Bibliotekledelse og stillingsutlysninger
Burde det være et tettere samsvar mellom Bibliotekarforbundets forståelse av folkebibliotekloven og tendensen i ansettelsespolitikken i folkebibliotekene? Beate Bjørklund har funnet forskjeller, og stiller spørsmål ved hvor stor andel av lederstillinger i folkebiblioteksektoren som bør ha personal- og økonomiansvar.
Tekst: Beate Bjørklund.
UTDANNING OG ETTERSPØRSEL. ♦ Under mitt arbeid med stillingsutlysninger i forbindelse med undersøkelsen av kvalifikasjonsbehov i folkebibliotek kom det frem at kun 39 prosent av stillingene med faglederansvar også hadde personal eller økonomiansvar. Bøyum et al. (2015) har data som støtter dette funnet noe som er en indikasjon på at fordelingen kan generaliseres til sektoren som helhet.
§ 2 i Forskrift om kvalifikasjonskrav i bibliotekene (2013) stadfester at «biblioteksjefen er den faglige og administrative leder» av folkebiblioteket. At biblioteksjefen har det faglige ansvaret er generelt akseptert, men det er imidlertid ikke like avklart hva det administrative ansvaret omfatter. Bibliotekarforbundet anser personal- og økonomiansvar som en naturlig del av det administrative ansvaret for folkebibliotekene. De er derfor av den oppfatning at biblioteksjefene hører hjemme i lønnskapittel 3, stillinger med delegert økonomi- eller personalansvar.
BFs lovforståelse og ansettelsespolitikken
Ikke alle lederstillingene i denne studien er biblioteksjefstillinger, likevel burde det være et tettere samsvar mellom Bibliotekarforbundets forståelse av folkebibliotekloven og tendensen i ansettelsespolitikken i folkebibliotekene. Det er flere mulige årsaker til forskjellen mellom disse.
Flere kommuner forsøker å unngå en topptung organisasjon, og legger derfor føringer for delegering av myndighet, for eksempel relatert til hvor mange underordnede posisjonen har ansvar for. Det er også en tendens i samtiden til å redusere profesjonstilknytningen ved for eksempel å benytte generelle ord som virksomhetsleder i stedet for rektor eller barnehagestyrer. Biblioteksjefstillingen er derimot en av svært få stillinger kommunen er pålagt å ha, og der stillingstittelen er fastsatt i lovverket. Samlet medfører dette at flere kommuner tildeler biblioteksjefen lite myndighet utover det faglige ansvaret.
Personal- og økonomiansvar i småkommuner?
Videre er det, ettersom nasjonale føringer for årsverk i folkebibliotek ikke eksisterer, flere kommuner som har biblioteksjef med få, eller ingen, andre ansatte. Funnene viser at 39 prosent av lederstillingene lå i små kommuner, og under halvparten av disse var heltidsstillinger. Det er da kanskje rimelig at disse stillingene ikke har delegert personal- og økonomiansvar?
Hvor stor andel av lederstillinger i folkebiblioteksektoren bør ha personal- og økonomiansvar?
Hvor mange av de mellomstore kommunene som står ovenfor den samme problematikken er uklart, men omtrent halvparten av utlysningene for lederstillinger i disse kommunene spesifiserer ikke at stillingen har delegert personal- eller økonomiansvar.
Hele forklaringen?
Sammenfattet ligger derfor noe av forklaringen på forskjellen mellom Bibliotekarforbundets tolkning av folkebibliotekloven (1985) og mine funn i kommunestørrelse og lokal ledelsespolitikk, samt at variabelen også inneholder avdelingslederstillinger uten personalansvar. Men er dette hele forklaringen? Og kanskje viktigere: Hvor stor andel av lederstillinger i folkebiblioteksektoren bør ha personal- og økonomiansvar?
[Artikkelen er også publisert i Bibliotekaren 4/2018]
