Krav om bibliotekarkompetanse står

Med innføringen av et EU-direktiv om forholdsmessighetsprøving av yrkeskvalifikasjonskrav har det vært en åpen høringsrunde i Kunnskapsdepartementet. Nye regler endrer ikke dagens biblioteklov, mener Norsk Bibliotekforening og Bibliotekarforbundet. Et høringssvar fra Nasjonalbiblioteket har ført til unødvendig uro i bibliotekmiljøet.

Komplisert ordbruk – ikke så komplisert i praksis

I Norge er vi forpliktet til å innføre en rekke EU-direktiver i norske lover og forskrifter, og denne gangen handler det om et direktiv som «fastsetter regler for hvordan en forholdsmessighetsvurdering skal gjennomføres av myndighetene før de innfører nye eller endrer eksisterende regler om regulering av yrker». Ordet forholdsmessighetsprøving betyr at man må å gjøre en dokumentert vurdering om det å regulere yrket er den beste løsningen for å oppnå ønsket effekt.  

Hvorfor snakker vi om dette? Jo, bibliotekaryrket har ikke en vernet tittel, men akkurat i folkebibliotek er det gjort en lovregulering i forhold til kompetansekravet til biblioteksjef i kommunen, jf. § 5 i Lov om folkebibliotek. Når det gjelder høringen om forholdsmessighetsvurdering, så er det nettopp denne vurderingen som har skapt uro i bibliotekmiljøet. I sitt innspill til Kunnskapsdepartementets høring har Nasjonalbiblioteket nærmest gjennomført en forholdsmessighetsvurdering, noe som har skapt reaksjoner blant medlemmer og tilhørere i bibliotek-Norge. I sin konkusjon har Nasjonalbiblioteket tatt til orde for at en implementering av forholdsmessighetsdirektivet nettopp må føre til at bestemmelsene om at §5 og §7 i folkebibliotekloven må fjernes, altså hevder de at kompetansekravet i folkebibliotekloven faller bort.

Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Veronicha Angell Bergli har også reagert på Nasjonalbibliotekets tolkning av regelverket: – Slik jeg leser høringen og forstår direktivet, skal en såkalt forholdsmessighetsvurdering av nødvendigheten av et kvalifikasjonskrav til en stillingstype kunne ta utgangspunkt i både et behov for kvalitet i tjenesteleveransen, samt sikre sosialpolitiske og kulturpolitiske mål. Med det som bakteppe forstår jeg ikke konklusjonen til Nasjonalbiblioteket. Og jeg er for å være helt ærlig ganske overrasket over den politiske konklusjonen de trekker i høringssvaret sitt.

Bergli får støtte av Vidar Lund i Norsk Bibliotekforening, og sammen har de to organisasjonene over lang tid vært opptatt av å sikre god og riktig kompetanse i bibliotekene.  

Bibliotekarkompetanse er viktigere enn noen gang

Krav til bibliotekarkompetanse lovfestet gjennom folkebibliotekloven, og ved revideringen av loven for ti år siden hadde kompetansekravet bred støtte i bibliotekmiljøet. At biblioteksjefen trenger bibliotekarkompetanse, det er leder i Norsk Bibliotekforening Vidar Lund helt klar på. – Nettopp fordi det er så mange små kommuner i Norge, og fordi biblioteket er et kommunalt ansvar, så er det ekstra viktig at den som driver biblioteket har fagutdanning. Det moderne folkebiblioteket er såpass allsidig og variert, og biblioteket driver både med formidling og innkjøp, med digihjelp, informasjon og service. Allsidigheten gjør at det er viktig å ha fagutdanningen i bunn, sier Lund.

Lund viser til små kommuner der hvor mange er alene på jobb, eller må klare seg med svært begrensede ansattressurser. Både Norsk Bibliotekforening og Bibliotekarforbundet er opptatt av å fremheve betydningen av kompetansen til bibliotekarene i en verden som stadig endrer seg. –Bibliotekene er et av de svært få gjenværende offentlige tilbudene som er åpent for alle, tilgengelig i alle kommuner og gratis. Det er helt klart at det må bygge på fagkompetanse, sier Lund. –Så er det klart man må finne løsninger der det ikke kommer fagutdannede søkere, slik det er for andre yrker som krever fagutdanning. Lærer, for eksempel. Man foreslår ikke å fjerne kravet om lærerutdanning av den grunn, avslutter han.

For knapt en måned siden leverte NBF og Bibliotekarforbundet sammen innspill om bibliotekenes betydning i beredskapen. Her er også bibliotekarkompetansen fremhevet som en kritisk del av infrastrukturen i en tid som er preget av feil- og desinformasjon.

Bergli trekker frem bibliotekarkompetansen som essensiell, og mener at flere skal være stolte over det de kan tilby som bibliotekarer. ­– At bibliotekarkompetanse er viktig i biblioteket for å sikre helheten i tilbudet som skal leveres mener jeg er selvklart. Og behovet for den kompetansen har ikke blitt noe mindre sett i lys av kompleksiteten i formålsparagrafen, men også i et beredskapsperspektiv.

Bibliotekarforbundets høringsinnspill kan leses i sin helhet her. Norsk Bibliotekforening gir sin fulle støtte til BFs innspill, og har i tillegg sendt inn egne kommentarer til høringen, de leser du her.