Unios krav til ny regjering

Unio-leder Ragnhild Lied. Foto: Unio

Hovedorganisasjonen Unio har lagt frem en liste med krav til det nye rødgrønne flertallet. Hele og faste stillinger, helsefremmende arbeidsplasser og styrket kommuneøkonomi er noen av dem.

I valgkampen ble det fremhevet hvor viktig det er å ha tjenester nær folk. Unio minner om at det er deres yrkesgrupper som leverer disse tjenestene, enten det er innen utdanning, helse eller politi.

– Det må være en hovedjobb for den nye regjeringen og det nye flertallet å sørge for at vi klarer å beholde og rekruttere nok arbeidskraft med høyere utdanning i offentlig sektor. Her forventer vi en plan fra regjeringen på hvordan vi skal sikre nok kvalifisert arbeidskraft med høyere utdanning til å levere det utdanningstilbudet og det helsetilbudet som innbyggerne med rette fortjener, sier Unio-leder Ragnhild Lied til NTB.

Unios 10 hovedkrav til en ny regjering:

  • Arbeidslivet må bygge på hele og faste stillinger. Den generelle adgangen til å ansette midlertidig innenfor et år må ut av arbeidsmiljøloven. I tillegg må det iverksettes konkrete tiltak for å redusere bruken av midlertidig ansettelser i UH-sektoren.
  • Vi trenger helsefremmende arbeidsplasser som kan bidra til lavere sykefravær og hindre tidlig frafall fra arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven og forskriftene må endres slik at organisatoriske og psykososiale belastninger kan forebygges mer effektivt, og særlig for yrkesutøvere som jobber for og med andre mennesker.
  • Kommunenes og sykehusenes økonomi må styrkes betraktelig og det må i all hovedsak stilles krav om at det utlyses og tilsettes i heltidsstillinger i helsesektoren.
  • ABE-kuttene må stoppes, og ordningen må evalueres. Kuttene rammer aktiviteten i alle statlige virksomheter, sykehus, universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner, og viktige velferdstjenester og kunnskapsproduksjon svekkes.
  • Basisfinansieringen til universitet og høgskoler må styrkes, og vi må ha en opptrappingsplan på forskning som sikrer at vi når målet om 3 prosent av BNP til forskningen innen 2030. For å kompensere for lavere privat forskning og fremme det grønne skiftet, må den statlige delen trappes opp mot 1,5 prosent i denne stortingsperioden og utgjøre 2 prosent av BNP innen 2030.
  • Studiestøtten må opp til 1,5 G og arbeidet med psykisk helse blant studenter må styrkes betraktelig.
  • Det må innføres fullt fradrag for fagforeningskontingent.
  • Ordningen med særaldersgrenser må videreføres.
  • Det må etableres et nasjonalt og uavhengig varslingsombud.
  • Det må føres en offensiv og ambisiøs klimapolitikk i tråd med bærekraftsmålene som gjør at vi når målet om halvering av CO2-utslippene innen 2030.

Her er en mer detaljert liste til inspirasjon i forhandlingene.