Kamp om skolebibliotekene i Bærum
Rådmannen i Bærum kommune foreslår i «Handlingsprogram 2019–2022» drastiske stillingskutt ved skolebibliotekene. Nettbrett kan erstatte personale. Dette har fått mange til å reagere sterkt.
Det er en massiv omlegging som rådmannen foreslår for skolebibliotektjenesten i Bærum. Det er snakk om «effektivisering med tilhørende dimensjonering», som det heter i programdokumentet. Skolebibliotekarer skal erstattes av nett og skjermer. Programdokumentet vil gjøre dette ved «økt digitalisering av bibliotekets tjenester på bakgrunn av innføring av nettbrett for alle elever og ansatte. En rekke tjenester kan digitalt hentes direkte av den enkelte bruker.»
Det heter også at «en rekke funksjoner i tidligere bibliotekdrift løses nå via de muligheter 1:1 nettbrett gir alle elever og ansatte.»
Legger det analoge bak seg?
Forestillingen om hva slags virksomhet skolebibliotekene er, kommer til uttrykk gjennom hvordan skolebibliotekenes historie fram til nå beskrives i programmet:
«Bærumsskolen har over år hatt en situasjon med skolebibliotekarer og med en ressursmessig dimensjonering basert på en bibliotekordning med analoge tjenester.»
Stillinger reduseres
Forslaget innebærer å redusere skolebibliotekartjenesten med 10 prosent i 2019, økende til 20 prosent i 2021. Det legges også opp til «et betydelig tettere samarbeid med kommunens folkebibliotek».
Tiltaket medfører redusert stillingsbrøk for ansatte, heter det i rådmannens forslag.
«Med gjennomført effektivisering av de gevinster teknologi gir ansatte og elever, skal ikke denne reduksjonen gi redusert tjenestetilbud for brukerne», heter det.
Reaksjoner
Det har ikke manglet på kritikk av rådmannens programforslag.
Bibliotekarforbundets tillitsvalgte for skolebibliotekarene i Bærum har sendt en grundig uttalelse til medlemmene av kommunens «Hovedutvalg for barn og ungdom». Hun skriver blant annet følgende:
«Skolebiblioteket er et viktig sted for inspirasjon til lesing og utvikling av lesekompetanse. Leseferdigheten er grunnlaget for evnen til å lykkes med andre fag og den utvikles best ved lesing av skjønnlitteratur. Skolebibliotekene har en viktig oppgave når det gjelder å tilrettelegge for leseglede, samt finne bøker som passer den enkeltes lesenivå. Slik støtter skolebiblioteket opp under intensjonene om tilpasset læring. Presentasjon og anbefalinger av litteratur, og hjelp til å finne riktig bok, er like viktig uansett hvilken form bøkene har, fysisk bok på papir eller som e-bok. Dette er ikke en tjeneste som kan automatiseres.»
Margrete Raugstad, FAU-leder ved Høvik Verk skole har startet et opprop mot kuttene på facebook. Etter en uke hadde rundt tusen personer skrevet under.
I lokalavisa «Budstikka» har Linda Bergwitz og Johanne Huseby, lærere og styremedlemmer i Bærum SV, skrevet innlegget «Vi trenger skolebibliotekarene», der de blant annet påpeker dette:
«En skolebibliotekar har ikke bare kjennskap til det meste av relevant barne- og ungdomslitteratur, de har også kunnskap om hva slags litteratur som treffer akkurat den eleven som står foran dem. De kan «lese» eleven.»
Og de avslutter slik:
«Vi tør å si at det å ta bort skolebibliotek er å gamble med elevenes velvære. Derfor bør skolebiblioteksordningen bygges ut, ikke ned. Et godt skolebibliotek med en faglig kompetent bibliotekar er gjerne hjertet på skolen.»
Videre behandling
Det vil komme uttalelser fra en rekke aktører til dette handlingsprogrammet i tiden som kommer. Så vil rådmannens forslag behandles i de ulike organene i kommunen før den forventes å bli endelig avgjort i kommunestyret, som har årets to siste møter 28. november og 5. desember.
