Nye smittevernråd: Her er noen gode råd til biblioteksjefer
BF oppfordrer til å holde åpent så langt dette er forsvarlig
I mars ble alle bibliotekene stengt da den første koronabølgen kom til landet. Nå er smittesituasjonen igjen blitt alvorlig mange steder, men denne gangen presiserer myndighetene at det er et lokalt ansvar å bestemme hvilke retningslinjer som skal gjelde for bibliotekene.
I et rundskriv som ble sendt ut 5. november står det at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet «skal vurdere nøyaktig hvilke tiltak som er aktuelle i ulike regioner i landet, slik at det kommer tydelig frem hvilke tiltak som er nødvendige å vurdere når smittesituasjonen utvikler seg. Kommuner i en bo- og arbeidsregion som innfører tiltak bør gjøre det mest mulig likt og samordnet.» Under forslagene til lokale tiltak står det at man kan «stenge eller begrense virksomheter og aktiviteter som har stort potensial for smittespredning…» og her nevnes bibliotek som en av virksomhetene. Derfor blir det viktig for mange biblioteksjefer å ha dialog med ledelsen i kommunen og kommunelegen.
– Med den kraftige smitteøkningen de siste ukene er vi igjen i en situasjon der norske bibliotek kan risikere å måtte stenge. Det er svært viktig at man bedriver antallsbegrensning, avlyser arrangementer og gjør andre smitteverntiltak i tråd med smittevernveilederen fremover. Men det er lite som tyder på at bibliotek er en betydelig smittekilde, og det er ingen grunn til å stenge biblioteket helt, med mindre man ikke kan ta nødvendige smittevernhensyn, sier forbundsleder Veronicha Angell Bergli.
Trenger du argumenter? Her er noen punkter om hvorfor det er viktig å holde biblioteket åpent:
- Bibliotekene er en del av den demokratiske infrastrukturen. Å stenge den eneste felles, fysiske møteplassen som er gratis tilgjengelig for alle bør unngås så langt det er mulig.
- Biblioteket er en trygg arena: Vi har utarbeidet gode smittevernrutiner. Lokale tilpasninger, som munnbind-påbud, maks oppholdstid osv., kan gjøres ut fra hvordan lokalene er. Folkehelsesinstituttet vurderer at risikoen for indirekte smitte fra bøker er lav. Så langt er det ingenting som tyder på at bibliotekarer er blant yrkesgruppene som er mest utsatt.
- Psykisk helsevern: En del mennesker har ikke andre steder å gå enn på biblioteket, og blir ekstra sårbare om biblioteket stenger. Dette gjelder for eksempel eldre og studenter.
- Innbyggere som er i kontakt med andre offentlige instanser trenger tilgang til PC fordi de ikke har utstyr hjemme, eller trenger å skrive ut noe. Biblioteket er eneste mulighet for mange av disse brukerne.
- Studenter og andre med hjemmekontor kan nå bruke biblioteket som førstelinje-tilgang til litteratur og kilder.
- For mange bibliotek vil det kreve mer ressurser å opprettholde et redusert tilbud med smittevernrestriksjoner enn å opprettholde vanlig drift.
- Gode åpningstider samt meråpent kan spre brukerne over et større tidsrom. Lavere aktivitet i samfunnet vil uansett føre til færre besøk.
– Kan motvirke ensomhet
Både overfor brukerne og i forbindelse med mulig omdisponering av ansatte, som BF så en god del eksempler på i vår, er det viktig å få frem at bibliotekets tilbud er åpent også når deler av bibliotekets tilbud ikke er tilgjengelig, poengterer forbundslederen.
OsloMet foretok i sommer en undersøkelse om korona blant bibliotekansatte, som viste at mange av de ansatte opplevde at de kunne opprettholde et godt tilbud til brukerne også under strenge koronatiltak. Blant annet har take away-løsninger og digital formidling blitt satset på. Det er likevel viktig at det fysiske biblioteket i det lengste holder åpent, mener Angell Bergli.
– Vi vet at ensomhet er et stort problem under korona, og at bibliotekene er et lavterskeltilbud som brukes av alle grupper i befolkningen. Mange studenter jobber mye hjemmefra rundt i landet, og da er folkebibliotekene en viktig aktør for å sikre at de får tak i materiale de trenger til studiene sine. Mange steder har også folkebibliotekene samarbeid med skolene og har kombinert skole- og folkebibliotek. En stenging av bibliotekene risikere derfor å ramme store deler av befolkningen.
Det er fortsatt viktig at personale som tilhører risikogrupper bør vurderes individuelt med tanke på tilrettelagt arbeid i tråd med smittevernveilederen, poengterer Angell Bergli.