Vil du være med, så heng på!

Vi lever i teknologiens og informasjonens tidsalder, hvor utviklingen radikalt endrer både innhold, tilbud og arbeidsmetoder, ikke bare for bibliotekarer, men samfunnet generelt.

Leder fra Bibliotekaren 4/2022. Tekst: Veronicha Angell Bergli

Det finnes en duppeditt for det meste, og informasjon, digitale tjenester og annet innhold er et tastetrykk unna via mobil, nettbrett eller PC. Det som tidligere var forbeholdt de få, kan nå nås av de mange. Det vi ser, er ikke bare resultatet av en teknologisk revolusjon, men også en informasjonsrevolusjon.

Endrer hvordan vi lever og jobber

Ser man på den historiske utviklingen av informasjonsteknologien, kan den grovt deles opp i fire stadier:

“(…) from being a recording system (writing languages), to becoming a communication system (printing presses), to becoming a processing system (computers), to finally turning into a rudimentary knowledge-based system (programs that reason and use massive databases or big data to solve complex problems).” (Strømmen-Bakhtiar, A. (2019). Introduction to Digital Transformation and its Impact on Society, s. 68).

Mens overgangen fra det første stadiet til det andre og tredje stadiet tok årtusener og århundrer, har informasjonsrevolusjonen virkelig skutt fart. Overgangen fra det tredje stadiet til det fjerde har skjedd på bare noen tiår. Informasjonens tidsalder kan sies å ha startet på midten av 1970-tallet, sett i sammenheng med utviklingen av data- og teleteknologi. Det som virkelig representerte starten på det neste stadiet, er kommersialiseringen (og med det allmenngjøringen) av internett i 1991. Siden da har innovasjon og teknologi drastisk endret hvordan vi lever, jobber og kommuniserer.

Det er liten tvil om at digitaliseringen har hatt stor innflytelse på bibliotekarers arbeidshverdag og bibliotekets utvikling. Bibliotekarer har fått nye oppgaver, mens andre oppgaver har blitt effektivisert og i noen tilfeller også rasjonalisert. Dette gjelder også for enkelte av kjerneoppgavene. Over hele landet og i alle sektorer eksperimenteres det i nye måter å være bibliotek på, og forestillingene om hva som bør og kan skje i en bibliotekkontekst, har i stor grad frigjort seg fra den noe snevrere historiske definisjonen.

Biblioteket og bibliotekarens rolle

Teknologi i biblioteket er på ingen måte noe nytt, og bibliotekarer har alltid vært tidlig ute med både å ta i bruk og tilgjengeliggjøre ny teknologi. Dette kombinert med at Norge er et teknologisk og digitalt avansert land med en befolkning som er kjent for å raskt ta til seg ny teknologi, gjør at det kanskje ikke er så rart at Nasjonalbiblioteket har tatt en lederrolle i det internasjonale kunstig intelligens-nettverket AI4lam sammen med amerikanske Stanford Libraries. Eller at de på Trondheim folkebibliotek, i samarbeid med NTNU, jobber med det ambisiøse forskningsprosjektet SmartLIB. Hvordan kunstig intelligens og robotteknologi kan endre, effektivisere og forbedre profesjonsutøvelsen vår og de tjenestene vi yter til brukerne våre, er utrolig spennende.

Jeg er enig med Andrea Alessandro Gasparini ved Universitetsbiblioteket på UiO, når han peker på at bibliotekene bør være et sted hvor folk kan få informasjon, teste og lære om kunstig intelligens. For selv om den norske befolkningen er kjent for å ta til seg ny teknologi, gjelder ikke dette alle. Den teknologiske utviklingen er rivende, og hvert fremskritt bringer med seg nye etiske og lovmessige problemstillinger. Det teknologiske toget går fort, og blir man stående igjen på perrongen, risikerer man raskt å bli hektet av også på områder som kan være svært inngripende i hverdagen. Måten banktjenester gis på i dag er et godt eksempel. Hvis bibliotekene og bibliotekarene skal kunne ta en sånn rolle fordrer det at vi selv evner å henge med. Det krever at vi ikke bare er nysgjerrige og åpne for ny teknologi og hvor teknologien kan føre oss, at vi tar den i bruk, men også at vi har tid og ressurser til faglig oppdatering og til å lære. Dette er en av bakgrunnene for at Bibliotekarforbundet i arbeidet med statsbudsjettet og i møte med politikere peker på behovet for et kompetanseløft for bibliotekarer.

Takk!

Når dette skrives, er over 80 andre tillitsvalgte og jeg på vei hjem fra Stavanger og årets tillitsvalgtkonferanse. For en vitamininnsprøytning det har vært! Dere tillitsvalgte er bærebjelken i organisasjonen vår, og jeg vil bare nok en gang benytte sjansen til å takke dere for den jobben dere gjør. Det gjelder deg som er hovedtillitsvalgt, plasstillitsvalgt, og du som er alenemedlem og din egen tillitsvalgt. Det gjelder deg som sitter i distriktslagsstyre, forbundsstyret, et utvalg, en referansegruppe eller annet. Tusen takk!

Når dette leses, begynner det å bli kjent for flere at jeg ikke tar gjenvalg ved neste års landsmøte. Heldigvis er det fortsatt ett år til jeg går av, for det er virkelig en ære å få lov til å lede Bibliotekarforbundet. Jeg gleder meg til alt vi skal gjøre i 2023! Og til deg som kanskje lurer på om du kunne tenke deg å gripe stafettpinnen – gå for det!

Denne lederen ble først publisert i Bibliotekaren 4/2022, med temaet Kunstig intelligens.