Pepper-roboten: En fremtidig bibliotekassistent?

Av Aud Gjersdal

I nabobygget til NTNU biblioteket Gjøvik ligger to av forskningsgruppene til Institutt for datateknologi og informatikk. Her anvender forskerne kunnskap fra informatikk til å forbedre eller automatisere oppgaver på andre arbeidsområder. De har også laboratorier. I Educational Technology Laboratory under Intelligent Systems and Analytics Research Group har de tre typer menneskeliknende roboter, og snart kommer to til. Her tok en slik robot i år sine første skritt mot biblioteket.

Robot som assistent

Fra dette miljøet dukket det i sommer opp en masteroppgave i bibliotekets institusjonelle arkiv: Pepper as an assistant in the library: Identifying books using machine learning[1], skrevet av Claire Trinquet. Hun undersøkte muligheten av å bruke roboten Pepper som assistent i biblioteket. Pepper kan samtale, bevege seg og gjøre ting.
– Mange oppgaver som bibliotekarene utfører kan automatiseres, og bruk av roboter kan gjøre livet enklere for bibliotekarer, skriver Trinquet. Hun tenker seg at en bruker kommer inn i biblioteket og ønsker å vite hvor en bok med en bestemt tittel er plassert på hyllen. Da kan brukeren spørre Pepper, som beveger seg til rett hylle og peker på den.

Et første forsøk

Veileder for oppgaven og leder for labben, Deepti Mishra, forteller at de har forskere som jobber med talegjenkjenning, objektdeteksjon og navigering av roboter. Dette er kunnskap som må kombineres for å gjøre roboten brukbar i biblioteket.
– Pepper blir levert med innebygd funksjonalitet, men denne må raffineres ved hjelp av programmering og kunstig intelligensteknikker, sier hun.

Masterprosjektet fokuserte på to oppgaver: å få roboten til å skjelne mellom hver enkelt bok i en stabel, og lese tittelen på ryggen til hver enkelt bok.  Mishra forteller at mange biblioteksroboter har innebygd RFID-leser. Da kan roboten identifisere bøker som har RFID-brikke. Ingen av robotene i labben hadde dette, og de ville derfor prøve ut to andre teknikker: Den ene heter «objektdeteksjon» og dreier seg om å kunne identifisere objekter på bilder eller video. Den andre er bruk av optisk tegngjenkjenning (OCR) for å identifisere tittelen og annen informasjon skrevet på boken.

– Roboten bruker maskinlæring for å gjøre disse to oppgavene, sier hun, og forteller at roboten fint klarte å telle og identifisere bøker. Lesingen av titlene ved hjelp av OCR-algoritmer fungerte avhengig av tykkelsen på boken, og kontrasten mellom skrift og bakgrunn. Her må de kanskje prøve ut andre algoritmer.

Mer arbeid gjenstår

Det er flere ingredienser som må på plass før Pepper kan bli en funksjonell bibliotekassistent.
– Hvordan kan vi få den til å gå til rett sted på hylla og gjenkjenne boken der? Det krever mer arbeid med Peppers navigeringssystem, sier hun, og påpeker at roboten har sine begrensninger. Den kan guide brukeren til boken, men hendene er ikke avanserte nok til å gripe boken og gi den til brukeren. Men den har også fordeler. Når den samtaler med brukeren, kan den transkribere talen til skrift på skjermen den har på brystkassen.
– Dette kan være nyttig for de som ikke har norsk som morsmål, sier hun.

Jeg ser store muligheter ved at folk fra teknologimiljøene arbeider sammen med bibliotekansatte

Deepti Mishra

Fremtiden

– Hva tenker du om fremtiden til slike roboter i bibliotek?
–  Som på andre områder er det et stort potensial for slike roboter. Jeg tror de kan være til stor hjelp i bibliotek, i fremtiden. Denne teknologien kan så langt støtte arbeidet, men ikke erstatte menneskene. Jeg ser store muligheter ved at folk fra teknologimiljøene arbeider sammen med bibliotekansatte, sier hun.
– Behovet bør komme fra biblioteket. Vi trenger bedre mekanismer for slikt samarbeid, sier Mishra.  
– Kan du forestille deg en fremtid uten disse robotene i biblioteket?
– Nei, de kommer før eller siden. Men spørsmålet er i hvilken grad og med hvilken kapasitet de vil være til stede.

– Kanskje ikke nødvendigvis en Pepper

NTNU-biblioteket er klar

– Vi som fagbibliotek bør alltid være grunnleggende positiv til å ta i bruk ny teknologi for å utvikle bibliotekene videre, sier bibliotekdirektør ved NTNU-biblioteket, Sigurd Eriksson. Han tenker at den må prøves ut for deretter å justere kursen ut fra erfaringene.
– Det grunnleggende er at den bidrar til å løse oppgavene i et bibliotek og gir bedre tjenester til brukerne, sier han, og understreker at utviklingen går raskt.
– Det er en stor investering og den kan veldig fort bli utdatert så vi blir sittende med gammel teknologi. Det har vi ikke budsjett til, sier han, og poengterer at bibliotekene må ha en strategisk tilnærming til hvordan kunstig intelligens påvirker tjenestene vi leverer til brukerne. Han mener at vi blant annet må finne ut hvordan bibliotekene skal forholde seg til ChatGPT.
– Har NTNU-biblioteket en nasjonal rolle innenfor teknologiutvikling?
– Vi er store og har kapasiteter, så vi har et spesielt nasjonalt ansvar innenfor vårt område, sier han, og påpeker at de er nært knyttet til fagmiljøer der utvikling av teknologi skjer.
– Det er en kjempefordel som vi kan benytte for å utvikle bedre tjenester. NTNU er, med ulik profil, til stede i tre byer. Vi har allerede tett og godt samarbeid med fagmiljøene ved NTNU Ålesund om å innføre en chatbot-tjeneste ved biblioteket.  

Det er ikke noe som skal erstatte ansatte

Sigurd Eriksson, bibliotekdirektør NTNU-biblioteket

Mange spørsmål

– Er brukerne klare for slike roboter?
– Det må vi la brukerne svare på. Vi må prøve det ut, og se om det vurderes som positivt av dem. Vi skal ha sterk brukerinvolvering i utviklingen av tjenestene, sier han.
– Og de ansatte?
– Ansatte er nøkkelen til å gjøre robotene gode i oppgaveutførelsen. Så er det noen oppgaver de kan ta over, men det frigjør jo tid bibliotekarer kan bruke på mer komplekse oppgaver. Dette må jo skje i tett medvirkning fra medarbeidere. Det er ikke noe som skal erstatte ansatte, sier han, og føyer til at det offentlige i tiden fremover kommer til å få færre ressurser til å utføre oppgavene. Da vil bruk av teknologi være positivt.   
– Hvordan skal nødvendig kompetanse tilføres biblioteket?
– Ved å ha prosjekter, sier han og utdyper med at ansatte som for eksempel deltar i utviklingen av UB sin chatbot får kompetanseheving på dette området.
– Akkurat det samme vil skje i forhold til roboter, sier han.
– Hva med kostnadene til innkjøp og drift av roboter?
– Da må vi ta av egne midler. Det er veldig lite frie utviklingsmidler. Det er trange rammer og det skjerper kravene til at det gir en verdi som gjør at vi kan prioritere det, sier han.

Fremtidens bibliotek har roboter, men det er ikke noe som skal erstatte ansatte, sier Sigurd Eriksson, bibliotekdirektør NTNU-biblioteket

Foto: NTNU

Fremtidens bibliotek har roboter

– Hvis det viser seg å være en suksess å bruke roboter, så kommer de til være der i fremtiden. Det er kanskje ikke nødvendigvis en Pepper, men kanskje andre ting. Robotteknologi er mye, sier han. Eriksson har stor tro på Trondheim kommune sitt SmartLib-prosjekt.
– Det er press på å bruke arealene mest mulig effektivt og dette prosjektet går blant annet ut på hvordan roboter og kunstig intelligens kan optimalisere logistikken. Dette ser jeg i hvert fall for meg kommer til å være i fremtiden.

[1] https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/3079167