Forslag til ny opplæringslov: – Bør stille enda større krav om bibliotek

13. desember overleverte opplæringslovutvalget sitt forslag til ny opplæringslov til kunnskapsminister Jan Tore Sanner etter to års utredning. Bibliotekarforbundet leverte sitt innspill til utvalget i fjor.

– Det er på tide med et ordentlig løft av skolebibliotektilbudet til alle elever i Norge, skrev forbundsleder Jannicke Røgler i innspillet.

Ann Berit Hulthin, Vibeke Røgler, Jannicke Røgler møter statssekretær Rikke Høistad Sjøberg. Foto: Aksjon skolebibliotek.

BF foreslo en tydeligere forskrift: – Dagens lov begrunner ikke i tilstrekkelig grad skolebibliotekaren som del av den pedagogiske virksomheten. Uten en slik begrunnelse i loven og uten at det sies noe om kvaliteten på tjenesten, vil tilbudet til den enkelte elev og lærer være mer eller mindre vilkårlig og opp til den enkelte skoleledelse å bestemme, fortsatte Røgler i sitt innspill.

Nå er altså opplæringslovutvalgets utredning klar. For skolebibliotekenes del innebærer forslaget følgende endringer:

§ 13-6. Bibliotek
Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevane har tilgang til eit bibliotek. Biblioteket skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida og tilrettelagt for bruk i opplæringa.

I dagens opplæringslov § 9-2 står følgende om skolebibliotek:

«Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek.»

Det nye forslaget innebærer altså en lengre paragraf, der kommunene holdes ansvarlig for å sørge for tilgangen til et bibliotek. Samtidig er det ingen ny forskrift i forslaget, slik BF har foreslått. Utvalget mener kravet om tilgjengelig bibliotek i skoletiden bør videreføres, men de foreslår ikke å fastsette en plikt til å bruke biblioteket i opplæringen. Samtidig foreslår utvalget å ta begrepet «skolebibliotek» ut av opplæringsloven.

Et skritt frem og et tilbake?
Utvalget fremhever skolebibliotekarenes betydning i utredningen, og vier altså biblioteket mer plass i en egen paragraf. Dette kan gi et sterkere vern, mener BF-leder Jannicke Røgler.

– Men dessverre er ingen av kravene BF og «Aksjon skolebibliotek» har foreslått å etablere, som å regulere et minimum av åpningstid, god nok tilgjengelighet, eller flere fagutdannede bibliotekarer, tatt inn i lovforslaget, sier Røgler.

Det er i dag store forskjeller på kvaliteten på norske skolebibliotek. En av ti grunnskoler mangler et skolebibliotek, og i mange kommuner er det få fagutdannede bibliotekarer. Opplæringslovutvalget vektlegger at biblioteket kan bidra med mye i opplæringen, men de mener samtidig at det er lite hensiktsmessig å stille større krav til skolene om å styrke skolebibliotektilbudet: «Utvalget foreslår at kommunens plikt til å sørge for at biblioteket er tilrettelagt for bruk i opplæringen, tydeliggjøres i loven. Det stilles utover dette ikke krav til innholdet i biblioteket, bemanning eller egne lokaler. Bakgrunnen er det store mangfoldet av skoler når det gjelder både størrelse, antall trinn og beliggenhet. De store forskjellene er også grunnen til at utvalget ikke bruker begrepet «skolebibliotek», men overlater til kommunen å finne den beste måten å legge til rette for at elevene har tilgang til et bibliotek i skoletiden,» skriver utvalget.

– Det er forståelig at det er krevende for mindre skoler og kommuner å sikre alle skoleelever et godt bibliotektilbud. De har likevel et ansvar for at elevene har tilgang på et bibliotek, med et godt utvalg og et høyt kvalifisert personale som kan tilrettelegge ut fra elevens behov, sier skolebibliotekar ved Jåttå videregående skole og BF-styremedlem Kathrin Kvilstad.

Må kunne leve opp til fagfornyelsen
I de nye læreplanene, som regjeringen offentliggjorde i november, stiller man økte krav til blant annet elevenes leseferdigheter, kildekritikk og informasjonskompetanse. Undersøkelser viser at leseferdighetene blant norske skoleelever blir dårligere, og mange elever sliter med kildekritikk.

Samtidig påpeker Opplæringslovutvalget i sin utredning at bibliotekarer kan undervise i kildekritikk, og at skolebiblioteket kan bidra til bedre elevenes leseferdigheter. Derfor bør skolebibliotekene styrkes i opplæringsloven, mener Røgler.

– Det er nødvendig med en forskrift som utdyper skolebibliotekets kjerneoppgaver. Uten en forskrift får vi verken definert noe om hva skolebiblioteket skal inneholde eller hva kvaliteten på bibliotektilbudet skal være, sier hun.

Når det ikke er spesifisert hvorvidt bibliotektilbudet skal være på eller i nærheten av skolen, kan det også gi rektorer som ikke prioriterer skolebibliotek et smutthull, påpeker Kvilstad.

– Dagens lærere er presset på tid og trenger raske og lett tilgjengelige løsninger. For at biblioteket skal bli brukt må det være lett tilgjengelig, sier hun.

Hun mener også det er vesentlig at skolebiblioteket og folkebibliotekets oppdrag ikke blandes sammen. Utvalget foreslår å ta begrepet «skolebibliotek» ut av loven.

– Et skolebibliotek er et spesialbibliotek. Skolebibliotekarer driver med opplæring som er tilpasset skolens fagplaner og elevenes behov. I folkebibliotek skal man betjene hele befolkningen og drive et bredt spekter av oppgaver. Men man har ikke den samme spisskompetansen som i skolebibliotekene. Vi trenger spesialiserte skolebibliotekarer som kan skolebibliotek, sier Kvilstad.

Opplæringslovsutvalgets utredning vil bli sendt på høring i januar 2020. Regjeringen tar sikte på å sende ut et høringsnotat med regjeringens forslag til ny opplæringslov våren 2021.