Går av som leder

Bibliotekarforbundets landsmøte står for døren, og forbundsleder Veronicha Angell Bergli skal i dag åpne møtet som hun fredag skal takkes av fra som leder. Bergli går av som forbundsleder etter tre år som valgt leder og et år som konstituert forbundsleder. Sammenlagt har hun tre perioder bak seg i forbundsstyret.  

Energisk og inkluderende lederskap

Miriam Bakkeli har sittet sammen med Veronicha i forbundsstyret gjennom to perioder, og har positive skussmål å gi den avtroppende forbundslederen. Hun legger ikke skjul på at forbundsstyret har måttet behandle og ta stilling til et mangfold av saker, og at hun alltid har følt seg trygg med Bergli som leder. – Hun har en helt egen evne til å lande på begge beina, selv om det stormer! Og så er hun et organisasjonsmenneske til fingerspissene, det merker man fort på henne. Og du skal ikke være lenge rundt Veronicha før du forstår hvorfor det alltid er latter rundt henne. Men hun er også veldig omsorgsfull og gir rom for folk rundt seg, sier Miriam Bakkeli i forbundsstyret.

Ved siden av Miriam sitter Kathrin Kvilstad, som også gir seg i forbundsstyret etter lang tids innsats. Hun nikker bekreftende til Bakkelis utsagn, og tilføyer følgende: – Jeg opplever at Veronicha er god på å tilrettelegge, som leder er hun veldig inkluderende.

–Vi kommer ut av en periode med ekstremt høy aktivitet, til tross for pandemi, det er nok mye takket være Veronichas evne til å holde alle ballene i luften på en gang, sier Elisabeth Reinertsen. Reinertsen stiller nå som nestleder til forbundsstyret etter en periode som fast styremedlem og før det som vara.

Bratt start

Veronicha, du gikk på som konstituert leder i januar 2020, var du forberedt?

Hun tenker seg om, og ler høyt, som hun alltid gjør. – Både ja og nei. Forberedt på den måten at jeg kjente forbundet godt både politisk og organisatorisk. Men samtidig hadde jeg aldri hatt noe frikjøp i mitt virke som nestleder, jeg hadde ikke erfaringen fra alle de foraene som vi møter i, sier Bergli selv.

Bergli tok over ledervervet i januar 2020. Knappe to måneder etter stengte verden ned, Norge inkludert, og koronaviruset var en realitet som ingen kunne la være å forholde seg til. – Det ble utrolig mye armer og bein! Fordelen med det, var at det var en unntakssituasjon for alle. Ingen hadde holdt på med det, det var ikke unikt for oss i Bibliotekarforbundet, og erfarne folk i omlandet måtte forholde seg til dette, sier Bergli. Hun forteller at Bibliotekarforbundet kjente på at det var en ulempe å ikke ha noe direktorat som kunne lage retningslinjer for sektoren. Retningslinjene måtte forbundet selv stå for. – Det er jeg stolt av. Jeg er stolt av det vi fikk til da, da fikk vi fikk laget retningslinjer sammen med NBF og med de ansatte. Og etter hvert begynte dette å nå frem, og bibliotekene fikk en ny betydning, og ble satt i et nytt lys.

To personer begge ikledt sort tøy bak et hvitt bord. Foto.
Margunn Haugland og Veronicha Angell Bergli ble valgt til hhv leder og nestleder av Bibliotekarforbundet under landsmøtet i 2014. Foto: Erling Bergan

Mangfoldig merittliste

De siste tre årene har det skjedd mye, for om verden ble snudd på hodet da koronaviruset gjorde sin entre, så ble det ikke mindre å gjøre. Litt etter litt stabiliserte virus-situasjonen seg, men underveis holdt aktiviteten seg høy både blant bibliotekarene og i Bibliotekarforbundet. Bergli gikk på jobb, og på spørsmål om hva hun vil trekke frem som særskilt viktig i hennes periode som leder, er det et par ting som hun har lyst til å trekke frem.

Avgjørelsen om å ta konflikten om arbeidstidsavtaler ved Deichman og Oslo kommune til arbeidsretten, og med alt som det krevde, er en av sakene som har hatt stor betydning mens Bergli har stått ved roret. – Det står jeg hundre prosent for, uavhengig av hvor saken står i dag, sier Bergli.  – Vi er et lite forbund, men det betyr ikke at vi ikke skal bli tatt på alvor. Vi representerer de ansatte, og folk skal bli tatt på alvor. Hvis folk skal ha tilgjengelige tilbud og åpne bibliotek, så må vi ivareta ansatte. Og det betyr ikke at vi er et nei-forbund, men vi må bli tatt på alvor som tillitsvalgte, og har et partsforhold, der skal vi ha en plass.

Da Bergli tiltrådte som leder, var Bibliotekarforbundet fortsatt nykommere i hovedsammenslutningen Unio, og hun så det som sin oppgave å gjøre Unio kjent med Bibliotekarforbundet. – Jeg har prøvd å balansere det å kjenne sin plass, og det å ta sin plass. Være lydhør, men det har vært viktig å formidle det som er viktig for oss.

Det har skjedd mye på kort tid, og blant noen kan Bergli nevne korona og bibliotekenes betydning da resten av landet stengte ned og mange bibliotek fikk holde åpent. Senest i høst fikk dette betydning for Bibliotekarforbundets innspill til høringen til Totalberedskapskommisjonens NOU. Ytringsfrihetskommisjonens NOU kan også nevnes her. – Det å representere profesjonsblikket og Bibliotekarforbundet inn i dette i Unio-sammenheng har hatt en betydning.

For Bergli er det viktig å fordele æren for alt som har blitt gjort i perioden, og hun legger ingenting bak seg uten å skryte hemningsløst av alle rundt seg. – Jeg er stolt av forbundsstyret og de ansatte inn i dette. Det er ikke noe one-man-show dette her. Vi hadde ikke fått til noe av det vi har fått til hadde det ikke vært for dedikerte tillitsvalgte i organisasjonen.

Hvor går veien videre?

Bergli gir seg ikke som bibliotekar, og skal nå videre til jobben som biblioteksjef i Vadsø kommune. Nå tar hun en pause fra tillitsvalgtrollen, men det betyr det ikke at hun vil slutte å engasjere seg i forbundet. – Jeg håper at jeg kan engasjere meg lokalt og regionalt, jeg vil jobbe med å sette biblioteket på dagsorden, og vise i ord og handling hvordan biblioteket er relevant. Vi har et stort og omfattende samfunnsoppdrag. Det som skjer i verden har ikke gjort oss mindre viktig, sier Bergli. 

Siden det ble kjent at Bergli ikke ville ta gjenvalg har hun ikke lagt skjul på at det nå handler om at hun akkurat nå ønsker å tilbringe mer tid sammen med familien i Vadsø, der har hun samboer og sin to og et halvt år gamle sønn. – Jeg gir meg ikke fordi jeg er lei! Jeg skal jobbe i bibliotek, det er jo det jeg brenner for, og når jeg regner på det har jeg jo sikkert mer enn tretti år igjen i arbeidslivet, så Bibliotekarforbundet kommer nok til å se mer av meg!