Medlemskriterier: Dette mener fem medlemmer

Bør Bibliotekarforbundet åpne opp for medlemmer uten bibliotekarutdanning – men med bachelorgrad? På BFs landsmøte i november skal delegatene ta stilling. Fem BF-medlemmer sier sin mening.

Hvordan definerer vi bibliotekarprofesjonen? Og hvem bør Bibliotekarforbundet være til for? Dette er kanskje i bunn og grunn de store spørsmålene når man diskuterer medlemskriteriene i BF, som skal opp på landsmøtet i november.

Her skal delegatene ta stilling til forslaget fra forbundsstyret i BF om at forbundet heretter skal være «…åpent for personer med bachelor‐ eller mastergrad med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden (eller tilsvarende eldre/utenlandsk utdanning), og for personer med minimum bachelorgrad som har arbeidsoppgaver innen bibliotekfag, kunnskapsorganisering eller dokumentforvaltning.»

I forkant av landsmøtet har vi forhørt oss med et lite utvalg medlemmer om hva de mener: Er de for å åpne opp eller ikke?

Frid Hamsun, spesialkonsulent i Deichman og koordinator for Lesefrø

For eller mot?

For.

Hvorfor?

Det er på høy tid og i tråd med bibliotekenes utvikling at Bibliotekarforbundet åpner opp og utvider kriteriene for medlemskap. Jeg ønsker at Bibliotekarforbundet skal være et ledende forbund for alle ansatte med høyere utdanning som jobber i biblioteksektoren.

Dette begrunner jeg med at bibliotekets samfunnsoppdrag har endret seg, og er mer omfattende enn tidligere. I Deichman har vi behov for annen fagkunnskap i tillegg til den bibliotekfaglige. Det kan være kompetanse innen design, programmering, prosjektledelse, journalistikk, litteraturvitenskap, formidling, pedagogikk mm. Gjennom denne brede faglige tyngden kan Deichman levere et spekter av tjenester med høy kvalitet til Oslos mangslungne befolkning. På denne måten berettiger Deichman sin verdi, eksistens og økte budsjetter. Jeg tror Bibliotekarforbundet, på samme måte som bibliotekene, har alt å tjene på å inkludere og omfavne et faglig mangfold, nettopp for å oppleves som relevant. Ved å være eksklusive/ekskluderende er jeg redd Bibliotekarforbundet på sikt utspiller sin rolle og posisjon som ledende fagforening for de som jobber i bibliotek.

Sissel Anita Holter, spesialbibliotekar på Nordland fylkesbibliotek

Foto: Privat.

For eller mot?

Usikker.

Hvorfor?

Jeg var ferdig utdannet bibliotekar våren 1989. Da var ikke Bibliotekarforbundet etablert enda, men så snart Bibliotekarforbundet kom som en egen fagforening for oss bibliotekarer i 1993, meldte jeg meg inn. Endelig var det kommet en fagorganisasjon som kjente bibliotekarenes arbeidshverdag og som kunne snakke bibliotekarenes sak. Det har også vært en periode der jeg har følt at for å få jobb i bibliotek så var det om å gjøre at du ikke var utdannet bibliotekar, at mangfoldet i arbeidsstokken var viktigere enn det tilbudet bibliotekarutdanningene kunne tilby. Jeg har i den sammenhengen tenkt at hvis ikke Bibliotekarforbundet skal snakke bibliotekarenes sak (altså de som har valgt denne fagutdanningen), hvem skal da snakke bibliotekarenes sak. Og det finnes fremdeles ansatte med høyere utdanning og ansatte uten høyere utdanning i bibliotekene, og disse har ulike fagforeninger.

På den annen siden ser jeg jo, og da særlig i de større bibliotekene i fylket, at det er mange dyktige og høyt utdannede folk som jobber og som er en berikelse for driften av biblioteket. Og det er litt synd at ikke disse har mulighet til å være fagorganisert i samme fagforening som sine bibliotekarutdannede kolleger.

Elin Brekkebråten Sjølie, ungdomsbibliotekar/systemansvarlig på Rælingen bibliotek

Foto: Privat.

For eller mot?

Mot.

Hvorfor?

Jeg kan se både fordeler og ulemper når det gjelder å åpne opp med tanke på kriteriene for medlemskap i BF. Selv om det har skjedd mye siden BF sist endret kriteriene, heller jeg personlig mot å beholde kriteriene som vi har i dag. Dette fordi jeg ser stor styrke i et forbund som jobber for en profesjon, og som framsnakker bibliotekarer med fagutdanning.

Øystein Andreas Dahl, leder ved skolebiblioteket på Hammerfest videregående skole 

For eller mot?

Foto: Kristin Strøm.

Mot.

Hvorfor?

For noen år siden, i 2013 eller 2014, hadde vi en diskusjon om dette, som medførte at vi endret på medlemskriteriene. Argumentene den gangen var slik som nå at det ville bli lettere å rekruttere medlemmer, men dette har vel ikke skjedd i nevneverdig grad. Jeg er redd for at vi utvanner oss selv ved en ytterligere nedskalering av medlemskriteriene. Med det mener jeg at vi som et profesjonsforbund – hvis vi svekker kriteriene – gjør at nesten hvem som helst bli medlem hos oss. Ja, man må ha høyere utdanning og den må være relevant, hva nå det måtte bety, men selve bibliotekarutdanningen vil ikke bety så mye som før hvis dette skjer.

Jeg ser at flertallet i forbundsstyret sier at man skal jobbe med arbeidsoppgaver knyttet til kunnskapsorganisering eller kulturformidling. Dette rommer veldig mye, og jeg antar at hele denne problemstillingen kommer fra større bibliotekmiljø i de større byene, hvor det også er ansatte på bibliotekene med annen utdanning enn bibliotekarutdanning. Jeg er imidlertid mest bekymret for situasjonen i de mindre bibliotekene, hvor man ofte er noen få ansatte hvis ikke helt alene. Hva vil skje med disse hvis vi åpner opp medlemskriteriene? Jeg er slettes ikke sikker på om det er så lurt at eneste ansatte på et mindre bibliotek vil være en person uten bibliotekarutdanning. Dette kan risikere å skje hvis vi åpner opp medlemskriteriene.

Jeg ser argumentene for å åpne opp medlemskriteriene. Men jeg er imot. 60 studiepoeng, som man krever i dag, er kun et år, og hvis det er noen med høyere utdanning på norske bibliotek som ikke har bibliotekarutdanning, er det vel ikke noe i veien for at de kan fylle på med litt faglig påfyll. Dette er jo noe som er høyst relevant for tiden. Vi ser jo at lærerne tar etterutdanning. Hvorfor ikke heller oppmuntre de som vil bli medlem hos oss til å ta de 60 studiepoengene i bibliotekfag for å kunne bli medlem i BF?

Øystein Stabell, rådgiver ved Innlandet fylkesbibliotek

For eller mot?

Foto: Innlandet fylkesbibliotek.

For.

Hvorfor?

Jeg mener absolutt BF skal være et profesjonsforbund for bibliotekarer. Men det kan ikke være utdanninga som definere profesjonen. Bf må være et forbund for oss som jobber for å sikre gode og mangfoldige fellesskaper. For oss som sprer og deler kunnskap, gode digitale løsninger, kildekritikk, kritikk, fakta og godt jugde historier i alle kommuner, skoler og universiteter i landet. Jeg er sikker på at det får vi best til med folk med utdanninger herfra og derfra. Derfor håper jeg Bf bli et forbund for oss som har valgt å bli bibliotekarer– uavhengig av hvor og hva bachelor- eller mastergraden kommer fra og handler om.

PS! De forespurte medlemmene utgjør ikke et representativt utvalg, men det er lagt vekt på at både medlemmer som er for, mot og usikre skal være representert. En mer metodisk gjennomgang av medlemmenes syn på denne saken presenteres i utredningen forbundsstyret foretok høsten 2019.