Foreslår grep for å styrke leseferdighetene

Stadig flere norske skoleelever sliter med å lese, ifølge PISA-undersøkelsen. Svaret vårt bør være å skape mer leselyst og leseglede, mener forbundsleder Jannicke Røgler.

Da PISA-resultatene ble offentliggjort 3. desember, uttrykte kunnskapsminister Jan Tore Sanner bekymring over resultatene: Hver fjerde gutt på 15 år sliter nå så mye med lesing at de ligger under det OECD omtaler som en kritisk grense for å kunne delta i videre utdanning og jobb.

Uten en større satsing på denne gruppa er altså risikoen stor for at enda flere faller utenfor. Derfor er det helt nødvendig med et økt fokus på lesning, både i skolen og i samfunnet forøvrig.

Hvis vi skal lykkes, må vi ta utgangspunkt i den klare sammenhengen mellom leselyst og leseferdigheter. Ifølge undersøkelsene PIRLS og ePIRLS, som måler europeiske elever på 4. og 5. trinn, er det nemlig de elevene som oppgir at de leser hver dag eller nesten hver dag «for moro skyld» som skårer høyest. Elevene som skårer lavest, forteller på sin side at de «aldri» eller «nesten aldri» leser for fornøyelsens del. Det er også en sterk sammenheng mellom hvor mye elevene leser på fritiden og hvor godt de presterer på leseprøver.

Folke- og skolebibliotekene kan spille en viktig rolle i arbeidet med å snu utviklingen. På gode bibliotek finnes både utvalget og kompetansen som kan hjelpe elevene med å finne bøkene de er ute etter. Dessverre mangler altfor mange elever i dag et godt skolebibliotek-tilbud, og dette er en alvorlig mangel for norsk skole: Skolebiblioteket er ikke bare et rom eller en boksamling, men en fortelling om hvorfor lesing er viktig, et sted der eleven kan lære seg nye måter å forholde seg kritisk til omverden på.

Kommunene og skolene har et stort ansvar for å prioritere skolebibliotekene i større grad enn i dag. Samtidig kan også regjeringen ta flere grep for å skape mer leselyst og leseglede blant barn og unge:

Nasjonale lesekampanjer
I sommer leste 130.000 deltakere mer enn 1,5 millioner bøker under folkebibliotekenes nasjonale lesekampanje «Sommerles». Med relativt beskjedne midler har bibliotekene skapt stor oppslutning rundt lesning på ulike plattformer. Flere tilsvarende kampanjer kan være en god og rimelig medisin for ungdom som mangler leselyst.

Utvikling av en felles digital lesekultur hos barn og unge
Det er i dag få barn og unge som låner e-bøker i bibliotekene. Tilbudet er ikke godt nok kjent, og vi har et behov for å vise barn og unge at det ikke er noen motsetning mellom boklesing og andre digitale tilbud. Samtidig mangler vi kunnskap om og en felles forståelse av hvordan barn og unges lesekultur kan styrkes i en verden som er både analog og digital.
Bibliotekene har et ansvar for å markedsføre tilbudet bedre. I tillegg trenger vi bedre avtaler med forlagene som gjør at bibliotekene kan gi et bedre tilbud.

Utredning om skolebibliotek
Tidligere i høst nedsatte den svenske regjeringen et utvalg som skal undersøke og foreslå tiltak for å styrke skolebibliotekene. Målet er å sikre alle svenske elever lik tilgang til gode skolebibliotek.
Utvalget skal også vurdere tiltak for å øke antallet fagutdannede bibliotekarer. Også i Norge har vi behov for å sikre alle norske skoleelever et jevnbyrdig tilbud. I dag mangler hver tiende grunnskole et skolebibliotek. Mange steder er det langt mellom de fagutdannende bibliotekarene (I videregående opplæring har for eksempel andelen fagutdannede bibliotekarer falt fra rundt halvparten i 2013 til i underkant av en femtedel i 2018).

BF-leder Jannicke Røgler mener skolebibliotekarene kan bidra til å styrke leseferdighetene i norsk skole. Foto: Erling Bergan.

Forslag om nasjonal lesestrategi
I Danmark har en rekke organisasjoner gått sammen om et forslag til nasjonal lesestrategi, som skal sørge for at bøkene og litteraturen er tilgjengelig på mange steder i barn og unges liv.

Også i Norge trenger vi bedre strategier for å gjøre lesning til en sentral del av barn og unges liv og skape tid til lesing og leselyst i en travel hverdag.

Skolebibliotekene og fagfornyelsen
I den nye overordnede delen av læreplanen har regjeringen lagt vekt på kritisk tenkning, dybdelæring, demokrati og medvirkning, grunnleggende ferdigheter, livslang læring og et inkluderende læringsmiljø. Dette er områder hvor skolebibliotek kan og bør være en sterk bidragsyter.

En dyktig skolebibliotekar sørger ikke bare for at elevene får et forhold til lesing som skiller seg fra klasserommets mer pensumstyrte metode. Bibliotekarene kan også bidra til at elevene videreutvikler sin informasjonskompetanse og sin digitale dømmekraft, og til at de får oppleve skaperglede, engasjement og utforskertrang.

Elevene trenger innhold som fenger dem, og som er tilpasset deres faglige nivå. Derfor bør skolebibliotekarene få sjansen til å jobbe tettere sammen med lærerne om å vekke elevenes leselyst.