Biblioteket brenner

Av Kristina R. Johnsen

Det skal være observert åpen ild inne på et toalett på Tromsø bibliotek, meldte Troms politidistrikt 7. juli 2023.

Det er mye som kan gå galt i en offentlig storstue. Biblioteket er kunnskapsbank, møteplass, kulturarena, SFO for voksne, og hver dag, over hele landet, går det meste bra. Men det kan være dyrt å ikke være forberedt på det motsatte. Det er mye som kan gå galt. Brann, vold, flom – og ikke minst dataangrep. Hva gjør du når krisa rammer?

Det er 356 folkebibliotek med til sammen 641 avdelinger spredt ujevnt over landets indre fjordarmer, dype skoger, blankskurte holmer og vidåpne kyster. Mange steder der politiet er langt unna, må bibliotekarene være sin egen lille blålysetat. Dermed er det viktig å øve og trene på potensielle kriser.

Bibliotekaren har tatt praten med noen av dem som har brettet opp ermene når det brenner på do – bokstavelig talt.

Heldigvis gikk det bra på Tromsø bibliotek.

Brannen er slukket av personer på stedet. Det er ikke opplyst om personskade. Biblioteket trenger noe lufting. Politiet mistenker at brannen er påsatt.

Larvik bibliotek var ikke like heldige.

– Jeg tror ikke man kan ruste seg for alt, sier biblioteksjef i Larvik, Kari Moldvær.

Ildprøve

Da telefonen ringte, var Moldvær på helgetur i Oslo. Kollegaen i andre enden fortalte om røykutvikling. Det er sikkert bare ett eller annet som har løst ut brannalarmen, tenkte biblioteksjefen for seg selv. De hadde nettopp startet en oppgradering av underetasjen, der barneavdelingen befant seg. Det er sikkert bare noen bygningsarbeidere som har trigget alarmen med byggestøv. Neste telefon var klar tale: Brannen sprer seg. De har ikke kontroll.

Ikke før hun kastet seg i bilen og med egne øyne se flammene velte ut av Nansetgata 29, klarte hun å forstå omfanget av det som hadde skjedd. Som leder var hun fremdeles på vei til å jobbe seg inn i hyllene, kollegiet, rutinene etter et knapt år på jobb. Hun skulle nå bli satt på en skikkelig ildprøve – bokstavelig talt.

Det som møtte biblioteksjefen, beskriver hun som mildt sagt uggent. Røyken veltet ut fra taket, flammene rullet, det var svart november, været var dårlig. Brannmannskapet holdt på i timesvis, folk stimlet til.

Verst gikk det utover barneavdelinga. Bildebøker og store deler av samlinga for barn gikk tapt. Store deler av samlinga var enten røykskadet, brent eller oppbløtt i vann.

Kollegiet med bibliotekarer var på pletten lynraskt for å bidra der de kunne.

Takket være noen kalde hoder underveis og i etterkant, fikk de reddet det som kunne reddes.

– Folk reagerer veldig forskjellig. Noen blir løsningsorienterte og praktiske, andre blir overveldet. Det var mange følelser, men alle var praktiske på sin måte, forteller hun.

Tiden rett etterpå var tøff, det var mye å ta stilling til. De fikk opp et lite pop-up-bibliotek opp og gå i to uker før koronaen satte inn.

– Da stengte alt ned, og den ene krisa ble avløst av en annen krise. Det gjorde det veldig vanskelig, forteller hun.

– Men – man blir tøffere av å stå i noe sånt. Jeg står trygt i min rolle og tenker at når jeg klarte dette, så tåler jeg en støyt.

Samholdet mellom de rundt 18 ansatte har vært sterkt etterpå. Etter først å ha vært innom flere ad hoc-løsninger har biblioteket nå flyttet inn i et tomt kjøpesenter sentralt i Larvik.

– Nå synes jeg vi har kommet oss veldig på beina, og det er veldig fint å jobbe der. Alle kollegene er utrolig positivt innstilt og hiver seg utpå nye ting med liv og lyst, forteller hun.

Og besøket, det har økt med over 70 prosent siden de flyttet inn. Kanskje skyldes det faktumet om at de nå ligger enda mer sentralt, men biblioteksjefen tror det kan ligge noe mer bak.

– Jeg tror det satte en støkk i folk som fikk dem til å slå ring om biblioteket. At det ikke er noe man kan ta for gitt, og at biblioteket er ment for dem.

Krisa har lært dem mye som biblioteksjefen håper andre kan ta lærdom av.

Papirene må være i orden. Og som leder må du være proaktiv og aktivt søke opp alt du burde vite. Det blir ikke nødvendigvis servert på sølvfat.

– Jeg har skjønt at som ny leder må man i stor grad etterspørre alt man burde vite. Du kan ikke ta det for gitt at det er system for lederopplæring. Du må vite hva du ikke vet.

En mann på 29 år ble dømt for å ha tent på biblioteket. Bygningen ble totalskadet, og ifølge straffedommen er tapet beregnet til rundt 60 millioner kroner.

Til tross for at brannen var påsatt, fulgte det turbulens i kjølvannet av saken, der forsikringsselskapet gikk rettens vei. De mente erstatningen måtte avkortes på grunn av at søppeldunkene ikke sto forskriftsmessig plassert.

Men selv om alle rutiner er fulgt, så skjer ting likevel. Noen hadde tent på søppelbøtta. Hvordan sikrer man seg mot fri vilje? Mot folk?

– Man kan aldri sikre seg mot alt.

Data-angrepet

I vår tid ruller hverdagen på digitale hjul og systemer som får alle samfunnsområder til å gli. Fra vipps-betalinger til helsesjekk, utdannelse og kommunikasjon. Når systemene går ned, blir vi sårbare. Også på biblioteket. For selv om de fysiske samlingene står på plass i hyllene, blir vi rådville når det gjelder å finne fram og få tak dem. Et data-angrep er et uoversiktlig landskap, fylt av kompleksitet og usikkerhet. Angrepet er nesten abstrakt, men lammer dagligliv og håndfaste operasjoner.

British Library i London er et av de største bibliotekene i verden. Samlingene inneholder mer enn 170 millioner bøker, manuskripter, aviser, lydopptak, Et hackernettverk kalt Rhysida har ifølge The Guardian tatt på seg ansvaret for angrepet mot biblioteket i oktober 2023. Ifølge The New Yorker beskriver amerikanske myndigheter at dette er en gruppe som selger hackingtjenester.

De ansatte var forberedt på dataangrep. De hadde trent på hva de skulle gjøre. Likevel ble lammelsen total. Tre måneder med nedetid fulgte. Og ETHOS-databasen med 600.000 doktorgradsavhandlinger ble utilgjengelig, noe som lammet forskningsmiljøet og studenter knallhardt – og la hele utdanningsløp på is. Persondata for ansatte og brukere ble stjålet, og alt fra ansattkontrakter til passinformasjon ble forsøkt solgt.

Hackerne krevde løsepenger, noe biblioteket nektet å innfri. Nå stabler de systemene på føttene igjen i en operasjon som kan få en prislapp på 90 millioner kroner.

Også britiske forfattere ble gisler i cyberspace. Hackingen lammet også utbetalingene av Public Lending Rights (PBL), som gir forfatterne royalties for utlån av bøker, er låst.

Om det var Rhysida som sirklet seg inn på Indre Toten vites ikke.

9. januar 2021 ble Østre Toten kommune utsatt for et cyber-angrep, et såkalt løsepengevirus. I det hittil verste tilfellet av sitt slag i Norge noensinne ble omkring 240 systemer i kommunen ble låst, inkludert biblioteket. Noe så enkelt som å komme seg inn i medisinskapet på sykehjem og å låne ut en bok ble umulig. Angrepet eskalerte med at sensitive personopplysninger ble lagt ut på det mørke nettet.

Ordføreren mener de har tapt anslagsvis 35 millioner kroner. De fikk også en historisk bot på fire millioner kroner fra Datatilsynet – den største som er utstedt noensinne – for ikke å ha rutiner på plass for å håndtere angrepet. «Vi ser svært alvorlig på saken», skrev de i vedtaket. På den andre siden fikk Østre Toten 16 millioner kroner i skjønnsmidler fra staten for å bidra til oppryddingen.

Hva kan vi lære av Østre Toten?

NTNUs Norwegian Cyber Range har et pågående forskningsprosjekt om nettopp håndtering av slike hendelser.

I gruppa jobber forskerene Grethe Østby og Stewart James Kowalski. De har laget en rapporten Hendelseshåndtering ved cyber-angrepet mot Østre Toten kommune – Hva kan vi lære fra håndteringen? Rapporten er ment som et verktøy som alle landets kommuner kan bruke og lære av.

Flere titalls ansatte i Østre Toten er intervjuet i rapporten. I intervjuene kom det fram at:

«All tid gikk til krisehåndtering.»

 «Det er dette jeg har jobbet med det siste året. Veldig mange andre oppgaver har måtte vente.»

«Det snudde opp ned på hele arbeidshverdagen, vi måtte ta i bruk manuelle rutiner, og det var en stor jobb å sikre at brukere fikk den hjelpen de skulle ha.»

«Det var tilbake til blyant og papir.»

«Lange dager, kriseledelse og gjenopprettingsarbeid. Alle dokumenter var borte.»

«Vi mistet tilgang til kritisk informasjon for å kunne utføre saksbehandling.»

For å unngå lignende scenarioer kan det være lurt å:

•          Ha en gjennomarbeidet plan. Cyber-angrep krever egne planer – ikke som en bisetning til beredskap om strømbrudd eller ekom-feil.

•          Kriselederansvaret er like klart som i en «vanlig» hendelse, men de naturlige instansene for hjelp og støtte er ikke nødvendigvis de samme.

•          Man må ha et  IKT-hendelseshåndterings- og gjenopprettingsteam tilgjengelig enten innad i kommunen eller gjennom kontrakt med et selskap.

•          Man må ha en planfor handtering av sensitive personopplysninger på avveie.

•          Intern kommunikasjon om prioritering og oppfølging av uløste situasjoner er svært krevende. Over tid kan krisestyringslinjen bryte sammen, og man trenger da en god plan for hvordan man skal handtere dette.

•          Øv på cyber-angrep på lik linje med brann og andre kriser.

•          Krysskoordinering fra lokale og statlige myndigheter kan skape forvirring og usikkerhet. Det må under dagens regime planlegges for å kunne håndtere begge deler.

•          En nylig studie foreslår også å kombinere denne type sosio-teknisk håndtering med National Institute of Standards and Technology (NIST) sitt rammeverk for hendelseshåndtering.

Der ingen ville se, at så mye kunne skje

Biblioteket er ei offentlig storstue, åpen for alle. Det betyr at bliotekansatte må håndtere alle typer mennesker i forskjellige livssituasjoner, inkludert psykisk syke og rusmisbrukere, barn, ungdomsgrupper – og alt imellom. Noen ganger oppstår det episoder, som i Svelgen i Bremanger. Der ble to personer skadet etter at en ung kvinne gikk til angrep på flere personer i biblioteket. Flere fulgte etter og prøvde å stoppe henne, før politiet kom.

Masteroppgaven fra Høgskolen i Oslo og Akershus Der ingen ville se, at så mye kunne skje, fra 2017, undersøker hvordan hverdagen for de ansatte i bibliotekene i landet arter seg når det kommer til vold og trusler.

I undersøkelsen deltok 540 kvinnelige og 75 mannlige bibliotekansatte. Der kommer det fram at:

• Flere i de store bibliotekene har opplevd vold og trusler enn i de små med to eller færre ansatte.
• 84 prosent har opplevd aggressive brukere.
• To tredjedeler har opplevd hærverk.
• 96 prosent av uroen skjer ansikt til ansikt med brukerne over disk.
• De vanligste truslene er seksuell trakassering, trusler om politianmeldelser, usømmelig språkbruk og utskjellinger, fordi bruker mener den ansatte ikke duger i jobben og derfor burde få sparken.
• 6 prosent er utsatt for fysisk vold i arbeidstiden.
• Tekniske problemer ved PC på biblioteket er den vanligste kilden til stress og sinne hos brukerne.

Snakk om det

Der ingen ville se trekker fram flere momenter som kan bidra til forebygging og å trygge de ansatte på bibliotekene:

• Ikke la spisse gjenstander, som for eksempel sakser, stå fremme og være tilgjengelig.
• Det er viktig å være flere sammen når en hendelse oppstår, og som hovedregel bør man alltid være minst to.

Rapporten «Vold og trusler om vold i offentlig sektor» av Inger Marie Hagen tar for seg hvilke tiltak og virkemidler det kan være fornuftig å benytte seg av for å redusere forekomsten av vold og trusler.

• Det er viktig med kompetanse, opplæring og kollegastøtte.
• Det er nødvendig med jevnlige møter slik at de ansatte kan snakke sammen og utveksle erfaring når det kommer til vanskelige situasjoner. Dette er også et viktig hjelpemiddel for ledelsen, som på den måten får innblikk i de ansattes hverdag og hvilke konfliktsituasjoner som kan oppstå.
• Det viktigste er å kunne stole på at de andre medarbeiderne stiller opp både under og etter en episode.
• I tillegg må arbeidsplassen ha god åpenhet, som kan bidra til at ansatte føler seg tryggere på jobb.

Sikkerhetsansvarlige på bibliotek i USA mener sikkerhet innebærer blant annet planlegging, beskyttelse, holdninger og opplæring av ansatte samt at bibliotekene bør ha alarmknapper eller overvåkningskameraer.

Flom og naturkatastrofer

Ekstremværet Hans brakte med seg flom, jordskred og oversvømmelser, da det slo inn over Østlandet i august i fjor. 14 ras rev med seg veier og hus. 200 mennesker ble isolert i Nesbyen. I fjor hørte innbyggerne i Nesbyen en dyp rumling fra fjellet, som fylte dalen rundt den lille bygda. Fulgt av høye drønn. Så ble Nesbyen stående under vann – lenge. I Ål ble mer enn 100 personer evakuert fra boligene sine, og noen måtte søke tilflukt i kulturhus og bibliotek.

Nesbyen bibliotek gikk klar av vannmassene, men har måttet iverksette tiltak tidligere.

– Da var vi plassert i kjelleren et annet sted i sentrum, med flere tilfeller der vannet piplet inn gjennom tak og vegger, forteller Linda Sofie Øye, biblioteksjef i Nesbyen.

De har vært proaktive og flyttet inn i nye lokaler i 2021, litt lenger opp i sentrum.

Biblioteksjefen forteller at befolkninga nå har blitt over gjennomsnittet opptatt av beredskap. I vinter hadde de et arrangement på biblioteket med Egil Aslak Hagerup, forfatteren av boka I tilfelle dommedag. I etterkant av dette møtet ble den uformelle gruppa Samberging Nesbyen startet opp.

– Der hjelper vi hverandre med planlegging av uforutsette og uheldige hendelser lokalt og ikke minst ute i verden, sier Øye.

Gruppa stiller spørsmål og deler informasjon. Hva gjør man om strømmen blir borte en time, en uke eller en måned? Hva bør man ha i bilen når man er ute og kjører vinterstid? Hvordan lager man sin egen mat, såpe og medisin? Hva slags vannrensesystem eller sikringsradio er det lurt å investere i? Kanskje finnes det noen med spennende dyrkingskompetanse? Eller kanskje kan vi få info om Heimevernet i vårt område?

– Kanskje handler det mest om å få en oversikt over hvilke ressurser som finnes i lokalsamfunnet av dem som kan dyrke mat, lage strøm, har kompetanse på helse, som kan lage verktøy og så videre, forteller Øye.

Gruppa har planer om å ta kontakt med aktører som kan dele kunnskap om solcellepanel og produkter for å rense vann.

Fra kommunens side jobbes det for å sikre Nesbyen med en voll.

– En flomvoll skal sikre oss dersom og når den virkelige store flommen kommer, sier Øye.

I tillegg har kommunen overvåkningskamera som forebyggende tiltak for andre trusler.

Som biblioteket i Nesbyen gjør, kan det være lurt å skape et knutepunkt der også lokalbefolkninga kan møtes og dele kunnskap for å kunne stå sammen og hjelpe hverandre i en unntakstilstand.

Enten det gjelder data-angrep, brann, flom, strømbrudd, vold eller trusler kan vi kanskje ta lærdom av bibliotekene og kommunene som har stått i kriser. Selv om det meste går bra, kan det koste dyrt å ikke være forberedt på det motsatte.