Medlemskriterier: En historisk gjennomgang

På BFs landsmøte i november skal delegatene ta stilling til spørsmålet om hvilke medlemskriterier som skal gjelde i forbundet. Men denne debatten har også en lang forhistorie: Siden stiftelsen av Bibliotekarforbundet i 1993 har medlemskriteriene vært oppe som sak på samtlige landsmøter med unntak av to. Som regel har endringene vært foreslått som en konsekvens av endringer i utdanningen.

Ved stiftelse i 1993:
1 For å bli medlem må en ha bibliotekareksamen fra Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, eller ha utenlandsk ekvivalens.

2.2 Studenter ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole kan fra og med annet studieår opptas som studentmedlemmer i forbundet.

• Landsmøte 1995:

2.1 For å bli medlem må en ha godkjent bibliotekareksamen.

2.2 Bibliotekarstudenter ved Høgskolen i Oslo kan opptas som studentmedlemmer i forbundet.

• Landsmøte 1997:

2.2 Bibliotekarstudenter kan opptas som studentmedlemmer i forbundet.

• Landsmøte 1999:

2.1 For å bli medlem må en ha godkjent bibliotekareksamen fra Høgskolen i Oslo, cand.mag.grad med minimum 40 vekttall bibliotekfag eller tilsvarende utenlandsk utdanning

• Landsmøte 2001:

Ingen endring i medlemskriteriene

• Landsmøte 2003:

2.1 For å bli medlem må en ha godkjent bibliotekareksamen fra Høgskolen i Oslo, cand.mag. grad med minimum 40 vekttall bibliotekfag, bachelorgrad med minimum 120 studiepoeng bibliotekfag eller tilsvarende utenlandsk utdanning.

• Landsmøte 2005:

Ingen endring i medlemskriteriene

• Landsmøte 2008:

2.1 For å bli medlem må en ha bachelor eller mastergrad der minst 120 studiepoeng er bibliotekfag, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning.

Utvidelse av medlemskriteriene?

I 2011 endret dette seg, og debatten slik vi kjenner den i dag begynte å ta form. Fra det sittende styret ble det foreslått at også universitetsbibliotekarer/fagreferenter skulle kunne tas opp som medlemmer. Begrunnelsen var at det hadde vært et ønske blant noen universitetsbibliotekarer / fagreferenter, uten 120 studiepoeng bibliotekfag, om medlemskap i BF, men at disse hadde måttet avvises med bakgrunn i medlemskriteriene. Forbundsstyret mente da at kravet til utdanning i sin helhet ikke burde fjernes, men at det burde åpnes for medlemskap for denne stillingsgruppen på grunn av stillingenes bibliotekfaglige innhold, uten å knytte det til kravet om studiepoeng.

Under debatten kom det et forslag som lød som følger:

For å bli medlem må en i utgangspunktet ha bachelor eller mastergrad der minst 120 studiepoeng er bibliotekfag, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning. Ansatte med minimum bachelorgrad uten bibliotekfag i bibliotekfaglige stillinger kan også opptas som medlemmer.

Det siste forslaget ble trukket, men landsmøtet i 2011 ønsket at forslaget skulle protokollføres. Videre vedtok landsmøte at daværende medlemskriterier skulle beholdes, men at det overlates til organisasjonsutvalget å se nærmere på dette opp mot landsmøte i 2014.

I forkant av landsmøtet i 2014 leverte organisasjonsutvalget en større rapport som tok for seg hele organisasjonen. Om medlemskriteriene forslo utvalget at medlemskap skal være åpent for alle som enten:

1. Har bibliotekarutdanning, uavhengig av hvor de arbeider

2. Er i ferd med å ta en bibliotekarutdanning(studentmedlemmer)

3. Har høyere utdanning på bachelornivå eller mer og arbeider i bibliotek og bibliotekrelatert virksomhet på det tidspunktet de søker om medlemskap.

Utvalget løftet følgende problemstillinger knyttet til en slik endring:

• Bibliotekene er i dag arbeidsplass for flere med høyere utdanning uten bibliotekfag, eller der bibliotekfag etter nåværende vedtekter ikke inngår i tilstrekkelig grad. I noen bibliotek kan det være uenighet om en stilling bør lyses ut på en åpnere måte enn tidligere, eller det kan være ulike oppfatninger om hvordan søkere med ulike kvalifikasjoner bør prioriteres. Det er likevel viktig å se det store bildet, at dette generelt er en berikelse for bibliotekene og det kan være naturlig å innlemme likeverdige kolleger rundt omkring på bibliotekene.
• Utdanningene endrer seg, blant annet gjelder det kravet til faginnhold for å få en bachelor som «bibliotekar». Det tidligere samsvaret mellom bibliotekarutdanning, utdanningskravet som biblioteklova stiller til folkebiblioteksjefer, og medlemskapskriteriene i BF, har endret seg. Det er i dag et avvik på 60 bibliotekfaglige studiepoeng mellom BFs medlemskrav og HIOAs krav til bibliotekfaglig bachelor. Og det er utdanninga som har endret seg, ikke BF.
• På den andre siden kan vi med OU-flertallets forslag bevege oss bort fra det som var selve poenget med å danne profesjonsforbundet BF. Da BF ble dannet i 1993, var det nettopp det at det ble et eget forbund bare for bibliotekarer som var en av de store gevinstene.
• Med en mer sammensatt medlemsmasse kan det kanskje bli vanskeligere for BF å ha fokus på bibliotekarutdanning og bibliotekaridentitet. Det å bygge og vedlikeholde vår profesjonsidentitet kan bli mindre relevant for de som kan bli medlem etter de foreslåtte opptakskravene.
• En sannsynlig antagelse er at de som blir medlemmer av BF under dette nye kriteriet er innforstått med at det er bibliotekarutdanning som er den bærende profesjonen i bibliotekene, men at de vil oppleve det som positivt å være med i samme organisasjon som kolleger de diskuterer og jobber sammen med om bibliotekfaglige problemstillinger hver dag.
• Endringen krever at BF må gå gjennom en prosess hvor vi redefinerer bibliotekarrollen, og formulerer nye inkluderende resonnement om yrkesrollen, som i størst mulig grad unngår å se på dette som et spørsmål om «oss» og «dem».
• Det kan tenkes noen situasjoner hvor BF kommer i interessekonflikter mellom hensynet til å ivareta alle medlemmer, og å ivareta interessene til profesjonen/faget

Organisasjonsutvalget foreslo at dette burde diskuteres bredt i organisasjonen.

Til landsmøtet i 2014 gikk ikke det sittende forbundsstyret like langt som OU i sitt forslag til medlemskriterier. I stedet ble dagens ordlyd foreslått:

For å bli medlem må en ha bachelor eller mastergrad, med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning.

På selve landsmøtet kom det ytterligere to endringsforslag:

• 2.1 For å bli medlem må en ha bachelor- eller mastergrad, med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning. Ansatte med minimum bachelor- eller mastergrad i bibliotekfaglige stillinger, kan også opptas som medlemmer. Forslaget fikk 24 stemmer og falt.
• 2.1 For å bli medlem må man ha: a) en bachelor- eller mastergrad med bibliotekfag, eller tilsvarende eldre eller utenlandsk utdanning eller b) høyere utdanning på minst bachelornivå og arbeide i bibliotekrettet virksomhet på det tidspunktet man søker om medlemskap. Forslaget ble trukket.

Siv Jørstad (til venstre) fremmet forslaget som ble vedtatt på landsmøtet i 2017. Her i samtale med Anne Cathrine Undhjem. (Foto: Erling Bergan)

Både i forkant av landsmøte og under selve landsmøte ble medlemskapskriteriene diskutert bredt.

Til landsmøte 2017 foreslo ikke forbundsstyret noen endring av §2.1, men det var i forkant kommet inn to endringsforslag fra henholdsvis Hordaland og Oslo BF.

Forslaget fra Hordaland BF:

«For å bli medlem må en ha bachelor eller mastergrad, med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden, eller en tilsvarende eldre utdanning, eller en tilsvarende utenlandsk utdanning. Kravet om minst 60 studiepoeng kan fravikes ved dokumentasjon av minimum tre års realkompetanse fra bibliotek.»

Forslaget fra Oslo BF:

«Medlemskap i Bibliotekarforbundet er åpent for personer med bachelor‐ eller mastergrad med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden (eller tilsvarende eldre/utenlandsk utdanning), og for personer med minimum bachelorgrad som jobber i bibliotek eller har arbeidsoppgaver knyttet til kunnskapsorganisering eller kulturformidling.»

På møtet fremmet Oslo og Hordaland BF et felles endringsforslag som erstatter de to tidligere forslagene:

Medlemskap i Bibliotekarforbundet er åpent for personer med bachelor‐ eller mastergrad med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden (eller tilsvarende eldre/utenlandsk utdanning), og for personer med minimum bachelorgrad som jobber med bibliotekfaglige oppgaver

Akershus BF fremmet forslag om utsettelse av saken:

Akershus foreslår at saken om endring av vedtektene 2.1 utsettes til Landsmøtet 2020. I løpet av denne perioden ønsker vi at forbundsstyret gis mandat til å utrede saken. Dette bør gjøres gjennom en konsekvensanalyse og en ny medlemsundersøkelse som kan gi et bedre beslutningsgrunnlag til Landsmøtet 2020. I tillegg skal saken debatteres i alle fylkeslag. Sekretariatet og landsstyret skal bidra i denne saken.

Akershus sitt forslag om å utsette saken til Landsmøtet 2020 ble vedtatt mot 11 stemmer.

Forbundsstyrets oppfølging
Siden 2017 har forbundsstyret jobbet med medlemskriteriene etter oppdraget som ble gitt på landsmøte. Oppdraget har blitt løst på følgende måte:

2019:

• Fylkesstyreseminar 7.-8. mai: Sak om medlemskriterier: Kafébord med SWOT-analyse. Hvilke styrker, svakheter, muligheter og trusler står Bibliotekarforbundet ovenfor dersom vi fortsetter med dagens kriterier eller om vi åpner ytterliggere opp.
• Høsten 2019: Medlemsundersøkelse om medlemskriterier
• Landsstyremøte 13.-14. november: Presentasjon av undersøkelsen, konsekvensanalyse med SWOT og forberedelse av årsmøter

2020:

• Medlemskriterier er tema på vårens styreseminar med oppsummering av kunnskapsgrunnlag og forslag til vedtak.
• Forbundsstyre foreslår følgende endring:
  Bibliotekarforbundet er åpent for personer med bachelor‐ eller mastergrad med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden (eller tilsvarende eldre/utenlandsk utdanning), og for personer med minimum bachelorgrad som jobber med arbeidsoppgaver knyttet til kunnskapsorganisering eller kulturformidling.

• Medlemskriteriene er tema på årsmøter/medlemsmøter i alle fylkeslagene
• Landsstyremøte 12. mai: Sak og diskusjon om medlemskriteriene og oppsummering av avholdte årsmøter i fylkeslagene.
• Etter tilbakemeldinger fra fylkeslagenes årsmøter endrer forbundsstyret forslaget sitt. Nytt forslag:
  Medlemskap i Bibliotekarforbundet er åpent for personer med bachelor‐ eller mastergrad med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden (eller tilsvarende eldre/utenlandsk utdanning), og for personer med minimum bachelorgrad som har arbeidsoppgaver innen bibliotekfag, kunnskapsorganisering eller dokumentforvaltning.

• Høsten 2020: Medlemskriteriene er en av landsmøtesakene som omtales i Bibliotekaren. Debatten følges også opp her på nettsidene frem mot landsmøtet.

Oppsummering fra forbundsleder
De ni siste årene har debatten om medlemskriterier gått i forskjellige fora, det være seg mellom medlemmer, i fylkeslagene, i de forskjellige forbundsstyrene, på fylkesstyresamlinger og landsstyremøter og på selve landsmøtene. Således er det få saker som har blitt mer diskutert enn nettopp medlemskriteriene.

Uansett hvor mye vi undersøker og debatterer kriteriene, er det få av oss som kan spå fremtiden og hvilke konsekvenser en endring i realiteten vil få. Uansett utfall på årets landsmøte viser historien oss at medlemskriteriene ikke er statiske, og at dette er derfor en diskusjon som vil foregå også i framtida, men forhåpentligvis vil avgjørelsen på landsmøtet gi en avklaring som innebærer at BF slipper at diskusjonen rundt kriteriene tar like stor plass fremover som den har gjort de siste ni årene.