Den foreslåtte e-bokmodellen: Hvor går veien videre?

Leder i BFs arbeidsgruppe for e-bøker Ørjan Persen (Foto: Embret Rognerød)

– Selv om både Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen ser ut til å mene at Kulturrådet sier nei til den nye modellen, mener jeg det er en feil fremstilling av saken. Kulturrådet sier kun nei til behandlingen av e-bøker som faller inn under innkjøpsordningen. De tar ikke stilling til om forslaget til ny utlånsmodell er en god løsning eller ikke. Dette er en mindre endring og det bør være enkelt å endre forslaget til ny utlånsmodell  på dette ene punktet, sier leder av BFs arbeidsgruppe for e-bøker Ørjan Persen.

Les Kulturrådets uttalelse: Vil fortsette dialogen om innkjøp av e-bøker

– NB gjorde nok en feil med å prøve å tvinge innkjøpsordningene inn i forslaget sitt. En bedre fremgangsmåte hadde trolig vært å skissere opp et par ulike muligheter og tatt Kulturrådet med på råd. Det har kommet to alternative forslag til utlånsmodeller på postlisten Biblioteknorge og det jobbes med et tredje. Misnøyen med forslaget til NB/Forleggerforeningen er altså betydelig. Dette kommer også klart frem i notatet fra Kulturrådet, biblioteksektoren var samstemte i at det var en dårlig ide å redusere e-bøkene i innkjøpsordningen fra fem til to år. Forfatterforeningene mente også at folkebibliotekene burde få beholde e-bøkene fra Kulturrådet i fem år. Særlig overrasket er det dermed ingen grunn til å være, sier Persen.

BFs arbeidsgruppe for e-bøker sendte i forrige uke følgende innspill til Kulturrådet:

«Bøker innkjøp av Kulturrådet er grunnfjellet i samlingene i norske folkebibliotek. Norsk kulturråd kjøper inn bøker til folkebibliotekene for omtrent like mye som folkebibliotekene selv.

Bøkene som ble kjøpt inn på ordningen i 1965 er mange steder fortsatt i omløp. Vi har derfor vanskelig for å forstå at Nasjonalbiblioteket på den ene siden fremhever viktigheten av bredde i folkebibliotekenes utlån samtidig som de foreslår at e-bøker kjøpt av Norsk kulturråd kun skal vare i to år.

Etter vår mening er det ikke nok at e-bøkene fra Norsk Kulturråd skal være tilgjengelig i to eller fem år. Fem år er minstekravet for papirbøker, men ikke nok om en ønsker å sikre brukerne tilgang til eldre norske e-bøker.

Vi foreslår derfor at de 70 e-bøkene fra Norsk kulturråd skal være tilgjengelig i fem år, etter fem år reduseres antallet eksemplarer til 19, slik at hvert fylke vil ha en lisens som ikke går ut på dato.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. (Foto: Nasjonalbiblioteket).

En slik løsning vil i større grad sikre at bredden av norsk skjønnlitteratur også blir tilgjengelig elektronisk, samtidig som bibliotek/konsortier med små eller ingen midler alltid vil ha et tilbud av norske e-bøker.»

Forstår Kulturrådets nei
– Vi er fornøyd med at Kulturrådet sier nei til to års varighet på e-bøkene, men papirbøkene varer mye lenger enn i to eller fem år, så selv om de holder fast på at e-bøkene skal være tilgjengelig i fem år vil det fortsatt være lettere for lånerne å få tilgang til eldre papirbøker enn eldre e-bøker. Vi hadde derfor helst sett at Kulturrådet gikk enda lenger i å sikre tilgangen av e-bøker i folkebibliotekene.

Han påpeker at det vil være snakk om en liten endring, som kun gjelder e-bøker mellom 2-5 år i innkjøpsordningene. Det vil være relativt enkelt å endre avtalen til å ta hensyn til dette punktet, hevder Persen.

– Det er ikke overraskende at Forleggerforeningen krisemaksimerer, det er mer overraskende at nasjonalbibliotekaren henger seg på og slår fast at den foreslåtte modellen ikke eksisterer lenger, sier han, med henvisning til Aslak Sira Myhres reaksjon på Kulturrådets avgjørelse.

Ifølge NTB sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre at han nå må ta en ny runde med Kulturdepartementet for å se hva som skal gjøres videre.

– Vi har laget et forslag til modell der vi foreslår endringer. Det har Kulturrådet sagt nei til, og det må vi bare forholde oss til. Vi fikk vårt mandat fra Kulturdepartementet, og vil nå måtte ta en runde med dem og se hva vi skal gjøre nå, for den modellen vi har foreslått eksisterer ikke lenger, sier Myhre til NTB.

Nasjonalbiblioteket fikk i oppdrag å komme med en foreslått e-bokmodell i Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018: «Det er fremdeles viktig at det ikke etableres en statisk modell, men at det prøves ut forskjellige løsninger etter forskjellige prioriteringer og behov. Det vil oppfordres til å prøve ut alternativer med andre betingelser, om nødvendig med støtte fra prosjekt- og utviklingsmidlene.» (s. 25 ). I mai i år offentliggjorde nasjonalbibliotekaren den foreslåtte e-bokmodellen.

Kontaktperson:
Ørjan Persen. Epost: opersen@gmail.com