Bærekraft tatt inn i hovedavtalen: Ønsker et taktskifte i arbeidslivet
For første gang er miljø og klima blitt en del av hovedavtalen i kommunesektoren. Hvordan kan Unio-familien følge opp?
I fjor fikk klima og miljø et eget punkt i hovedavtalen med KS: «Partene er enige om at klima- og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene inngår som en del av partssamarbeidet etter hovedavtalen.»
– Vi trenger et taktskifte i klimasaken, og jeg håper at denne endringen i avtalen vil få praktiske konsekvenser av betydning, sa Steffen Handal, leder av Unio kommune og leder i Utdanningsforbundet, da den nye hovedavtalen var et faktum.
PEKER IKKE BARE PÅ POLITIKERNE. – Fagforeningene kommer til å bli utfordret på dette på et tidspunkt. Da kan vi ikke bare peke på politikerne, sier André Oktay Dahl. Dahl og Liz Helgesen, som jobber med å utvikle Unios bærekraftspolitikk. Foto: Embret Rognerød
Bærekraft i praksis
Men hva betyr endringen i praksis? Bibliotekaren spurte André Oktay Dahl og Liz Helgesen, som har vært blant pådriverne for bærekraftssatsingen til Unio.
– Bærekraft er i DNA-et vårt som hovedorganisasjon og berører alle forbundene våre på ulike måter. Fagforeninger skal følge mennesker fra vugge til grav og utjevne ulikhet. Da kan man godt si at bærekraft omfatter alt vi jobber med. Det er en forutsetning for et anstendig arbeidsliv og for at lønningene skapes på en bærekraftig måte, sier André Oktay Dahl.
Bærekraftsmålene handler om mer enn bare klima. Det er totalt 17 mål, og arbeid er sentralt – hvordan det utføres og hvilke arbeidsforhold ansatte har. Liz Helgesen peker på FNs bærekraftsmål nummer 8 som det fremste «fagforeningsmålet»: «Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.»
– Fagorganisasjonenes kjerneaktivitet dreier seg arbeids- og lønnsvilkår. Men de gruppene vi representerer er også opptatt av hva som skjer i samfunnet. De vil selvsagt ha god lønn som alle andre, men faglig stolthet og muligheten til å bidra til å videreutvikle sektoren de jobber i, står også sentralt. Da kommer man ikke utenom bærekraftsmålene, som kommer til å være på agendaen i mange år fremover. For oss i Unio gjelder det å integrere bærekraftsmålene i vårt arbeid, sier Helgesen.
Forskjellige oppdrag
Da klima og miljø ble løftet inn hovedavtalen høsten 2019, hadde Unio allerede jobbet med bærekraft i tre–fire år. I 2017 vedtok representantskapet en politikk for oppfølging av bærekraftsmålene. Deretter fulgte en handlingsplan med tiltak og en evaluering av hvordan forbundene jobber for å skape økt
kunnskap om bærekraft. I 2019 vedtok også Unio et nytt klimapolitisk program. I Unios strategi, som ble vedtatt i 2019, er klima, miljø og bærekraft én av fire pilarer.
I 2020 stiller hele Unio seg bak bærekraftssatsingen, og man har fått bærekraftsmålene inn i flere viktige dokumenter. Men det betyr ikke at jobben er gjort: Det er fremdeles mange avgjørende spørsmål medlemmene og forbundene må forholde seg til, påpeker Helgesen.
– Kan vi konkretisere hvordan det nye punktet i hovedavtalen skal følges opp? Føler tillitsvalgte seg kompetente? Hvordan vil satsingen tematiseres i partssamarbeidet? Driften og organiseringen av kommunene skal følge bærekraftsmålene fremover, men hvordan skal det skje? spør Helgesen.
I sin nyttårstale la statsminister Erna Solberg vekt på FNs bærekraftsmål som et prioritert område for regjeringen i 2020, men André Oktay Dahl mener Unio bør jobbe for å få regjeringen til å konkretisere sin politikk på området.
– Vi bør utfordre regjeringen på å lage en helthetlig strategi for bærekraftsmålene. Når vi har sett på statsbudsjettene og hvert enkelt departements budsjett, henger det ikke helt sammen. Det er store variasjoner fra dokument til dokument, og vi mangler en sammenheng, sier Dahl.
De kritiske spørsmålene
Samtidig som de 13 Unio-forbundene har blitt enige om en offensiv klimapolitikk, vet vi at klima er en av de store polariserende debattene. For en samling høyt utdannede profesjonsgrupper i offentlig sektor kan Unio-forbundene anklages for å ha mindre å tape på en slik satsing enn for eksempel industriarbeidere.
Oktay Dahl og Helgesen mener det er viktig med økt bevissthet rundt det faktum at satsingen på bærekraft også vil koste oss noe som samfunn.
– Det er underkommunisert at mål og delmål ikke alltid går opp i en høyere enhet i bærekraftsmålsmodellen, sier Helgesen.
– Hvorfor skal fagbevegelsen i det hele tatt jobbe med klima når det både finnes miljø-partier og organisasjoner?
– Miljøorganisasjonene har ikke det samme medlemsgrunnlaget som vi har. Vårt medlemsgrunnlag og de politiske prosessene som følger av vår type organisasjoner gir mandat til å handle. I tillegg skal mange av miljøtiltakene faktisk gjennomføres i arbeidslivet. Det gjør at vi kan spille en annen rolle enn miljøpartier og organisasjoner, sier Helgesen.
Oktay Dahl mener også at mange av Unios medlemmer har stor påvirkningskraft gjennom offentlige anskaffelser: Det investeres om lag 500 milliarder i offentlige innkjøp hvert år, påpeker han.
– Det er der pengene ligger i det offentlige. Da kan vi bruke innkjøpsmakten til å skape endringer. Men det er ikke bare et klimaspørsmål. Hvordan vi investerer, henger også sammen med den omstillingen og digitaliseringen som skjer i offentlig sektor. Det høres ofte ut som om slike prosesser er noe som skal foregå uavhengig av de ansatte. Men det er også et spørsmål om hvordan arbeidstakerne involveres og ivaretas, sier han.
Fakta:
Unios fem klimapolitiske tiltak
Styret i Unio har vedtatt en klimapolitisk plattform med følgende fem politiske hovedmål:
- Arbeidstakerne og deres organisasjoner må, gjennom partssamarbeid og medbestemmelse, spille en viktig rolle ved utviklingen og gjennomføringen av klima- og bærekraftspolitikk.
- Det må investeres i kunnskap, forskning og kompetanse som er nødvendig for å nå klimamål.
- Utdanningspolitikken må ha et tydelig klima- og bærekraftsperspektiv.
- Helsepolitikken må ha et tydelig klima- og bærekraftsperspektiv.
- Det må føres en økonomisk politikk som bidrar til bærekraftig produksjon og forbruk.
Artikkelen er publisert i Bibliotekaren 1/2 2020.
