Statsbudsjett «på stedet hvil» for bibliotek-Norge
Prosjektmidlene henger igjen på gammelt nivå og kompetanseløftet uteblir, til tross for at regjeringen flagger ambisjoner på vegne av biblioteksektoren.
Mandag 7. oktober offentliggjorde regjeringen sitt forslag til statsbudsjettet for 2020. For bibliotekene betyr det nye statsbudsjettet blant annet følgende:
- Folkebibliotek: Prosjektmidlene NB forvalter til utvikling av folkebibliotekene, som har bidratt til både økt besøk og større aktivitet i bibliotek-Norge, økes ikke, men blir liggende på årets nivå (48,5 millioner kroner i året).
- Skolebibliotek: Kommunene kan søke midler fra Utdanningsdirektoratet gjennom Språkløype-ordningen, der det er satt av 44,9 millioner kroner til bibliotek og lesestimulering. Direktoratet tildelte 14,2 mill. kroner til lesestimulering i skolebibliotek i 2018. Også her viderefører regjeringen bevilgningen på dagens nivå.
Samtidig innfører Kulturrådet en prøveordning, der innkjøpsordningene for skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier for barn og unge utvides til å omfatte nær 200 skolebibliotek over hele Norge. - Digitalisering: Regjeringen foreslår et tilskudd på 2 mill. kroner tilknyttet Digital agenda for Norge, som skal bidra til å sikre grunnleggende digital kompetanse i alle landets kommuner (Digihjelpen).
Frykter strammere kommuneøkonomi
I Statsbudsjettet nevner regjeringen at statistikken for folkebibliotekene i 2018 viste økende aktivitet for sjette år på rad, med 24,9 mill. besøkende. Og at bibliotekene spiller en viktig rolle for å oppå FNs bærekraftmål. Forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Jannicke Røgler, mener likevel at den nødvendige satsingen på å øke kompetansen og styrke driften av norske bibliotek uteblir.
-Midlene som er satt av til folkebibliotek og skolebibliotek i statsbudsjettet står på stedet hvil. Det er bekymringsfullt når vi samtidig ser at kommuneøkonomien vil bli strammere framover.
Som BFs hovedorganisasjon UNIO påpeker blir kommuneøkonomien i 2020 svært stram – med et samlet netto økonomisk handlingsrom på kun 300 millioner kroner. Dette er midler som fort vil gå med til reformer, veiprosjekter og andre ressurskrevende tjenester kommunene allerede er pålagt.
– Folkebibliotekene finansieres gjennom kommunekassa og er derfor helt avhengige av Kommunaldepartementets budsjett. Derfor betyr strammere kommuneøkonomi også at kommunene har få midler til å satse på bibliotekene. Det er dårlig nytt når vi vet at deler av bibliotek-Norge har vært utsatt for ostehøvelkutt i en årrekke, sier Røgler, som også uttalte seg om dette i Vårt Land da statsbudsjettet ble offentliggjort.
Statlig kompetanseprogram for bibliotekarer
BF har gjennom flere år jobbet for å få til et statlig kompetanseløft for ansatte i bibliotekene. Den nye nasjonale bibliotekstrategien 2020-2023 viser at Kulturdepartementet er opptatt av kompetanseheving av bibliotekansatte, men i statsbudsjettet mangler det økonomiske midler til å få til et ordentlig løft.
– Bibliotekutvikling.no kan potensielt bli en viktig plattform for kompetanseheving, men plattformen tilbyr dessverre ikke den omfattende videreutdanningen som også er helt nødvendig når bibliotekarer har jobbet en del år i sektoren. Den teknologiske utviklingen, folkebibliotekenes utvidede mandat, og satsingen på skolebibliotek gjør at det er stort behov for å videreutvikle bibliotekarkompetansen. Bibliotekarforbundet mener derfor at det trengs et statlig kompetanseprogram for etter- og videreutdanningen av bibliotekarer, og et statlig finansiert program for lederutvikling, sier Røgler.
Uklart hvilken rolle frivilligheten skal spille
Regjeringen løfter også fram frivillighet som et satsingsområde i 2020-budsjettet. Så godt som alle politikkområder har innslag av frivillig aktivitet og frivillige organisasjoner, og bred deltakelse er et av hovedmålene med frivillighetspolitikken. Men i Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 nevner regjeringen kun frivillighet en gang, i forbindelse med tilgang på biblioteklokaler som en arena og møteplass, særlig for barn og unge. Røgler mener regjeringen bør tydeliggjøre bibliotekenes rolle.
– Frivillighet har også kostnader for bibliotekene. Bibliotekansatte må i praksis koordinere mye av denne innsatsen, og de frivillige jobber så lenge engasjementet rekker. Å holde frivillige tilbud i gang over tid krever midler og innsats.
Statsbudsjettet for 2020 inneholder også en historisk satsing på digitalisering, som særlig kommer Nasjonalbiblioteket til gode. Men Jannicke Røgler etterlyser større strategisk tenking rundt digitaliseringen:
– Det må brukes mer ressurser på tjenesteutvikling, og tjenestene må utvikles i tett samarbeid med de som skal benytte tjenestene, sier hun.
Avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen fortsetter
Samtidig fortsetter ABE-reformen, som gir flate kutt i driftsmidler på 0,5 prosent hvert år. Ostehøvelprinsippet skaper nå store utfordringer ved universitet- og høgskolebibliotekene. Fagbibliotekene i statsforvaltningen drives allerede svært kostnadseffektivt. Samtidig øker kostnadene til forlag og databaseleverandører.
– Dette gjør at det er lite rom for å hente ut gevinster. Reformen bør stoppes fordi den medfører dårligere tilbud til moderinstitusjoner og vanskeliggjør de kunnskapsbaserte arbeidsprosessene i statsforvaltningen. Til syvende og sist går dette ut over befolkningen, som risikerer dårligere tjenester fordi disse tjenestene baserer seg på foreldet eller feil kunnskapsgrunnlag, sier Røgler.