Bibliotekstudiet i Oslo i endring: Flere moduler med færre studiepoeng

Instituttet (ABI) hvor bibliotekarutdanninga på OsloMet hører hjemme, har nå en gjennomgang av hele bachelorstudiet. Torsdag 2. mai arrangerte de instituttrådsseminar der en rekke aktører ga innspill. BF-leder Jannicke Røgler er begeistret over de foreslåtte endringene.

Det var under møtet i Bibliotekparaplyen 6. mars at instituttleder Tor Arne Dahl varslet endringene. Ifølge møtereferatet fortalte han at «Instituttet vil ha en gjennomgang av hele bachelorstudiet. Ønsker å få inn mer kildekritikk og personvern og juss. Instituttet har startet arbeidet og inviterer til åpent møte 2. mai for innspill.»

På instituttrådsseminaret 2. mai møtte Bibliotekarforbundet med forbundsleder Jannicke Røgler. Andre aktører som var representert var blant annet Storbybibliotekene, Fylkesbiblioteksjefkollegiet, Skolebibliotekforeningen, Delta og Fagforbundet, forteller Røgler. Hun gir følgende inntrykk fra seminaret:

Utdanning som etterspørres

Instituttleder Tor Arne Dahl fortalte om de ulike utdanningsprogrammene og spesielt om bachelorstudiet. I dagens programplan er det 3 emnegrupper. Kunnskapsorganisasjon, Bibliotek og samfunn og Formidling. Innen disse gruppene er hvert emne (modul) på 15 studiepoeng. Med to emner hvert semester utgjør det treårige bachelorstudiet dermed 180 studiepoeng.

– Dahl viste til utviklingen med færre bibliotekarer på Deichman og de andre storbybibliotekene. Han påpekte at det er viktig at OsloMet tar tak i de utfordringene de ser og gjør nødvendige endringer for å sikre at de utdanner bibliotekarer som er etterspurt i arbeidslivet, forteller Røgler fra møtet.

Fra 15 til 10 studiepoeng

Førsteamanuensis Kim Tallerås er leder av arbeidsgruppen som utarbeider forslag til ny programplan for bachelorstudiet. Han viste til at den danske utdanningen nettopp har fått ny programplan, og at utdanninga i Borås jobber med det samme.

Tallerås presenterte flere endringer, forteller Røgler, som fremhever forslaget om at det skal bli flere og kortere moduler. De foreslås å bli på 10 studiepoeng hver, mot altså 15 studiepoeng pr modul i dag. Dermed vil antall moduler hvert semester økes fra to til tre.

Introduksjonsfaget «Bibliotek- og informasjonsvitenskap fra Aleksandria til algoritmer» ligger i første semester, som også inneholder modulene «Tekster og teknologier» og «Kildekritikk, søk og informasjonskompetanse». I andre semester tilbys modulene «Formidling av kultur og kunnskap», «Informasjonssystemer» med KoG-fag og emnet «Bibliotekarens rolle» der en praksisperiode inngår.

Valgmulighetene begynner 2. studieår

I tredje semester kan studentene velge mellom emnene «Informasjonsteknologi og kunnskapsorganisasjon» og «Litteratursosiologi», men alle må ta de to emnene «Offentlighet og juss i informasjonssamfunnet» og «Vitenskapelig kommunikasjon, metoder og verktøy».

Fjerde semester er det kun ett emne som er obligatorisk for alle: «Kulturledelse og prosjektstyring. Teori + praktisk prosjekt: Planlegging og gjennomføring av arrangement».

Resten av studiepoengene i 4. og 5. semester kan studentene velge fra en meny. Det er emner som peker i retning KoG, med for eksempel metadata, informasjonsforvaltning, forskningsstøtte, kildearbeid. Andre emner går i retning formidling, med for eksempel formidlingssjangre, barn og medier, samtidslitteratur og kulturpolitikk. Det er også det som kalles «Generiske valgfag» om Universell design, «Digital humanities» og Organisasjon og ledelse.

I 5. semester kan studentene alternativt velge å ta studier i utlandet, eller ved andre institutt i Norge.

I siste semester utgjør bacheloroppgaven 20 studiepoeng. De siste 10 studiepoengene er et obligatorisk emne for alle: «Systematiske søk/litteraturgjennomgang, metodespesialisering og NSD.

Det nye studieprogrammet skal innføres gradvis fra høsten 2020.

– Svarer godt på utfordringene, sier BF-lederen

– Jeg er begeistret for forslaget. Det svarer i stor grad på behovene i feltet, både i folkebibliotek og fagbibliotek, sier BF-leder Jannicke Røgler. Hun merker seg at praksis beholdes og at ledelse anerkjennes som en viktig kompetanse.

– Mange bibliotekarer går rett ut i en lederjobb. Da må de ha tilegnet seg noen grunnleggende kunnskaper som trygger dem i lederrollen, sier hun.

Jannicke Røgler minner også om at Unio skal ha et utredningsarbeid om praksisordningene i flere av de høyere utdanningene klart til sommeren.

– ABI trenger drahjelp for å få gode økonomiske rammebetingelser for praksis, sier BF-lederen, som mener at det nye programforslaget for bibliotekarutdanninga ved OsloMet svarer godt på utfordringene og virker framtidsrettet.