Takk for meg!
Snart har jeg skrevet min siste nettartikkel som redaktør i Bibliotekarforbundet. Siste nummer av papirtidsskriftet Bibliotekaren leverte jeg i begynnelsen av juni og siste nyhetsbrev fra min hånd gikk ut i slutten av juni. 1. september slutter jeg som redaktør i BF. Jeg gleder meg til å bli pensjonist. Samtidig er det vemodig. For jeg har investert mye engasjement og identitet i Bibliotekarforbundet. Og jeg har fremdeles noen meninger om vårt kjære forbund.
I 27 år har jeg holdt på med dette arbeidet. De første årene som gratisarbeid for en fattig nystarta organisasjon, så etter hvert i full jobb for et profesjonelt fagforbund. Med få folk i BFs sekretariat har jeg i mange år også jobbet med mer enn redaksjonelt arbeid i BF. Jeg har sett mange glimrende organisasjonsfolk på nært hold, både lokalt og sentralt. Jeg har fått brynt nesa mi på en del trøbbel også. Ingen nevnt, ingen glemt.
Det som har gjort mest inntrykk er nok de mange hundre lokale tillitsvalgte og aktive medlemmer jeg har møtt, som er dyktigere, bedre forberedt og mer velformulerte enn de er klar over selv. En stor takk for alt dere har fortalt meg, og alle artiklene dere har levert og latt meg trykke i Bibliotekaren og på nettsidene.
BF var en av de siste profesjonene til å starte eget fagforbund i Norge. De første ti-tjue åra vokste vi fram på en slags fandenivoldskhet: Vi skulle vise dem! Vi skulle jaggu meg kreve respekt for utdanninga vår, yrket vårt og lønna vår! Dette drivstoffet var i mange år nok til at BF vokste i medlemstall og betydning. Lønnsmessig har bibliotekarene tjent mye på BF, både gjennom sentrale oppgjør og ved å forhandle på vegne av egne kollegaer lokalt. Bibliotekpolitisk har BF gitt bibliotekarene ekstra trykk i viktige saker.
Men nå er vi inne i vanskeligere tider for BF. De siste årene har bibliotekene blitt viktigere og mer tidsriktige enn noen gang før. Samtidig taper bibliotekarene terreng i de samme bibliotekene. Det kan du lese mer om i det siste nummeret av Bibliotekaren. Storbybibliotekene har sagt det rett ut, og personalutviklingen ved Deichman er klar tale. Dette er utfordringer som det haster at BF drøfter åpent.
Drøftingene kan peke på tiltak i ulike retninger: rekrutteringa til bibliotekarutdanningene, innholdet i utdanningene, etterutdanningstilbudene og ansettelsespolitikken i bibliotekene. Og midt oppi dette ligger også det nærmest eksistensielle spørsmålet for BF, om medlemskriteriene burde endres.
Eventuelle endringer i medlemskriteriene vil neppe føre BFs medlemstall noe særlig opp eller ned på kort sikt. Men det som kan bety mye for BFs framtid, er selve debatten. Det dreier seg om yrkesgruppas – og dermed Bibliotekarforbundets – selvforståelse. Skjønner vi ikke hvem vi er, kan det være vanskelig å skjønne hvorfor vi skal ha vårt eget forbund.
Dette, og mye annet i BF, vil jeg følge spent med på i årene framover. Men ikke lenger i rolla som redaktør. Jeg skal nøste opp noen tråder og bidra litt i BF i noen år framover, i en liten deltidsstilling. Men for øvrig vil jeg være menig medlem.
Jeg håper medlemmene tar vel imot min etterfølger som redaktør, og fortsetter å levere tekster som betyr noe også i årene framover. Takk for meg.
Erling Bergan
(snart forhenværende) redaktør i BF
