Hvordan blir skeive møtt på biblioteket?

Opplever skeive biblioteket som et trygt rom – og hvordan blir de møtt av bibliotekarene? Det forsøker en bacheloroppgave å gi svar på.

Det er Pride-måned i Skeivt kulturår, og dette markeres gjennom arrangementer og utstillinger over hele landet, ikke minst på bibliotekene. Men hvordan blir egentlig skeive møtt på biblioteket? Er biblioteket for alle?

– Ikke så mye som jeg ville ha håpet, sier Kira Del Mar, som skrev bacheloroppgave i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet i 2021 med nettopp tittelen Er biblioteket for alle? (hele oppgaven kan leses her). Temaet var om skeive, definert som personer som identifiserer seg innenfor LHBTIQ+-paraplyen, opplever folkebiblioteket som et trygt rom og hvordan de møtes av bibliotekarene. Og selv om resultatene tyder på at flertallet oppfatter bibliotekene som et trygt rom, er forventningene til biblioteket så høye at det likevel ble uttrykt skuffelse.

– Det var respondenter i undersøkelsen som skrev at de opplever det som mer skuffende når det oppstår ubehagelige episoder på biblioteket, fordi de har et inntrykk av at biblioteket skal være et trygt sted, et sted for alle. Det var flere som nevnte at «det er ikke noe bedre eller verre enn andre offentlige steder, men jeg forventer at biblioteket er bedre». 

Oppdager identiteten gjennom bøker

Del Mar definerer seg selv som bifil og ikke-binær og dermed en del av gruppen hen undersøkte. Hen gjennomførte tre spørreundersøkelser, en blant skeive brukere, en blant cis-heterofile brukere og en blant bibliotekarer. Det kom inn 642 svar fra skeive respondenter og 267 fra ikke-skeive. Et av resultatene viste at mens 81 prosent av cis-heterofile brukere opplevde biblioteket som et svært trygt rom, var tallet 57 prosent blant de skeive. Det var imidlertid også interne forskjeller innad i det skeive miljøet, mellom cis- og transpersoner.

– På alle spørsmål kom særlig transpersoner og ikke-binære brukere dårligere ut. De var mindre fornøyde, hadde mindre representasjon i samlingen, opplevde mer minoritetsstress og følte seg mindre trygge på biblioteket. Så det er en gruppe som det er enda viktigere å ha i tankene, og for bibliotekarer å ha kjennskap til og kunnskap om. 

I undersøkelsen spurte hen om hvor viktig det er for de ulike respondentene å se sin egen identitet gjenspeilet i bøker. 80 prosent av de skeive respondentene svarte at det var viktig, kontra 11 prosent av de cis-heterofile. Del Mar nevner vindu- og speil-teorien. Bøker som er vinduer, er bøker der du får se ut og oppleve verden slik den er for andre, mens i speil-bøker ser du deg selv. Det finnes forskning som tyder på at tilgang til speiltekster er viktig for flere minoritetsgrupper, og Del Mar tror det også gjelder for skeive.

– Det var veldig mange respondenter som kommenterte at det var gjennom bøker og medier de hadde funnet ut at de var skeive og begynte å forstå hva det betyr å være skeiv og akseptere seg selv. Mange andre marginaliserte grupper, for eksempel de med innvandrerbakgrunn, er født inn i familier med samme bakgrunn og samme utfordringer. Men de fleste skeive er ikke født inn i familier der det er andre skeive. Veldig mange tror at det er noe galt og rart med dem, de føler seg alene og uttaler at de følte seg sett for første gang i bøker og medier. Derfor tenker jeg at det er så viktig at bibliotek og bibliotekarer er klar over dette og hvor viktig det er for denne spesifikke brukergruppen. 

– Bibliotekarer har et ansvar

Del Mar undersøkte også behovet for kompetanseheving hos bibliotekarer. De ble spurt i hvilken grad de selv hadde behov for kompetanseheving og i hvilken grad de mente andre bibliotekarer hadde behov for det. Så ble de skeive brukerne spurt om det samme.

– Og det så ut som en trapp. Bibliotekarene svarte at «jeg har ikke så stort behov, men andre bibliotekarer har et større behov». Cis-kjønnede skeive mente at det var litt større behov og transpersoner og ikke-binære mente at det var et veldig stort behov.

Selv tror hen kompetanseheving er en nøkkel og håper at det vil bli mer av det for eksempel på utdanningen. For bibliotekarer har et ekstra ansvar for å holde seg oppdatert på tematikken, mener hen.

– Vi er et sted som skal tilby tjenester til alle. Og det kan være en utrolig sårbar situasjon når noen har kommet til biblioteket for å finne informasjon om sin egen identitet, som de ikke føler seg trygg nok til å oppsøke andre steder.

I undersøkelsen ble det spurt om de bekymret seg over hvordan de ville bli møtt av bibliotekansatte. Og selv om svært mange, faktisk flere skeive enn cis-heterofile, hadde hatt utelukkende positive opplevelser med bibliotekansatte, var de likevel bekymret.

– Det er den minoritetsstress-biten som kommer inn. Når du er en del av en marginalisert gruppe og du hele tiden hører at ting kan gå galt, da har du den ekstra stressprosessen i hjernen som gjør at du føler at du må være på vakt hele tiden, og det er utrolig slitsomt. Så selv om de har utelukkende positive opplevelser, er det fortsatt noe mange bekymrer seg over. Da tenker jeg at det er et ekstra ansvar for bibliotekansatte å være opplyst og sørge for at de møter brukerne på en positiv måte.

Hva kan bibliotekarene gjøre?

Det er flere ting bibliotekarene kan gjøre for inkludering, mener Del Mar. En ting er å sørge for at biblioteket kjøper inn alle bøker om tematikken som er utgitt på norsk. Videre forteller hen at mange bøker ikke blir oversatt, og at det derfor bør være i tankene når man kjøper inn bøker på engelsk, der utvalget er langt større. En utfordring både for brukere og bibliotekarer i så måte kan være at systemene per i dag ikke er rigget for å søke opp alle ord som kan være aktuelle, så det er ikke bare lett å finne de riktige bøkene. Homofili og LHBT brukes ofte som generelle emneord som skal dekke hele paraplyen, forteller hen.

– Men det er ikke så sannsynlig at bifile søker opp homofili, om det er bifili de er interessert i. 

Del Mar forteller at det er prosjekter på gang for å forbedre dette, men deres anbefaling til både bibliotekarer og brukere i mellomtiden er å søke etter relevant litteratur på nettet først og så sjekke katalogene etterpå – noe resultatene tyder på at mange allerede gjør.

I Sverige har det blitt vanlig med regnbuehyller på bibliotekene, der de samler all skeiv litteratur på ett sted. I Del Mars undersøkelse var meningene delte om det var et godt tiltak.

– Det var en liten minoritet som var helt imot den praksisen, men det var ganske jevnt splittet mellom «vet ikke helt» og «ja takk». Mange av de som sa «vet ikke helt» poengterte at det kan være skummelt å gå til en regnbuehylle for brukere som ikke er ute. At mange føler seg observert. Det var mange som sa at de gjerne ville ha en regnbuehylle, men også ha samme bøker på vanlig hylle blant resten av samlingen. Men da må man ha flere eksemplarer av bøkene, og det er dyrt.

Hen foreslår i stedet en annen løsning.

– Jeg vil oppfordre bibliotekarer til å merke boka med den sjangeren den tilhører, og så i tillegg legge på regnbueteip. 

Del Mar jobber selv som skolebibliotekar på en barneskole og merker relevante bøker på den måten. Det har vært en suksess.

– Syv av våre topp 20-bøker med venteliste, er skeive bøker. Og det er mange elever som nå har lånt alt vi har av bøker med regnbueteip på. For eksempel er Heartstopper-serien den mest populære på skolen akkurat nå. Vi har fire eksemplarer av alle volum, og de er utlånt hele tiden. 

– Vi er skeive hele året

Hen er videre opptatt av at det ikke bare skal gjelde bøker som handler om skeiv tematikk, men også de som bare har karakterer som tilfeldigvis er skeive.

– Nei, og det synes jeg er veldig viktig. Mange sier i undersøkelsen at de er litt lei av at bøker må handle om å komme ut eller om å ha det vanskelig. Selv om det fortsatt er en del av livet og en viktig del av manges opplevelser, ville mange bare lese om en jente som har et kult fantastisk eventyr og som tilfeldigvis er trans.

Så har hen et lite sukk:

– Én ting som ble sagt om og om igjen var at folk blir litt lei av at det bare er et tema i Pride-måneden. Vi er skeive tolv måneder i året, og det ville være fint å se utstillinger av skeive bøker på andre tidspunkter, kanskje i forbindelse med andre merkedager. Det er merkedager for alle de ulike gruppene under paraplyen, og det var flere som sa at det hadde vært utrolig meningsfullt for dem å se en utstilling med bøker med bifile hovedkarakterer for eksempel på bisynlighetsdagen – og ikke bare i Pride-måneden.

Kira Del Mars anbefalte leseliste

Listen har fokus på engelske utgivelser som kanskje er mindre kjent for mange.

Topp 10 for barn

• Love Makes a Family av Sophie Beer 
• Hannemone og Hulda av Jenny Jordahl
• Our Rainbow fra Little Bee Books
• It Feels Good to Be Yourself: a Book about Gender Identity av Theresa Thorn and Noah Grigni 
• Prinsesse, prinsesse: Alle sine dager av K. O’Neill
• Brillebjørn-bøkene av Ida Jackson
• When Aiden Became a Brother av Kyle Lukoff & Kaylani Juanita
• Julian er en havfrue av Jessica Love (har en oppfølger, Julian at the wedding, som ennå ikke er oversatt til norsk)
• Ollianna av Gro Dahle & Kaia Dahle Nyhus
• The Prince and the Dressmaker

Topp 10 for ungdom

• Heartstopper av Alice Oseman
• The Girl from the Sea av Molly Knox Ostertag
• Every Heart a Doorway av Seanan McGuire
• Lumberjanes av Noelle Stevenson m.fl.
• Victories Greater than Death av Charlie Jane Anders
• Felix Ever After av Kacen Callender 
• Cemetery Boys av Aiden Thomas
• The Gentleman’s Guide to Vice and Virtue av Mackenzi Lee
• The Trans Teen Survival Guide av Owl & Fox Fisher
• Loveless av Alice Oseman

Topp 10 for voksne

• The Fifth Season av N. K. Jemisin
• Pet av Akwaeke Emezi 
• One Last Stop av Casey McQuiston
• The Once and Future Witches av Alix E. Harrow 
• Sorrowland av Rivers Solomon 
• A Psalm for the Wild-Built av Becky Chambers
• This Is How You Lose The Time War av Amal El-Mohtar og Max Gladstone 
• The Mercies av Kiran Millwood Hargrave
• The House in the Cerulean Sea av T. J. Klune
• Hench av Natalie Zina Walschots

Artikkelen ble først publisert i Bibliotekaren 2/2022