Sammen for brukerne

Bergen har fått et nytt bydelsbibliotek i Ny-Krohnborg senter nær Bergen sentrum. Biblioteket samarbeider bredt, og sammen skaper de aktiviteter i et levekårsutsatt område. Det skal være folkebibliotek, skolebibliotek og bydelshus. Målet er å lage et sted mennesker møtes.

Tekst og foto: Aud Gjersdal

Glassfasaden rammer inn det nye biblioteket, som fargerik og livlig. Ved siden ligger Ny-Krohnborg skole fra 1920-tallet. Streikevakter i gule refleksvester slapper av utenfor i det fine septemberværet. Inne snakker og leser barn. Fire elever sitter ved et bord, åpner lokket på en eske, og en melodi svever ut av spillet. På bokhyllene står grønne potteplanter, noen med stiklinger som en av formidlerne har plantet sammen med barn.

– Jeg blir her så lenge det er en bibliotekar i biblioteket, sier en liten jente mens hun tar to bøker med seg til leseplassen ved vinduet. Ingen datamaskin å se.

– Et rom for mennesker

Kultursenteret strekker seg over flere etasjer med møterom, kultursal og idrettshall. I ti år har det vært aktivitet her, og dette utgjør fundamentet som Fellesbiblioteket helt øverst er bygget på, og skal utfylle.

– Det med å bruke god tid på å snakke med alle samarbeidspartnere har vært viktig, sier prosjektleder Jannike Hachvaag Grieg. Stemmen overdøves nesten av barn som prater, mens andre begynner å synge. Hun fortsetter:

– Vi har etablert et bredt samarbeid og fått midler fra Nasjonalbiblioteket for å utforske hvordan biblioteket kan utvide nedslagsfeltet, gi tilgang til kunnskap, litteratur og læring gjennom å samarbeide med andre, sier hun og nevner samarbeidspartnerne Områdesatsingen, Kulturetaten som bidrar med kompetanse og midler sammen med Bergen Offentlige Bibliotek, Ny-Krohnborg skole og Løvstakken Frivilligsentral.

Allerede nå har elevene begynt å komme, og det kommer flere og flere fra nabolaget.

– Jeg tenker det henger sammen med rommene, men først og fremst at vi hele veien har tenkt at vi vil være et rom for mennesker. Det er det viktigste, understreker Grieg.

– Også mitt bibliotek

Etter hvert kommer flokker av barn til kantinen, som også er en del av biblioteket. De er sultne og skal spise lunsj. Her er også bøker. Grieg stanser og betrakter bokhyllene med bøker på mange språk.  

– Her er spansk, somalisk, arabisk og mange flere. Å ha tilgang til språk som de mestrer, selv om det ikke er sitt første språk, er en viktig oppgave. Leser du godt på mors- og farsspråket, går på skole og leser godt norsk, så engelsk og et valgfag i tysk. Snakk om gave av ressurser, sier hun, og peker på en bokhylle som de noen ganger setter i nærheten av vinduet så gjestene utenfra kan finne sitt språk og tenke: «Dette er også mitt bibliotek».

Dette er fellesrom for skole, gjester og nabolag. Dersom noen vil ha konfirmasjonsselskap her så kan de det, eller gjestene kan lese avisen her i ro og fred. Biblioteket er folkebibliotek, men også skolebibliotek.

I en lengre periode har området skåret høyere enn andre bydeler på skolefrafall.

– Skolefrafallet ønsker vi i biblioteket å bidra til å forebygge, sier hun.

De vil tilby leksehjelp, tilstedeværende formidlere og 50 % av kapasiteten til en av formidlerne for å aktivt jobbe med Ny-Krohnborg skole sammen med lærerne for å tilby et godt skolebibliotek til barna.

– Det er en pilot. Når vi nå har gjort skolebibliotek og folkebibliotek ett, så er det for å styrke begge deler. Særlig for å gi elevene et enda bedre tilbud, sier hun, og legger til at organisatorisk er dette gjort ved en prosjektgruppe bestående av rektor, avdelingsledere, koordinator for kultursenteret og Frivilligsentralen.

Fra biblioteket stiller prosjektleder og formidler, for å besvare dette:

– Okei, hva trengs nå som biblioteket kan bidra med for å styrke tilbudet til elevene. Dette har vi lyst til å utforske, sier hun, og understreker at dette er et bredt samarbeid mellom mange parter for å skape aktiviteter i området og alle disse er viktige. Biblioteket skal være tilgjengelig og åpent for alle. Det er bygget for at mennesker skal møtes, og en av de som bidrar til dette er arkitekten.

– Skape en egen identitet

Interiørarkitekt og designer Silje Tombre fra Haltenbanken har utformet rommet. Nå kommer hun inn for å måle opp vinduer. Situasjonen i området og hvilke behov brukerne har var utgangspunktet for arbeidet. Bergen kommunes områdesatsing har funnet stor variasjon i hvor en kommer fra, språk og bakgrunn.

– Vi har kartlagt formspråket i bebyggelsen. Der er mye saltak og avrundede former, sier hun, og forteller videre at saltak-formen kommer til å gå igjen i folien på nederste del av vinduene.

– Det er viktig å skape en egen identitet for dette biblioteket, en stedsidentitet, sier Tombre, og betrakter Ulriken, ett av byens syv byfjell, gjennom vinduene.

Utsikten er nok en av byens fineste, men gir mindre veggplass til bokhyller. Hun rusler mot en velfylt, rødbrun bokreol, og betrakter den. Øverst vises bøkene med illustrerte bokomslag.

– I store deler av prosjektet har vi gjenbrukt møbler. Denne reolen her har stått på hovedbiblioteket. Vi har bygget nytt skrog rundt den, og lagt til display for bøker. Fargen ut fra bygg i området, sier hun, og understreker at kommunens gjenbrukssentral har vært veldig nyttig for å finne egnede møbler.

– For å få til det gode bibliotekrommet er det veldig viktig å sette seg inn i hva er behovet der biblioteket skal være. Ikke bare tenke bibliotek generelt, men tenke: Hvor er vi? sier hun. En må vite hvem brukerne er og hvordan plassen da bør disponeres.

– Det er rett og slett å forstå brukerne. Da har man et bedre utgangspunkt for å nå suksesskriteriene, sier hun og legger til at i dette prosjektet har det vært bevisst vektlagt å ikke sette renholderen på toppen av hierarkiet, noe som ellers ofte skjer.

– Her skal ikke renholderen ha øverste prioritet. Det er brukeren, sier hun og tar en pause.

– Renholdere er også brukere, men på en annen måte, legger hun til, og er så på vei mot vinduene.

– Og så prøver vi å koble oss sammen

Ned en trapp, forbi idrettshallen til etasjen i gateplan finnes en annen av samarbeidspartnerne, nemlig Løvstakken Frivilligsentral. Her har daglig leder Sara Kohne kontor. Hun henter kaffe og forteller så at hun holder kontakt med de frivillige organisasjonene, borettslag og naboer og tilrettelegger for frivillig arbeid i området. Lager møteplasser. Kohne har drevet med stedsforskning innenfor kulturvitenskap. «Et sted kan sies å være skapt av menneskelig samhandling» skrev hun for noen år siden. Steder er i endring og her er det et politisk mål å gi Ny-Krohnborg et løft.

– Her på senteret er det et unikt samarbeid mellom kultur, frivillighet, skole og idrettslag, og nå er biblioteket det nye, sa hun. I dag har hun planlagt kodeklubb for barn.

«Ny-Krohnborg senter skulle bli det bankende hjerte i området. Det vi ser nå med biblioteket er at det gir en verdifull kvalitet som gjør at dette hjertet kommer til å banke hardt og mye.»

Mary Økland, programleder for områdesatsingen i Bergen, og som har fulgt arbeidet på Løvstakksiden over flere år.

– Det er et eksempel på hvordan et sånt samarbeid ser ut: Jeg bidrar med frivillige, rekrutterer elever fra skolen og biblioteket stiller med roboter, Chromebøker og rommet oppe, sa hun.

Videre bruker de hverandres nettverk. Biblioteket kan spre ordet om arrangement, og omvendt. Frivilligsentralen kan hjelpe biblioteket med å nå frem til de ulike miljøene. Ny-Krohnborg er flerkulturelt og hun jobber daglig med ulike målgrupper. For eksempel mødre som sitter hjemme og ikke snakker norsk.

– Jeg har erfaring med strøket her og biblioteket kommer med sin kunnskap, og så prøver vi å koble oss sammen, sa hun, og tilføyde at det er mulig å invitere organisasjonene inn i biblioteket. Dersom det skal være arrangement om bærekraft, holder «Bærekraftige liv» til like i nærheten.

– Det føles naturlig å invitere dem inn i biblioteket også. Jeg tror det finnes et skattkammer av hva vi kan få til der oppe.