Statsbudsjettet 2021: – Ingen grunn til jubel for bibliotekenes del

Krevende kommuneøkonomi og manglende økning av utviklingsmidlene gir grunn til bekymring, mener forbundsleder Veronicha Angell Bergli.

Onsdag 7. oktober offentliggjorde regjeringen sitt forslag til statsbudsjettet for 2021. For bibliotekene byr det nye statsbudsjettet på lite nytt.

– Årets budsjett gir ingen grunn til jubel sett med bibliotek-øyne. Tvert imot gir den krevende kommuneøkonomien og manglende justering av utviklingsmidlene til folkebibliotekene grunn til bekymring, sier forbundsleder Veronicha Angell Bergli.

I kroner og øre er prosjektmidlene, som er den viktigste enkeltposten i kulturbudsjettet for bibliotekenes del, på samme nivå som i 2015 (da var bevilgningen på 48,5 millioner kroner). Posten er riktignok økt med 100.000 kroner for neste år – til 48,6 millioner kroner.

Men justert for dagens pengeverdi får bibliotekene i realiteten ca. 6 millioner kroner mindre å fordele seg imellom enn hva tilfellet var for fem år siden.

Se det foreslåtte kulturbudsjettet

Rosende ord om bibliotekene
Dette til tross for at bibliotekene har vist svært gode resultater de siste årene. Dette anerkjenner også Kulturdepartementet, som blant annet påpeker at bibliotekene spiller en nøkkelrolle med tanke på å oppnå FNs bærekraftsmål (noe Bibliotekarforbundet tidligere har spilt inn overfor departementet).

«Bibliotekene befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning og livslang læring, folkehelse og sosialt arbeid. Med nærmere 26 mill. besøkende bare i folkebibliotekene, har bibliotekene en unik mulighet til å nå befolkningen med kunnskap om 2030-agendaen». Samtidig får bibliotekene altså etter alt å dømme mindre å rutte med.

– Det er flott at Regjeringen ser det gode arbeidet som gjøres rundt om i landet, men det er ikke så mye nytte i en anerkjennelse som ikke fører til noe forpliktende. I stor grad avhenger bibliotekenes ressurssituasjon av kommunenes økonomi. Her er utfordringen at det er vanskelig å argumentere for kulturformål når man havner i konkurranse med helse og utdanning i en trang kommuneøkonomi, sier Veronicha Angell Bergli.

Se BFs innspill til statsbudsjettet for 2021

Dette står i budsjettet:

Folkebibliotek:
Regjeringen foreslår å sette av 48,6 millioner kroner i utviklingsmidler til folkebibliotek. Disse midlene forvaltes av Nasjonalbiblioteket. Dette er 100.000 kroner mer enn i fjor.

16,4 millioner kroner settes også av til utvikling og drift av infrastruktur og fellestjenester for folkebibliotekene gjennom NB. Denne posten videreføres fra i år. «Det er et stort behov i biblioteksektoren for sentral utvikling og tilrettelegging av infrastruktur og fellestjenester, som felles bibliotek-søk, nasjonalt autoritetsregister og bibliografiske data i riktig kvalitet,» skriver Kulturdepartementet i budsjettforslaget.

Skolebibliotek
Skolebibliotekene har hatt en post i kulturbudsjettet under Språkløyper – nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016–2019). Her har 14 mill. kroner vært satt av til kommuner som vil utvikle skolebibliotekene til å stimulere til bedre lesing. I budsjettet for 2021 foreslår regjeringen en oppfølgingsordning der 14,5 mill. kroner settes av til tiltak for lesestimulering og folke- og skolebibliotek.

Kommuneøkonomi:
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021 at kommunesektoren får en vekst i frie inntekter på 2 milliarder kroner. Med budsjettforslaget blir det dessverre likevel meget trangt økonomisk for kommunene framover, mener BFs hovedorganisasjon Unio. Det er forøvrig kommunene som drifter både folke- og grunnskolebibliotekene.

ABE-reformen:
Regjeringen fortsetter den såkalte ABE-reformen (Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen), noe som også påvirker universitets- og høyskole-bibliotekene. ANE innebærer et årlig kutt på 0,5 prosent i alle statlige virksomheter. Fra 2015 til 2020 har kuttene redusert utgiftsnivået med 12 milliarder kroner,  tilsvarende lønnskostnadene til over 15 500 årsverk.

ABE-reformen går ut over kvalitet og utdanning, tjenester og førstelinje svekkes, ifølge BFs hovedorganisasjon Unio. Reformen fører også til at mange stillinger står ubesatt og at presset på de ansatte øker.

Slik finanseres bibliotekene
Den største budsjettposten til bibliotekene i statsbudsjettet går gjennom Nasjonalbiblioteket, som er statens utviklingsorgan for biblioteksektoren og skal bidra til utvikling og styrking av landets folke- og fagbibliotek. Driften av folkebibliotekene er en kommunal oppgave, mens universitetene og høgskolene har ansvaret for de største fagbibliotekene. Skolebibliotekene finansieres gjennom henholdsvis fylkeskommune (videregående skole) og kommune (grunnskolebibliotekene).