– Dropp leselyst-begrepet

Leselyst schmeselyst. Vi må snu litt på flisa, mener forsker på barn og unges lesevaner.

Tekst: Kristina R. Johnsen

I Norge leser vi færre bøker enn før, og mange leser ingen. Det uroer regjeringa, som satser stort for å få snudd den negative trenden.

– Lesingen har jo vært spådd en sakte død lenge, men heldigvis viser det seg at vi – sånn i gjennomsnitt – fortsatt leser og finner verdien i å lese. Det er bra. For vi vet at lesing er viktig for læring, for språkutvikling og gode opplevelser. Jeg tenker at alle fortjener å oppleve verdien av å forsvinne inn i en god bok, bli oppslukt av en spennende fortelling eller lære om et spennende tema gjennom en god sakprosabok, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til Bibliotekaren.

Ipsos leserundersøkelse for barn og unge viste at 32 prosent av gutter mellom 16 og 19 år ikke leste ei eneste bok i 2021. Eldre barn leser mindre enn yngre, og gutter mindre enn jenter. Samtidig leser foreldre mindre for barna sine enn før.

Trettebergstuen leder nå arbeidet med å sy sammen en ny leselyst-strategi for å snu dette.

– Det er mye som konkurrerer om oppmerksomheten vår i dag. Og det er spesielt de unge som faller fra. Eller riktigere sagt: Som sjeldnere kommer seg over dørstokken for verdien og gleden av å lese. Der er vi i regjeringen opptatt av å gi et løft for leselyst, blant annet gjennom en ny leselyststrategi, sier Trettebergstuen.

Gira på tema

Læreren leser høyt i klasserommet, og det blir stort engasjement om ei bok fra andre verdenskrig. En av elevene, som har forklart ettertrykkelig at han ikke er interessert i å lese, blir voldsomt engasjert og spør mange spørsmål. Han kan nærmest ikke få vite nok og vil gjerne ha flere bøker om temaet.

Monica Gundersen Mitchell, førsteamanuensis i lesevitenskap ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, drar fram ovenstående eksempel fra sitt feltarbeid med barn og unge.

– Å ha lyst til å lese, er ofte knyttet til tema, og leselyst er noe som oppstår spontant, sier Mitchell til Bibliotekaren.

Sammen med to kollegaer har Mitchell nylig etablert en liten forskergruppe på Lesesenteretsom retter seg inn mot skolebiblioteket. Med tittelen Aktivt skolebibliotek – Engasjerende leseopplæring har forskergruppen som mål å utvikle kunnskap om hvordan skolebiblioteket kan bli en integrert del av skolens arbeid med en engasjerende leseopplæring.

Hun mener leselyst er et begrep som er litt misvisende. Hun mener det handler om å bygge kultur for lesing. Det handler om formidleren, leseren, kulturen, miljøet, biblioteket, rektor og skoleeieren.

– For meg handler det om at vi har hatt et litt ukritisk forhold til begrepet leselyst. Vi strør om oss med det, fordi det klinger godt og ingen er uenige. Det er imidlertid et begrep som er rettet mot individet, men der må vi tenke litt større, sier Gundersen Mitchell.

Hun beskriver at mange barn og unge ikke identifiserer seg som lesere, og uttrykker at det ikke er noe de vil drive med. Men mange av dem liker likevel veldig godt å bli lest for, liker opplevelsen, har kloke tanker, og har emner og tema de er interessert i.

– Fanges denne gutten fra eksempelet opp, og får flere bøker som omhandler det samme, så lager vi etter hvert kultur for lesing. Møtet med teksten der og da er det viktige. Så kan leselyst være en bieffekt. Leselyst er ikke noe man kan sitte og vente på. Hvis vi hadde hatt en fast struktur som fanger interessen til barn, kunne vi derimot utviklet kultur for lesing, forklarer hun.

Det er især skolebibliotekene som kan være nøkkelen.

Men med en opplæringslov som kun tilsier at skolen skal ha tilgang til bibliotek, havner skolebiblioteket ofte under sparekniven.

– Det handler om å ha strukturer for å fange opp interesser som oppstår. Mange skoler har verken skolebibliotek eller bibliotekar, og forskjellene er utrolig store også innad i kommunene, understreker Gundersen Mitchell.

Hun trekker fram Gamlebyen skole i Oslo som et eksempel til etterfølgelse. Skolebiblioteket deres ble kåret til årets bibliotek i 2022.

– Gamlebyen skole er lik kultur for lesing. Der har skolebibliotekaren 100 prosent stilling, og det er aldri et spørsmål om å kutte ned. Det er en selvsagt og integrert del av opplæringen. Skolebibliotekaren bruker mye tid på å bli kjent med elevene for å finne ut av hva de liker å lese. De dyrker gleden av å lese, forklarer Gundersen Mitchell.

– Hva forventer du fra regjeringens nye leselyststrategi?

– Jeg håper det blir en kultur for lesing-strategi som signaliserer langsiktighet og helhetlig tenkning og som strekker seg helt fra helsestasjonen til siste år på videregående. Og så håper jeg at strategien vier stor plass til skolebibliotekenes rolle i det å skape en kultur for lesing

– Hva kan egentlig bibliotekarene og bibliotekene gjøre for å bygge kultur for lesing?

– Har man ikke skolebibliotek, er det viktig med et veldig aktivt folkebibliotek som retter seg mot skolen. Inviter klasser på besøk eller deg selv på besøk til klassen. Undersøk elevenes interesser og finn ut hva de liker. Formidling av forfatterbesøk kan inspirere veldig, sier Gundersen Mitchell.

Stemningsrapport fra biblioteket

Mari Hopland, biblioteksjef i Øvre Eiker, ser hver dag brukere komme inn med liv og lyst for å lese om det de er interessert i. Populærkultur slår alltid an, og hun forteller at særlig barn og unge ønsker å lese om ting de har sett på TV.

– De vil lese ting som angår deres liv. Illustrerte romaner og tegneserier er også en sikker vinner. Særlig Manga er noe som vekker leselysten, sier Hopland, og forteller om en hel generasjon som venter på neste bok i Amuletten-serien.

 – Sånne fenomener som Amuletten samler generasjonene, i likhet med Detektivbyrå nr. 2, Nordlys-serien, En Pingles Dagbok og Gutta i Trehytta, forteller Hopland.

Dagens brukere leser like gjerne på engelsk som på norsk.

– Vi har måttet ommøblere biblioteket litt for å få plass til tegneserier og engelske bøker. De som leser, bryr seg ikke om det det er på engelsk eller norsk. Det er ganske kult å se, sier Hopland.

Det hun imidlertid savner, er sakprosa for barn og unge på norsk.

– Der er det ikke nok utvalg. Når det for eksempel kommer noen til biblioteket og er kjempeinteressert i håndball, har vi ingenting å gi dem. Det gjelder å ha mange slags bøker og tekster å velge mellom, understreker Hopland.

Øvre Eiker bibliotek har åtte årsverk og ti ansatte. Et av de mest populære tiltakene, er Bokbamsen. Rannveig Nymoen har en full stilling som Bokbamse og jobber med leselyst for førskolebarna og familiene deres.

Bokbamsen møter alle barn og familier og bygger kultur for lesing fra barna er nyfødt.

– Den besøker alle barselgruppene for å snakke om lesing, og nyfødte kan hente gavebok på biblioteket. Alle toåringer blir invitert til å møte Bokbamsen, få bamseboka og mulighet til å låne med seg inntil 60 bøker tilpasset toåringen i et helt år. Fireåringene får gavebok og lesestund, og seksåringene får tre gavebøker ved skolestart. Bokbamsen besøker barnehager, har lesestunder og sørger for at alle familier med barn mellom 0–6 år har alle muligheter for å ha bøker hjemme, forklarer Hopland.

– Hvilke andre tiltak anbefaler dere til andre bibliotek og bibliotekarer for å få folk til å lese?

– Først og fremst bør man være tilgjengelige. Det må være nok penger til å ha åpent, og man må ha åpningstider som fungerer for folk. Vi må ha de bøkene folk spør etter, ta vekk de gamle bøkene og oppdatere boksamlinga. Skap engasjement gjennom litteraturarrangement og få fokus gjennom lesesirkler – det trenger ikke være så stort og omfattende heller, sier Hopland.

For å kunne gi gode lesetips til alle aldersgrupper passer de på å dele erfaringer seg imellom.

– Bibliotekaren er tusenkunstner, og tiden vår skal gå med til mye. Da vil det ikke alltid være en på jobb som kan gi seksåringen det perfekte tipset. Derfor har vi bokmøte én gang i uka for å snakke om hva vi har lest, forteller Hopland.

Et annet tiltak de har testet ut i det siste, er lynkorte lesetips i sosiale medier.

 – Vi viser et bilde av en ansatt som viser fram ei bok, med ei setning om hvorfor de anbefaler den. Det har vi holdt på med i tolv uker, og alle bøkene har blitt utlånt temmelig raskt!

Dette er saken

Hvordan står det egentlig til med lesinga vår? Debatten ruller, sparket i gang av nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre med flere, som mener dagens unge kan være i ferd med å miste grepet om langlesinga. Professor Espen Ytreberg ved UiO sier i Morgenbladet at dagens studenter har en urovekkende lav evne og vilje til å lese lange og krevende tekster og at han aldri har sett noen større utfordring for undervisningen enn dette.

Fakta om nordmenns lesevaner

• Av 3.657.000 nordmenn har 83 prosent lest eller lyttet til én eller flere bøker i løpet av 2021.
• I snitt leser vi elleve bøker i året.
• Av dem som oppgir at de ikke leser, svarer 43 prosent at de aldri har lest særlig mye og ikke liker å lese.
• 41 prosent svarer at de heller vil bruke tiden på familie og fritidsaktiviteter.
• 32 prosent svarer at de heller vil se filmer og serier.
• Dårlig tid og at man heller vil se filmer og serier, oppgis som de to største årsakene til redusert lesing.

(Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningens leserundersøkelse for 2022)

Denne saken ble først publisert i Bibliotekaren 1/2023