Starter ny diskusjon om medlemskriteriene

shutterstock_190197758På sitt oktober-møte behandlet forbundsstyret spørsmålet om hvordan vedtektenes § 2.1 skal tolkes, en paragraf som etter fjorårets landsmøte lyder slik:

«For å bli medlem må en ha bachelor eller mastergrad, med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning.»

Kravet om bachelor- eller mastergrad er entydig. Kravet om en viss mengde «bibliotekfag» er derimot åpen for tolkning. Riktignok har BFs vedtekter operert med et slikt krav siden 1999. Men ved siste landsmøte ble det redusert fra 120 til 60 studiepoeng. Og dermed kan det være større behov for en tydeligere tolkning.

I styrebehandlingen ble det trukket fram studier ved fem viktige bibliotekarutdanninger for oss:

  • Høgskolen i Oslo og Akershus:
    • Årsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (60 stp)
    • Nettstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (60 stp)
    • Bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap (180 stp)
    • Mastergrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 stp)
    • Mastergrad i «Bibliotek – styring og ledelse» (120 stp)
    • Mastergrad i «Digital Library Learning» (DILL) (120 stp)
  • UIT Norges arktiske universitet:
    • Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap (dokvit) (180 stp)
    • Mastergrad i dokumentasjonsvitenskap – studieretning dokumentteori (120 stp)
    • Mastergrad i dokumentasjonsvitenskap – studieretning dokumentforvaltning (120 stp)
  • Universitetet i Agder
    • Bachelorgrad i skolebibliotekkunnskap (180 stp)
    • Skolebibliotekkunnskap 1: Bred innføring (30 stp)
    • Skolebibliotekkunnskap 2: Barne- og ungdomslitteratur (30 stp)
    • Skolebibliotekkunnskap 3: Informasjonskompetanse og leseutvikling (15 stp) og Fordypningsoppgave (15stp)
  • Det Informationsvidenskabelige Akademi / Københavns Universitet
    • Bachelor i informationsvidenskab og kulturformidling (180 stp)
    • Det erhvervsrelaterede projektmodul (en påbygning på bachelorgraden som gir tittelen «Bibliotekar DB») (30 stp)
    • Kandidatgrad i informationsvidenskab og kulturformidling (Cand.scient.bibl.) (120 stp)
    • Mastergrad i Informationsforvaltning og Records Management (60 stp)
    • M.m.
  • Bibliotekshøgskolan i Borås
    • Bachelorgrad som bibliotekarie (180 stp)
    • Mastergrad i biblioteks- och informationsvetenskap – Digitala bibliotek och informationstjänster (120 stp)
    • M.m.

Denne listen over studier dannet grunnlag for følgende vedtak i forbundsstyret:

«Alle enkeltfag som inngår i studium og grader ved høgskoler og universitet nevnt på listen under, med unntak av Ex.phil og Ex. Fac., regnes som bibliotekfag i henhold til medlemskriteriene i vedtektenes § 2.1. Tilsvarende fag ved andre studiesteder vurderes individuelt.»

Dette er forbundsstyrets avklaring i denne omgang. Men de fattet i samme sak et tilleggsvedtak:

«Bibliotekarkompetansen er svært viktig på en rekke områder i samfunnet i årene framover. Samtidig settes samsvaret mellom bibliotekar-begrepene i utdanning og arbeidsliv under press. I lys av dette signaliserer forbundsstyret at en ny diskusjon om medlemskriteriene med tanke på behandling på landsmøtet i 2017 settes i gang.»

Forbundsstyret tar altså ikke noe standpunkt til eventuell endring av vedtektene, men de signaliserer behovet for en god diskusjon. Her er det nok mange faktorer som har spilt inn når forbundsstyrets melder dette. Kompetansediskusjonen etter Tøyen-utlysninga har åpenbart vært en av dem.