Statsbudsjettet 2022: – Tar ikke høyde for bibliotekenes behov

Forslaget til statsbudsjett for 2022 inneholder mange lovord, men lite satsing på utvikling av bibliotekene, mener Bibliotekarforbundet.

– Bibliotekarforbundet er ikke imponert over Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett 2022. Det mangler ikke på lovord om bibliotekenes betydning for samfunnet i statsbudsjettet, men dessverre så fører det ikke til økte bevilgninger. Vi mener at statsbudsjettet ikke tar høyde for bibliotekenes behov. Konsekvensene av dette statsbudsjettsforslaget er et tjenestetilbud som de ansatte ikke har kapasitet og mulighet til å videreutvikle, sier fungerende forbundsleder Glenn Karlsen Bjerkenes.

– Særlig mener vi at det vies for lite midler til utvikling i bibliotekene.

Liten økning i prosjektmidler

Kulturbudsjettet inneholder prosjektmidler som forvaltes av Nasjonalbiblioteket, og disse finansierer viktig utvikling for landets bibliotek der en trang kommuneøkonomi ikke kan prioritere nybrottsarbeid. I statsbudsjettet for 2022 foreslås det å bevilge 49 700 000 på denne posten. Dette er en drøy million mer enn i statsbudsjettet 2021, der bevilgningen var på 48 600 000.

– Denne minimale økningen i prosjektmidler holder ikke følge med prisstigningen i samfunnet, og er i realiteten en nedgang, sier Bjerkenes.

For lite til kommunene

Bevilgningen til kommunene, som drifter folkebibliotekene, gir heller ikke grunn til optimisme. En økning i frie midler på 2 milliarder blir spist opp av faste poster, skriver Unio i en gjennomgang.

– Samlet snakker vi minst om at de frie inntektene i budsjettforslaget vil gi en reell nedgang i det økonomiske handlingsrommet for kommunesektoren på 1,4 milliarder kroner. Det vil gi reelle kutt som vil ramme kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg som er helt avhengige av veksten i de frie inntektene, sier Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio.

Bærekraftsmålene – viktig rolle, men ingen midler

I budsjettet understrekes bibliotekenes rolle i å oppfylle bærekraftsmålene på denne måten:

«Bibliotekenes arbeid er synlig i alle FNs bærekraftsmål, særlig når det gjelder offentlig tilgang til informasjon, tilgang til teknologi og livslang læring. Bibliotekene er viktige bidragsytere til mange av målene i Agenda 2030. Bibliotekene befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning og livslang læring, folkehelse og sosialt arbeid. Dette gir et godt utgangspunkt for å jobbe aktivt med bærekraftsmålene. Med nær 16 mill. besøk bare i folkebibliotekene, har bibliotekene en unik mulighet til å nå befolkningen med kunnskap om 2030-agendaen.»

Likevel blir det ikke avsatt midler til dette.

Her kan du lese hele kulturbudsjettet for 2022

Våre forslag til endringsproposisjonen

Vi har klare forventninger til den kommende regjeringen og deres endringsproposisjon, og spiller inn blant annet følgende forslag: 

• Økning i Nasjonalbibliotekets midler for prosjektutvikling. Bibliotekene vil og bør ta sin del av ansvaret for viktige samfunnsutfordringer som for eksempel lesemestring, kildekritikk, integrering og bærekraft, det lar seg ikke gjøre uten at det avsettes midler til utvikling.

• Kompetanseløft for bibliotekarer. Et samfunn i endring bringer med seg nye utfordringer og oppgaver for de ansatte i bibliotekene. Dette krever også oppdatert kunnskap og kompetanse. Bibliotekarforbundet foreslår at det etableres en 5-årig strategi for etter- og videreutdanning av bibliotekarer i offentlig sektor.

• Øremerkede midler til Folkehelseinstituttet og Helsebiblioteket.no. Helsebiblioteket sikrer tilgang til kvalitetssikret medisinsk forskning til alle i Norge. ABE-reformen og gjentatte kutt har svekket dette tilbudet.

• Bruke bibliotekene aktivt i arbeidet med å oppfylle bærekraftsmålene og Agenda 2030. Den avgående regjeringen anerkjenner bibliotekets rolle i statsbudsjettet, men avsetter ingen midler til dette arbeidet.