Metadatabrønn under bygging

Nasjonalbiblioteket utvikler nå en nasjonal metadatabrønn. Hva er dette, hva er status og hva skal skje fremover? Det var ett av temaene under årets KORG-dager på OsloMet, arrangert av Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag. Frilansjournalist Aud Gjersdal besøkte konferansen.

Av Aud Gjersdal

– Vi forholder oss til gjeldende bibliotekstrategi, der det er sagt at vi skal sikre oss én autorisert kilde for metadata til norske bibliotek, sa Hilde Høgås fra Nasjonalbiblioteket i et av foredragene på konferansen.

Hun konstaterte at en slik nasjonal brønn forutsetter at Nasjonalbiblioteket (NB), andre bibliotek og leverandører leverer metadata inn til brønnen. På brukersiden har vi først bibliotekenes bibliografier og kataloger. Dernest blir Biblioteksøk en viktig bruker av dataene, der den gir en søkeinngang til de fleste norske bibliotekkataloger. Men brønnen kommer ikke til å inneholde eksemplarinformasjon og utlånsdata, så de må importeres fra andre kilder. Til slutt har vi tjenesteleverandører som kan bruke dataene i tjenestene sine. Første versjon av basen antas å komme i løpet av 2024.

– Vil gjerne ha lenkede data

Brønnen bygger på standardene Resource Description and Access (RDA) og WebDewey. Situasjonen er likevel komplisert.

– Dersom vi skulle laget brønnen for kanskje fem år siden hadde det vært enklere. Da hadde det vært selvfølgelig å basere oss på Marc. Det kan vi ikke si nå.
Entitetsbasert katalogisering kommer, og det er en ønsket utvikling som vi ønsker å støtte opp under, sa hun. Samtidig bruker bibliotekene generelt sett Marc 21 som er gjeldende utvekslingsformat. Da kan de ikke bare sende lenkede data ut fra basen.

– Det tror vi ikke vil fungere. Samtidig må vi sørge for at vi beveger oss i den retningen, sa Høgås.

Nå prøver de for eksempel ut Sinopia-editoren som er en webbasert RDF-editor (Resource Description Framework – en teknologi innenfor lenkede data). I år sendte de ut en “Request for information” for å identifisere systemer i markedet som også kan håndtere bibliografiske data representert som lenkede data.

– Vi må ha Marc, men vil gjerne ha lenkede data også. Svarene gir oss en forsiktig optimisme om at vi kan få til et system som anvender lenkede data, sa Høgås.

Får basen Bibframe eller RDA vokabular?

– Jeg vil foreløpig bare si at vi skal anbefale hvilket, ev. hvilke ontologier som skal brukes. Det er ikke sikkert det er et klokkerent valg mellom BIBFRAME og RDA vokabularet, det kan f.eks. være BIBFRAME med utvidelsen Opus (verk i henhold til RDA), utdyper Høgås i en e-post etter konferansen.

Hvilke typer publikasjoner vil brønnen inneholde?

– Omfanget kan i prinsippet være det som finnes i norske bibliotek og som bibliotekene vil dele. Nasjonalbiblioteket vil levere data for pliktavlevert materiale, skriver Høgås.