Profesjonskamp?

Oppslaget om BFs kritikk av Tøyen-utlysninga i Klassekampen onsdag 30. september.

Det var i begynnelsen av september at Kulturetaten i Oslo kommune la ut stillingsannonsen med tittelen «Nytt bibliotek på Tøyen kun for barn og unge! Vi trenger deg som kan inspirere og løfte!»

Teksten i annonse begynte slik: «Er du en litteraturformidler og en kløpper på digitale medier og sosiale plattformer? Er du DIY-oppfinner med skapertrang og bakgrunn fra industridesign og it? Er du kokk eller kunstner som håndterer alle slags musikkinstrumenter og sceneteknikk? Eller har du en annen kombinasjon av erfaring og utdannelse på tvers av dette? Deichman lager nå et aktivitetsrom for frie drømmer og utforskende læring som skal overgå alt du har sett.»

Annonsen lister opp spennende arbeidsoppgaver. Men én vesentlig ting mangler: Krav eller ønske om bibliotekarutdanning.

– Bibliotekarkompetanse er overhode ikke nevnt i stillingsutlysningen og det er dette vi reagerer på, sier BFs leder Margunn Haugland.

Blikk på bibliotekarutdanningen
I gårsdagens Klassekampen er det et stort oppslag om saken, med fokus på Margunn Hauglands kritikk. Men også andre viktige stemmer kommer til uttrykk. Biblioteksjefen i Bergen, Leikny Haga Indergaard, har bedt om bibliotekarutdannelse i alle stillingsutlysninger de siste fire årene, men har ikke ansatt en eneste fagutdannet bibliotekar i barneavdelingen.

– Det er veldig få bibliotekarer som søker på disse stillingene. Jeg tror ikke utadrettet virksomhet er like attraktivt som andre bibliotekoppgaver. Utdanningen bør kanskje endres litt, sier Indergaard til avisa.

Og nettopp bibliotekarutdanningen har kommet i fokus i debatten om Tøyen-utlysinga. I en felles uttalelse fra sjefene i «storbybibliotekene» i fjor, heter det blant annet at «Bibliotekutdanningen er ikke tilpasset framtidas behov» og «Det er vår klare anbefaling at bibliotekutdanningen må oppdateres.»

– Denne kritikken må tas på alvor. Den kommer fra biblioteksjefene i seks byer som samlet har ansvar for rundt 25 % av stillingene i norske folkebibliotek. Deres vurdering av bibliotekarutdanningen er derfor av betydning. Men utdanningene er i endring. Storbybibliotekene må derfor konkretisere kritikken sin og den må diskuteres i bibliotekmiljøet. Vi vil oppfordre biblioteksjefene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Bærum til å drøfte åpent hvilke endringer de gjerne ser i utdanning av bibliotekarer, sier Margunn Haugland.

BF-lederen synes det er synd om utdanningskritikk fremmes gjennom å usynliggjøre bibliotekarutdanningen i stillingsutlysninger.

– Er dette en profesjonskamp?

– Begrepet profesjonskamp brukes ofte negativt. Fra BFs side er dette kritikk av en stillingsutlysning som gjemmer bort en profesjon som utgjør ryggraden i gode bibliotek. Vi mener absolutt ikke at alle stillinger må lyses ut med krav om bibliotekarutdanning eller at alle stillinger skal besettes med bibliotekarer. Det må være en balanse mellom nødvendige kompetanser i et bibliotek, og dette håndteres godt av de fleste biblioteksjefer. Tøyen-utlysninga var imidlertid svært spesiell og gjorde det nødvendig for oss å si ifra, sier BF-lederen.

600 søkere
Da søknadsfristen gikk ut for de fem nye hele stillingene i den nye barne- og ungdomsfilialen på Tøyen, skal det ha kommet inn rundt 600 søkere. Hvor mange av disse som er kokker eller industridesignere vet vi ikke. Men at det er bibliotekarer blant dem er i hvert fall sikkert. Til Klassekampen bedyrer Deichman-sjef Kristin Danielsen at «det er mange bibliotekarutdannede som kan kvalifisere til stillingene».

– Vi håper virkelig at den nye Tøyen-filialen vil lykkes. Og vi håper at det vil være aktive og engasjerte bibliotekarer med blant de fem som til slutt får stillingene, avslutter BFs leder Margunn Haugland.