Skolebibliotek i ny opplæringslov
BF deltok torsdag på den åpne høringen i Stortingets Utdannings- og forskningskomite om ny opplæringslov. Nestleder Glenn Bjerknes og skolebibliotekar Siv Christine Bjørang Jørstad (bildet) fra Valle Hovin vgs representerte BF, og sa blant annet at skolebiblioteket er et spesialbibliotek som bør ligge på skolen og vektla behovet for utdannet personale.
Hva står det om skolebibliotek i loven?
Forslaget til ny opplæringslov bygger på NOU 2019:23 Ny opplæringslov. Det er et omfattende arbeid som er gjort, og selve lovforslaget er på 715 sider. Det ble levert inn over 700 innspill til høring. Skolebibliotek er behandlet i kapittel 38.4 og det er to hovedpunkter som er diskutert. Om en skal beholde begrepet skolebibliotek i loververket og om det skal innføres et kompetansekrav for ansatte i skolebibliotek.
Med opplæringsloven av 1998 forsvant kravet om at skolebibliotek i grunnskolen skulle være lokalisert på skolen. Forslaget fra opplæringslovutvalget om å fjerne betegnelsen skolebibliotek ville høyst sannsynlig ført til dårligere bibliotektilbud på mange skoler. Begrunnelsen fra utvalget om å bruke ordet bibliotek i stedet for skolebibliotek er den store variasjonen en har på skolene, når det gjelder både størrelse, antall trinn og beliggenhet.
Departementets forslag er heldigvis å beholde betegnelsen skolebibliotek, noe BF mener er viktig fordi skolebibliotek er et spesialbibliotek som ikke kan erstattes av noen hyller med bøker eller besøk på det lokale folkebiblioteket.
Departementet skriver: «Ved å beholde betegnelsen skolebibliotek i loven vil departementet sende et signal om at det er mest ønskelig med et bibliotek nær elevene.» Dette er i tråd med Hurdalsplattformen der det står at regjeringen vil «sikre at alle elevar har tilgang til skulebibliotek».
Bibliotekarforbundet mener
BF og flere høringsinstanser fremmet ønske om kompetansekrav for ansatte i skolebibliotek. Dette forslaget fikk dessverre ikke støtte, og departementet skriver: «Departementet meiner uansett at det ikkje er nødvendig med ei slik detaljstyring og foreslår derfor ikkje å fastsetje kompetansekrav til skolebibliotekarar.» Dette er BF ikke enig i, og de skolene som er så heldige å ha kompetent personale viser hva som er mulig å få til når skolebiblioteket prioriteres.
I høringen poengterte BF at skolebibliotek er et spesialbibliotek på lik linje med et universitetsbibliotek, og er spesialisert og tilrettelagt for skolens behov. Hver tiende grunnskole mangler et skolebibliotek, og det er store forskjeller fra skole til skole. Vi er bekymret for den pågående trenden der kommunene nedprioriterer skolebibliotekene og stillingene som hører til.
Siv Christine Bjørang Jørstad pekte spesielt på at mangelen på kompetansekrav til ansatte i skolebibliotek, slik vi har i dag, fører til uholdbare forskjeller i skolen. I Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023 kan vi lese at andelen fagutdannede bibliotekarer i videregående skole falt fra rundt 50 prosent i 2013 til i underkant av en femtedel i 2018. «Tidligere Forskrift for grunnskolen av 1989 gir en utfyllende beskrivelse av skolebibliotekarens rolle, funksjon og kompetanse. Jeg anbefaler komiteen å lese denne forskriften», sa Bjørang Jørstad, og la til at dagens ordninger gjør det vanskelig for skolebibliotekarer å få støtte til videreutdanning fra egen arbeidsplass.
Les hele høringsnotatet fra Bibliotekarforbundet.
Tidligere saker om ny opplæringslov
BFs høringssvar om ny opplæringslov (2021)
