Et universitetsbibliotek utenom det vanlige

Grupperom utformet som dykkerklokker, sosiale soner, leseplasser for enhver smak og over en halv million besøkende i året. Bli med til biblioteket på Universitetet i Stavanger.

– Da jeg begynte å jobbe her, så kom jeg til et veldig fint og velordnet bibliotek. Det skal man ikke være i tvil om, forteller Gitte Kolstrup, bibliotekdirektør ved Universitetet i Stavanger.

– Men det var veldig tradisjonelt, med lange rekker med bøker på reoler – mange flere enn man trengte.

Det var i 2014. I dag er biblioteket noe helt annet. Hyller er kastet ut og erstattet med arkitekttegnede og spesialbygde interiørkonsepter. Det er etablert sosiale soner og antall leseplasser er økt. Det satses på arrangementer og kurs. Biblioteket har åpent hele døgnet, har 250 kurs og over 100 arrangementer i året. Og besøkstallet har doblet seg fra 250 000 til 500 000. Kolstrup hadde nemlig store planer for biblioteket da hun startet i jobben.

– Og jeg tenkte at noe av det man kanskje skulle gjøre først er noe fysisk, så folk kan se at det skjer en bedring. Så vi startet med å kassere nesten 100 000 bøker.

De resterende 100 000 bøkene ble mikrochippet og bevart. Neste skritt var å hive ut reolene. Sammen med en innredningsgruppe og en arkitekt, laget hun planer for hvordan rommene skulle se ut. Den første oppgraderingen med sosiale soner og leseplasser var på plass sommeren 2015.

Åpent hele døgnet

Parallelt ønsket hun å gjøre biblioteket døgnåpent, slik det hadde vært på hennes forrige arbeidsplass, det juridiske bibliotek på Århus universitet. Hun forteller at det var flere som var skeptiske, både blant personalet på biblioteket og ellers på universitetet. Men i august 2015 åpnet de dørene hele døgnet, i første omgang for en prøveperiode på et halvt år.

– Og så ble det aldri stengt igjen.

Hun understreker at det ikke er mange som bruker biblioteket på natta, men at det heller ikke er det som er det viktigste.

– Det er hele tanken med at «jeg bestemmer selv når jeg går dit.» Når de sitter og spiser middag nede i kantinen, så skal de ikke tenke på at nå stenger det snart så de må skynde seg. Hele det stresset er borte.

Det har vært en tilvenningsprosess, sier hun, men de har lært seg å leve med at det nå blant annet er litt rotete der. Det er ikke lenger sånn at bibliotekarene rydder når de går kl. 18 og så ser det fortsatt fint ut når de kommer tilbake kl. 8.

– Vi rydder opp en gang om dagen, og det er det. Og så lever vi med at det ser ut som det ser ut.

Forskjellige miljøer

Biblioteket har blitt oppgradert rom for rom og de har blitt stadig modigere. Da det var studie- og dataverkstedenes tur, hyret de inn arkitekter for å planlegge og et firma som har jobbet med blant annet Biblo Tøyen og Deichman Stovner for å bygge rommene. Rommene har fått hver sine konsepter. I studieverkstedet har naturen kommet inn, mens i dataverkstedet råder en industriell tankegang. I Kongsgårdsalongen har de bygget opp et gammelt bibliotek inne i det nye biblioteket, basert på en boksamling de fikk fra Stavanger Katedralskole Kongsgården. Det seneste tilskuddet er en tegneseriekrok, som inneholder klassiske tegneserier og faglitteratur formidlet i tegneserieformat.

– Jeg ville lage forskjellige miljøer, så man alltid kan finne et sted hvor man synes det er fint å jobbe. Og vi har laget mange gode leseplasser med gode stoler og plasser for gruppearbeid, for det kunne vi se at det ikke var nok av.

I tillegg har de pusset opp og gitt farge til kontorene og møterommene, slik at de ansatte skal få et triveligere arbeidsmiljø.

Satser på arrangementer

I disse dager holder de på å renovere arrangementsområdet. Det er nemlig et annet satsingsområde.

– Vi jobber mye med innholdet i bibliotektjenesten. Hva er det et bibliotek skal gi brukerne? Selvfølgelig er det hele det tradisjonelle bibliotektilbudet. Vi skal ha de bøkene, vi skal ha de og de tidsskriftene, og vi skal ha databasene det er bruk for i våre studier. Men så fikk vi mange henvendelser om vi kunne tilby kurs. Så vi fikk utdannet medarbeiderne til å gi kurs i programvarene som studentene trenger i sine studier.

I tillegg driver de med forskerstøtte, de har et læringsstøttesenter som tilbyr individuell veiledning, kurs i akademisk skriving, debatter, arrangementer som skrivenatt og «shut up and write», og språkkafe for de internasjonale studentene.

– Vi lærer også masse av folkebibliotekene, for de er veldig dyktige til å lage arrangementer. Selv om vår rolle som forskningsbibliotek selvfølgelig er annerledes. Vi har ikke arrangementer med kreative ting, hvor man skal jobbe med leire og sånt. Her dreier det seg om forskning og utdannelse og om å formidle den forskningen som skjer her, slik at også vanlige mennesker vet hva som foregår på universitetet.

Gode tilbakemeldinger

Selv etter nærmere ti år i stillingen, er det mange endringer hun har lyst til å gjøre. Biblioteket har kontinuerlig en rekke utviklingsprosjekter på gang, og hver av de 45 medarbeiderne har 20 % utviklingstid inkludert i stillingen. Men hun erkjenner at det har blitt vanskeligere å få til ting.

– Da jeg ble ansatt, så var jeg klar over at hvis jeg skal få til noe, så skal jeg gjøre det nå. For da tenker de litt sånn at «Det har kommet en ny sjef, la hun få vise hva hun kan.» Så ligger pengepungen litt åpen, og da er det ikke noe å vente på.

– Men nå har jeg vært her i ti år, og nå begynner det å bli vanskelig å få penger. Det er selvfølgelig også fordi den økonomiske situasjonen er blitt som den er.

Etter alt arbeidet kan de skilte med gode tilbakemeldinger fra studentene og andre brukere, forteller hun.

– Vi er de som scorer høyest på hele UiS, biblioteket er helt på topp. Det er nok også fordi vi kjører etter en vertskapstankegang. Når du kommer inn på biblioteket, så er vi vertskapet, og uansett hvilke spørsmål folk stiller så er vi høflige og vennlige.

De ansatte rullerer på å ha to timers vakter ute i biblioteket der de ønsker besøkende velkommen og går rundt og snakker med folk.

– Det å jobbe på et bibliotek, det har ikke noe å gjøre med å hente bøker opp og ned av hyllene. Det gjør våre studentassistenter. De som er fast ansatt driver med undervisning, formidling, de er ute og veileder brukerne. Altså dette er ikke en innadvendt jobb – slik det kanskje var i gamle dager.

Under Tillitsvalgtkonferansen 2022 arrangerer vi omvisning på biblioteket ved UiS. Deltakelse på omvisningen krever påmelding. Gi beskjed til bf@bibforb.no dersom du har meldt deg på konferansen, men ikke omvisningen, og likevel ønsker å være med.