Er fag- og forskningsbibliotekene meråpne?
Nasjonalbibliotekets statistikk om fag- og forskningsbibliotek forteller noe om åpningstider. Men ettersom antall institusjoner som er med i statistikken varierer fra år til år, er det vanskelig sammenligne for eksempel summen eller gjennomsnittet av åpningstider i fag- og forskningsbibliotek over tid.
Hvis vi derimot skiller ut bibliotekene ved universitet og høgskoler, blir det mer meningsfylt.
For disse bibliotekene er det i hovedsak gitt hvilken befolkning de skal betjene, det er studenter og ansatte. Endringer i disse tallene er små fra ett år til neste, og endringer i antall bibliotekenheter eller tjenestesteder for UH-bibliotekene er også ganske liten.
Fusjonene spiller inn
Vi har sammenlignet 2017 med 2016, for å se om den delen av tilgangen til bibliotektjenester som åpningstidene forteller noe om, har endret seg.
I 2017 har 159 institusjoner levert statistikk om sine fag- og forskningsbibliotek. Av disse var 37 UH-institusjoner. Disse UH-bibliotekene hadde i fjor 98 % av det totale antallet besøkende i fag- og forskningsbibliotek.
Antall betjeningssteder – som må forstås som antall enkeltbibliotek – for UH-bibliotekene var 135 i 2017, en nedgang fra 140 året før. Samtidig var det en nedgang i antall UH-institusjoner som leverte statistikk: fra 46 til 37. Årsaken til det siste var en rekke fusjoner høgskoler imellom, og mellom høgskoler og universitet.
Den meråpne delen øker mest
Når vi sammenligner tall fra 2016 til 2017 er det derfor mange forbehold som må tas. Tallene for «Åpningstider i normal uke – hovedbiblioteket» kan likevel gi en pekepinn om utviklingen, når de sammenlignes med tallene for «Åpningstider hovedbiblioteket – av dette med personale». Differansen må kunne tolkes som en slags meråpentid.
For UH-bibliotekene har den gjennomsnittlige ukentlige åpningstiden ved hovedbibliotekene gått fra 67 uketimer i 2016 til 77 uketimer i 2017. Den delen av denne åpningstiden som har vært med personale til stede, har gått fra 46 uketimer i 2016 til 48 uketimer i 2017. Med andre ord har den «meråpne» delen av åpningstiden økt fra 21 uketimer i 2016, til 29 uketimer i 2017 ved universitets- og høgskolebibliotekene. Det er den meråpne tida som øker mest.
Økt tilgjengelighet
Hvis vi også ser på «Antall åpningsdager i hovedbiblioteket» for hele året, så har gjennomsnittet her gått fra 268 dager i 2016 til 288 dager i 2017.
Selv med forbeholdene nevnt over må det kunne sies at statistikken forteller at brukerne har fått økt tilgjengelighet til hovedbibliotekene i UH-sektoren, hovedsakelig gjennom meråpne løsninger.
De fire store øker mest
Vi har sjekket de fire største universitetene våre, i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø – også kalt BOTT. Disse fire hadde ingen endringer i åpningstider fra 2016 til 2017 for sine hovedbibliotek. Så mye som 40 % av det totale besøkstallet i norske UH-bibliotek var i BOTT-institusjonene, i følge statistikken.
Besøkstallene i fag- og forskningsbibliotekene samlet økte med 4 % fra 2016 til 2017. For UH-bibliotekene var den prosentvise økningen den samme. Men her betød BOTT-bibliotekene mye, med sin økning i besøkstallet på 7 %.
Selv om statistikken indikerer mer åpne og tilgjengelige UH-bibliotek, kan nedgangen i antall betjeningssteder være tegn på det motsatte. Men det vil måtte ses i forhold til avstandene på de ulike campus.
Døgnåpne fag- og forskningsbibliotek:
159 institusjoner har levert bibliotekstatistikk for 2017. Av disse oppgir 10 at deres hovedbibliotek har 168 «åpningstider i normal uke» – altså døgnåpent:
- Universitetsbiblioteket i Stavanger
- Høgskulen på Vestlandet
- Sjøkrigsskolen Biblioteket
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Biblioteket
- Helse Fonna HF, Haugesund sjukehus Medisinsk bibliotek
- Modum Bad Biblioteket
- Norsk Utenrikspolitisk Institutt Biblioteket
- Riksrevisjonen. Biblioteket
- Sykehuset Østfold HF. Fagbiblioteket
- Vestre Viken HF, Bibliotektjenesten