Vil skjerpe lovgivning for skolebibliotek

Dagens lov begrunner ikke i tilstrekkelig grad skolebibliotekaren som del av den pedagogiske virksomheten. Uten en slik begrunnelse i loven og uten at det sies noe om kvaliteten på tjenesten, vil tilbudet til den enkelte elev og lærer være mer eller mindre vilkårlig og opp til den enkelte skoleledelse å bestemme, skriver BF-leder Jannicke Røgler i sitt innspill til Opplæringslovutvalget.

– Det er på tide med et ordentlig løft av skolebibliotektilbudet til alle elever i Norge, skriver forbundsleder Jannicke Røgler i Bibliotekarforbundets innspill til Opplæringslovutvalget.

Kunnskapsdepartementet nedsatte for et drøyt år siden Opplæringslovutvalget, som skal gjøre en «helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket på grunnopplæringens område». Utvalget har bedt om innspill innen 19. desember 2018, og skal levere sin utredning innen 1. desember 2019.

Integrert i den pedagogiske virksomheten

I biblioteksammenheng dreier dette seg i stor grad om opplæringslovens § 9.2, med tilhørende forskrifter. I dagens paragraf står det: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek.» I BFs innspill foreslås dette endret til: «Skolen skal ha skolebibliotek. Skolebiblioteket skal være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet.»

Dette er et kjent og gjentatt poeng i Bibliotekarforbundets politikk for skolebibliotek. BF viser til at både i Norge og Sverige er «rektors holdning til skolebibliotek er veldig tradisjonell», og BF utdyper: «Dagens skolebibliotek dreier seg ifølge mange rektorer om utlån av bøker, skjønnlitteratur og lesing. Et godt skolebibliotek handler om mye mer. På sitt beste er det en uvurderlig faglig ressurs for alle elever, lærere, rektorer og skoleeiere.»

Hva slags tilgang?

Det er grunn til å merke seg at BF vil ha endret lovens § 9.2 fra «ha tilgang til skolebibliotek» til «ha skolebibliotek». Her er man inne på spørsmålet om det er i tråd med loven at et nærliggende folkebibliotek har avtale om å gi skolebibliotektilbud. Dagens forskrifter til § 9.2 sier om dette:

«Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.»

I BF sitt forslag til nye forskrifter er dette spørsmålet foreslått regulert slik: «Skolens skolebibliotek kan drives og utvikles gjennom et avtalt samarbeid med andre bibliotek.» Endringen må forstås som en svekkelse av hjemmelen for å tilby skolebibliotek utenfor selve skolen, men en videreføring av hjemmelen for å ha kombinasjonsbibliotek i skolen eller skolebibliotek som drives av personale fra folkebiblioteket eller evt et fagbibliotek.

I følge folkebibliotekstatistikken var i 2017 omlag hver tredje folkebibliotekavdeling i Norge et kombinasjonsbibliotek. Av 674 faste bibliotekavdelinger er 213 kombinasjonsbibliotek med grunnskole og 29 kombinasjonsbibliotek med videregående skole.  Statistikken forteller også at 336 av de 674 faste folkebibliotekavdelingene har «samarbeid med skoler».

Hvordan dette forholdet reguleres av lov og forskrifter er derfor av stor betydning.

I innspillet til Opplæringsutvalget skriver BF om dette: «Samlokalisering bør kun benyttes i distriktskommuner hvor dette er helt nødvendig for at elevene skal ha tilgang til et godt skolebibliotek. Et samarbeid mellom skolebibliotek, folkebibliotek og fagbibliotek styrker tilgangen til ressurser og tjenester og fremmer felles ansvar for livslang læring.»

Styrket kompetanse

BF påpeker i innspillet sitt at i følge forskning har kun et lite mindretall av skolene i Norge skolebibliotekarer med bibliotekfaglig kompetanse i skolebibliotek.

Samtidig påpeker BF at «som på alle andre fagområder i skolen skal elevene ha krav på kvalifisert personale på skolebiblioteket». Derfor foreslår BF en ny paragraf i forskrifter til opplæringsloven, der det heter at «Skolebiblioteket skal driftes og utvikles av personale med bibliotekfaglig kompetanse».

Og BF utdyper utdanningskravene i innspillet sitt:

«Med «bibliotekfaglig kompetanse» menes at skolebibliotekaren har én av disse utdanningene:

• skolebibliotekar (bachelorgrad i skolebibliotekkunnskap),
• bibliotekar med utdanning fra OsloMet eller UiT,
• lærer med tilleggsutdanning i bibliotekfag/skolebibliotekfag,
• eller tilsvarende utenlandsk utdanning.»

Foreslår omfattende utvidelse av forskriftene

Bibliotekarforbundet foreslår en vesentlig utvidelse av forskriftene til § 9.2 i opplæringsloven:

«Kapittel 21. Skolebibliotek (Opplæringslova § 9-2 andre ledd):

§ 21-1. Skolebiblioteket skal være et sentralt redskap i elevenes læring gjennom å tilby et variert tilfang av informasjon og litteratur både i fagene og som grunnlag for tilpasset opplæring.

§ 21-2. Elevene skal ha tilgang til skolebiblioteket i skoletiden. Skolebiblioteket bør benyttes aktivt på alle klassetrinn.

§ 21-3. Elevene skal ha et skolebibliotek som innholdsmessig er utstyrt for å møte de behov som følger av den ordinære opplæringen.

§ 21-4. Skolebiblioteket skal driftes og utvikles av personale med bibliotekfaglig kompetanse. På større skoler bør skolebiblioteket være bemannet i hele skoletiden.

§ 21-5. Skolebibliotekaren skal samarbeide aktivt med lærerne om bruk av biblioteket både i arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter og i kjerneelementene: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

§ 21-6. Skoleledelsen er ansvarlig for at skolebiblioteket er forsvarlig utrustet og bemannet.

§ 21-7. Rektor er ansvarlig for at skolebibliotekaren aktivt involveres i skolens pedagogiske utviklingsarbeid.

§ 21-8. Skolens skolebibliotek kan drives og utvikles gjennom et avtalt samarbeid med andre bibliotek.»

Prioritering og ansvar

– Det er på tide med et ordentlig løft av skolebibliotektilbudet til alle elever i Norge. Det krever prioritering av skolebibliotek og ansvaret for dette i Opplæringsloven, skriver BF-leder Jannicke Røgler i innspillet, og legger til:

– Utvikling av demokrati og medborgerskap forutsetter lesende barn og unge og livslang læring. Lesing er all lærings mor.

Røgler avslutter brevet med et håp om at Opplæringslovutvalget ser behovet for et solid løft av bibliotektilbudet til alle landets elever.