diskusjoner om bibliotekarers attraktivitet et tema som fikk flere sider i avisene. Bakteppet var følgende: Deichman startet prestisjefilial på Tøyen og søkte etter personale. Et ankepunkt var at de tilsynelatende ikke ønsket seg bibliotekarer i annonsen. Vi i BF var kritiske. Joda, bibliotekarer er velkomne, svarte Deichman i avisen. Men ingen bibliotekarer ble ansatt. Og diskusjoner om hva utdanningen kan tilby av kvalifikasjoner fortsatte.

– Kompetansedebatten er selvsagt ikke ny, men den er stadig viktig. Vår egen organisasjon endret medlemskriteriene for to år siden. Bemanningen innen flere deler av sektoren vår blir stadig mer sammensatt, sa forbundsleder Margunn Haugland da hun ønsket velkommen til debatten.

Tre sentrale kompetanser
Embret Rognerød startet debatten med å hevde at Storbybibliotekenes uttalelse kan framstå som et tydelig signal. Han håpet at debatten kunne få tydeligere fram hvilke ulike virkelighetsoppfatninger som finnes om dette. At Leikny Haga Indergaard, som en av underskriverne av 2014-uttalelsen, satt i panelet, gjorde debatten ekstra interessant. Særlig da hun røpet at det faktisk var hun som hadde skrevet det kontroversielle sitatet.

Paneldeltakerne ble først bedt om å peke på tre ferdigheter eller kompetanser de mener bibliotekarer bør besitte i 2016, og si noe om hvordan de opplever situasjonen for profesjonen i dag.

Tor Arne Dahl åpnet med å liste opp de tre kompetansene han så som sentrale for bibliotekarer å kunne.

– For det første: Kunnskap om web og internett – teknologisk, historisk, kulturelt og sosialt. Med særlig vekt på metadata og informasjonsgjenfinning. For det andre: Ha kunnskap og forståelse for den rollen som biblioteket har spilt historisk, som den spiller i dag og i framtida. Den rollen som biblioteket har hatt i demokratiet og offentligheten. Og for det tredje: Bibliotekarene bør ha evnen til å utvikle brukerorienterte tjenester og tilbud.

Rekrutterer bredt
Randi Rønningen stilte seg spørsmålet: Hvorfor skal Universitetsbiblioteket i Oslo ansette bibliotekarer?

– Grunnen til at vi fortsatt skal ha bibliotekarer, er først og fremst fordi de har en spesialkompetanse innen kunnskapsorganisering. Mye av kompetansen vi trenger i universitetsbiblioteket, får vi ved at vi rekrutterer relativt bredt. Under halvparten av våre ca 185 årsverk er bibliotekarstillinger, så vi har et bredt spekter av ansatte hos oss. Og når det gjelder bibliotekarer, så er det kunnskapsorganisering. Og da tenker jeg ikke først og fremst på tradisjonell kat & klass, som vi har lært alle sammen, selv vi som gikk ut for 40 år siden. Jeg tenker mer på bruk av metadata, sa Rønningen. Hun så i økende grad at få av bibliotekarene ved UBO vil komme til å katalogisere og klassifisere.

– Vi kommer til å kjøpe data fra leverandører, så det blir bare noen få som kommer til å gjøre dette til daglig. Men det er dette med å bruke metadata, sette det inn i en sammenheng, ha en forståelse av det bibliografiske universet, og hvordan tilrettelegge for gjenbruk av data. Så ser jeg også at kompetansen bibliotekarene har på dette området også kan brukes på andre områder. Det å organisere kunnskap er viktig når man skal organisere bibliotekets nettsider. Men også i det som er veldig «hot» i vår sektor for tiden – forskningsdata – ser vi at bibliotekarkompetansen blir brukt av institusjonene for å jobbe med metadata. For oss på UB er bibliotekarenes kunnskap på dette området det viktigste, sa Rønningen.

Må delta i undervisning
Den andre viktige kompetansen hun trakk fram, var pedagogisk kompetanse.

– Alle bibliotekarer, og andre som jobber her på UB Oslo, må delta i vår undervisning. Det er en voksende aktivitet. Du kan ikke bli ansatt hos oss uten å ville undervise. Ikke bare i hvordan man søker i bibliotekkatalogen og andre databaser. Du må kunne et mye bredere spekter av informasjonskompetanse: kildekritikk, akademisk skriving, referering. Du må kjenne til forskningsprosessen når du underviser, sa Rønningen, som nevnte IT som den tredje viktige kompetansen bibliotekarer bør besitte.

– Og da tenker jeg kanskje først og fremst på kombinasjonen av IT og bibliotekkunnskap, jamfør det jeg sa tidligere om å kunne metadata, det å ha systemforståelse. Universitetsbiblioteket i Oslo bruker mellom 70 og 80 millioner kroner årlig på digitale ressurser. Man kan ikke gå på hylla og sjekke hva vi har, så vi må vite hvordan vi knytter katalogdata til visualisering av disse ressursene. Så IT og bibliotekkunnskap er en veldig viktig kombinasjon.

– Det siste – og fjerde – er selvfølgelig personlige egenskaper. Men det får vi komme tilbake til, sa Rønningen.

Tillitsvalgtkonferanse 2016

Debatten «Ikke tilpasset framtidas behov» – diskusjon om bibliotekarutdanningens relevans og hvilke kvalifikasjoner bibliotekansatte trenger i fremtiden, ble streamet i sin helhet og ligger fremdeles på BFs nettsider. (Foto: Erling Bergan)

Digital kommunikasjon
Leikny Haga Indergaard tok utgangspunkt i en kronikk som Arne Kildal skrev i Morgenbladet i 1947, der han karakteriserer idealbibliotekaren på en ganske krevende og vital måte. – Dette med aktiv formidling, som den nye bibliotekloven sier, er altså ikke noe nytt. Heller ikke at vi må ha kontakt med samfunnet rundt oss, sørge for at biblioteket er relevant og har den posisjonen det har hatt tidligere, sa Indergaard.

På Embrets utfordring om tre viktige bibliotekariske kompetanser, trakk hun først fram digital kommunikasjon.

– Vi driver ikke markedsføring og vi gjør ikke som Arne Kildal anbefalte å gå inn i alle foreninger for å agitere og stimulere. Men vi gjør så godt vi kan, blant annet med digital kommunikasjon. Hvordan kommuniserer vi med beboerne i kommunen på en måte som gjør at de skjønner hva biblioteket driver med? Altså, vi må komme med rett budskap i rett kanal. Nettverk og sosial kompetanse er kjempeviktig.

♦ Se og hør hele paneldebatten.

Litteraturkunnskap og pedagogikk
Den andre kompetansen Indergaard nevnte, var litteraturkunnskapen.

– Den er utrolig viktig for et folkebibliotek. Vi må ha oppdatert litteraturkunnskap og vi må være like gode som brukerne våre. Det er en utfordring at vi lever i et kunnskapssamfunn der veldig mange vet veldig mye. Jeg kan godt anbefale mine brukere en god bok, men jeg bør helst kunne beskrive hvorfor boka er god. Tilleggsutdanning innen litteratur er veldig viktig for folkebibliotekene.

– Og det tredje jeg vil nevne er pedagogikk. Ikke bare fordi vi har barn som prioritert målgruppe. Men nå driver vi med alle slags verksteder, skaping og alle slags ferdigheter du kan lære i biblioteket. Nesten alt vi holder på med, krever at bibliotekaren har en viss pedagogisk innsikt.

Formidling i utdanningen?
Tor Arne Dahl ble utfordret på om Storbybibliotek-uttalelsen hadde et poeng: At formidling og digital kommunikasjon er kompetanser som ikke i tilstrekkelig grad har vært inkludert i utdanningen?

– Jeg har faktisk problemer med å se det. Litteraturformidling har høy aktivitet hos oss, og studentene øver seg i formidling i forskjellige arbeidskrav i utdanningen, både skriftlig og muntlig. Vi har ikke pedagogikk spesifikt, men vi har emner som Bibliotek og læring, for eksempel. Jeg synes det høres dramatisk ut å si at utdanningen ikke er tilpasset fremtidens behov. Det har jeg problemer med å innse.

Embret Rognerød ba Indergaard utdype.

– Jeg synes rett og slett bibliotekarer ikke er gode nok på formidling. Når det gjelder bibliotekarkompetansen, så har vi veldig mange bibliotekarer ved Bergen offentlige bibliotek. Men vi tilsetter også mange bibliotekarer med master i litteraturvitenskap, eller førskolelærere med master i barnelitteratur. Det er ikke en kritikk av grunnutdanningen, for der skal det læres veldig mye. I små bibliotek må bibliotekaren være allsidig, og det er viktig for utdanningen. Men store bibliotek krever også spesialkompetanse, utover den treårige utdanningen, sa biblioteksjefen i Bergen.

Exit-undersøkelsen
Dette kan gi et inntrykk av at bibliotekarer i Norge har det tyngre på arbeidsmarkedet. Men Tor Arne Dahl viste til kandidatundersøkelsen, populært kalt exit-undersøkelsen, som ble gjennomført ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2014-2015:

– Av de tre siste årskullene som var gått ut med bachelorutdanning i bibliotekfag, var det 83 % som jobber i bibliotek. Det er ingenting som tilsier at våre kandidater ikke får jobb. Våre kandidater skiller seg fra andre kandidater fra HiOA, ved at det er færre som jobber i Oslo/Akershus og at de bruker lengre tid på å få jobb. Men 90 % sier at de har relevant jobb i forhold til utdanningen. 15 % hadde lederansvar. Pr i dag ser det altså ikke ut til at våre kandidater har problemer på arbeidsmarkedet, sa han.

– Ser dere rekrutteringa til Biblo Tøyen, der alle de fem nye stillingene ble besatt uten en eneste bibliotekar. Ser dere dette som et faresignal, spurte Embret Rognerød.

Desillusjonerte humanister
– Det er stor takhøyde på ABI og ulike meninger. Jeg ble ikke så alarmert. Jeg synes det er dumt om storbybibliotekene ikke vil ta bibliotekarer fra grunnutdanningen. Minst en tredjedel av våre førsteårsstudenter har annen utdanning fra før. Vi har mange desillusjonerte humanister. I fjor var det to førsteklassinger som hadde PhD-grad fra før. Så trenger de kunnskapsorganisasjonskompetansen for å kunne jobbe i fagbibliotek. De som kommer rett fra videregående kan nok trenge å bygge noe på grunnutdanningen vår. Jeg tror ikke den er fullverdig over alt. Den duger godt for å lede et lite bibliotek. Storbybibliotekene kan nok trenge de som har grunnutdanning pluss noe mer. Jeg er ikke uenig i det.

Grunnfjellet hos oss
Leikny Indergaard repliserte:

– Nå er det ikke sånn at storbybibliotekene ikke vil ha bibliotekarer, vi har veldig mange av dem. Det er grunnfjellet hos oss, for all del. Og på filialene hos oss søker vi alltid etter bibliotekarer, for de kan brukes til det meste på et bibliotek. Det kan ikke andre med spesialkunnskap. Når det gjelder at Biblo Tøyen søkte etter kokker: de skulle faktisk lage mat, og det er de bedre til enn oss. Jeg synes det er helt greit at de prøver seg. Det er et eksperiment, de er den eneste filialen i Norge som er sånn. Det er noen i USA, men der er det heller ikke bibliotekarer som lager maten.

Leikny Indergaard poengterte at Oslo skiller seg fra de andre «storbyene» når det gjelder bibliotekarenes arbeidsmarked.

– At bibliotekarer ikke får jobb i storbybibliotek gjelder bare Oslo, fordi det er så mange der. Etter studiet ønsker du å bli i Oslo. Vi har problemer med å få dem tilbake til Bergen. Jeg har få søkere til bibliotekarstillinger i Bergen. Vi tar inn alle bibliotekarer til intervju, hvis de har en CV som står sånn noenlunde til stillingen, sa hun.

UBO har færre bibliotekarstillinger
Randi Rønningen kom innpå:

– En replikk om de desillusjonerte humanistene. For de søker jo hos oss! Og det er en utfordring for oss å finne ut om de egentlig vil jobbe på biblioteket eller på universitetet. Til spørsmålet om det er vanskelig å få jobb i Oslo: UBO har redusert staben kraftig de siste årene på grunn av økonomien. Den desidert største reduksjonen har vi i bibliotekarstillinger. Det er ikke fordi vi ikke trenger kompetansen. Mye av det bibliotekarene tradisjonelt har gjort, er blitt automatisert. Vi trenger ikke så mange for å utføre de samme oppgavene. Samtidig har virksomheten vår endret seg til å bli mer aktiv ut mot forskerne, så vi trenger annen kompetanse, sa Rønningen. Hun nevnte så dette med sammensatt kompetanse:

– De med doktorgrad og bibliotekarutdanning er kjempebra for oss. Vi har en del med den ettårige utdanningen fra ABI og en master i annet fag, eller noe på IT eller kommunikasjon eller design. Dette er kjempebra kombinasjoner. Jeg ser for meg at det blir mer av dette. Folk tar jo mer utdanning, og vi får nok mer av slike kombinasjoner av utdanninger. Og så ser jeg også at det blir mer flytende overganger mellom de forskjellige yrkesgruppene som vi tilsetter. Så verden er i endring, sa hun.

Tor Arne Dahl

Hvis du bare har kokker, blir det ikke mye igjen av fagligheten, sa Tor Arne Dahl, instituttleder ved ABI. (Foto: Erling Bergan)

Sosialisert inn
Tor Arne Dahl minnet om at bibliotekarutdanningen er unik på de tre kompetanseområdene han nevnte innledningsvis.

– Det å forstå bibliotekets rolle historisk, du blir sosialisert inn i tankegangen. Hvis du bare har kokker, blir det ikke mye igjen av fagligheten.
Leikny Indergaard sluttet seg til dette. – Det er noe med verdigrunnlaget vårt. Det som sitter i ryggmargen. Det er positivt å få inn andre kompetanser, for da blir bibliotekarene mer oppmerksomme på verdigrunnlaget vårt.

Lederutdanning?
I den videre samtalen var det flere momenter som kunne nevnes. Redaktørrollen i folkebibliotek. Betydningen av personlige egenskaper. Skoler som ansetter lærere i stedet for bibliotekarer i skolebibliotek. Behovet for mentorordning for nye, uerfarne biblioteksjefer. Bibliotekarers mangelfulle evner til å selge seg på jobbintervju.

Hele debatten finnes altså som lagret streaming på BFs nettsider. Anbefales!

Her vil vi bare trekke fram et siste spørsmål fra debatten: Er det ledervegring blant bibliotekarer, og er bibliotekarutdanningen egentlig en lederutdanning? Eller som Embret Rognerød spurte panelet: Hvorfor er ledelse et valgfag i grunnutdanningen ved ABI?

– Vi har et snev av ledelse i den obligatoriske undervisningen, og sa har vi et valgfag som heter endringsledelse. Men husk på at dette er en treårs bachelorutdanning. Hvilke andre profesjonsutdanninger er det som har en ferdig pakke med ledelse og fag på tre år. de fleste vil utdanne seg videre og spesialisere seg i ledelse, sa Tor Arne Dahl.

Han minnet om at exit-undersøkelsenfra 2014, som viste at 15,4 % av de uteksaminerte hadde lederansvar, og at 40 % av disse hadde personalansvar.

– Dette er tallenes tale. Så det er ikke helt ledervegring blant nyutdannede bibliotekarer heller, sa han.

Fantastisk gode allroundere
Tor Arne Dahl hadde også en solid attest til yrkesgruppa:

– Jeg har undervist ved bibliotekarutdanningen i 10 år. De første gangene jeg sensurerte oppgaver, ble jeg slått av hvor gode de beste hos oss er. Vi har en stor andel fantastisk gode allroundere som kan mye. Bibliotekarer er undervurderte. Jeg har problemer med å ta inn over meg at de ikke skal være tilpasset framtidas behov, sa instituttlederen for bibliotekarutdanninga ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

[Artikkelen har stått i Bibliotekaren nr 10-2016]