Aksjon skolebibliotek i møte med Kunnskapsdepartementet

Ann Berit Hulthin, Vibeke Røgler, Jannicke Røgler og statssekretær Rikke Høistad Sjøberg.

Det politiske arbeidet med styrking av skolebibliotekene fortsetter. Onsdag 23. mai hadde Aksjon skolebibliotek møte med Kunnskapsdepartementet om kommende statsbudsjett, de nye lesestimuleringsmidlene, utvidelse av innkjøpsordningen og den problematiske statistikken.

Aksjon skolebibliotek har vært i møte med statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) for å følge opp tidligere møter med politisk ledelse og ulike innspill aksjonen har kommet med til departementet. Ann Berit Hulthin, Norsk Bibliotekforening, Vibeke Røgler, Foreningen !Les og Jannicke Røgler fra Bibliotekarforbundet representerte aksjonen i møtet.

Aksjonens innspill til statsbudsjettet for 2019 var et viktig bakteppe for møtet. Av innspillene var det særlig punktene om lesestimuleringsmidler, utvidelse av innkjøpsordningen og skolebibliotekstatistikken som ble diskutert i møtet.

Hulthin trakk fram de store forskjellene i den enkelte skoles satsing på skolebibliotek. I hvilken grad elevene har tilgang på et skolebibliotek er i det store og hele opp til rektor på skolen. Tilbudet varierer enormt fra skole til skole. Det er store forskjeller i tilgangen på ny litteratur, lokalenes beskaffenhet og ikke minst kompetente skolebibliotekarer. Det er stort behov for løsninger som kan gi et bedre tilbud for alle elever uavhengig av rektors velvilje.

Lesestimuleringsmidler med svensk vri?

Ifølge tildelingsbrevet skal Udir (Utdanningsdirektoratet) lyse ut midler for lesestimulering før sommeren. Udir er tilført ekstra midler for å forvalte den nye ordningen. Aksjonen har tidligere kommet med innspill til Udir om innholdet i ordningen. Aksjonens forslag er å se til Sverige og innrette ordningen slik at kommuner kan søke om midler til å opprette skolebibliotekarstillinger eller koordinatorstillinger.

Aksjonen har tidligere gjort en undersøkelse blant bibliotekene i Agderfylkene om innkjøpsordningen og skolebibliotek. Undersøkelsen viste at det var et klart ønske fra både folke- og skolebibliotek om å utvide innkjøpsordningen slik at elevene i grunnskolen får tilgang til et bredere tilbud av ny norsk litteratur på egen skole.

Statistikk fra NB til Utdanningsdirektoratet?

Spørsmålet om tilgang på gode statistiske data ble også drøftet i møtet. Det er Nasjonalbiblioteket som har ansvaret for å samle inn skolebibliotekstatistikk. Dessverre er dataene som samles inn mangelfulle. I tillegg unnlater mange skoler å rapportere inn data. Tidligere kunnskapsminister Røe Isaksen etterspurte mer statistikk og analyse på skolebibliotekområdet. Aksjon skolebibliotek håper det er mulig å få til bedre løsninger enn det vi ser i dag.  

Hovedrapporteringssystemet for skolene er Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) som samler inn en omfattende mengde data om grunnskolen i Norge. Det samles inn drøyt 1000 opplysninger om hver eneste grunnskole. I følge Sjøberg er det neppe aktuelt for departementet å utvide GSI med spørsmål om skolebibliotek da GSI allerede er svært omfattende.

NIFU gjennomfører med jevne mellomrom spørreundersøkelser på vegne av Udir til skolene. I årets spørring er det tatt med spørsmål om skolebibliotek. Undersøkelsen er ikke publisert ennå, men ifølge statssekretæren er et av de foreløpige funnene at skoleeiere opplever mangel på kompetente personer til å drifte skolebiblioteket.

Aksjon skolebibliotek ønsker at ansvaret for skolebibliotekstatistikken overføres til Udir. Statssekretæren oppfordret aksjon skolebibliotek til å gå i dialog med Nasjonalbiblioteket om dette. Kunnskapsdepartementet kan ikke selv ta initiativ til en eventuell overføring. Det er det Kulturdepartementet som må gjøre.

Stortingsmelding

Sjøberg informerte også om at det vil bli igangsatt et arbeid med en egen Stortingsmelding om barne- og ungdomskultur som Kultur- og Kunnskapsdepartementet skal samarbeide om. Aksjonen ønsker å være en aktiv bidragsyter til meldingen.  

Digital dømmekraft

Skolebibliotekaksjonen fremhevet også hvilken viktig rolle skolebibliotekarene spiller i arbeidet med digital dømmekraft, digital deltakelse og viktigheten av at elevene behersker digitale ferdigheter. I digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen 2017–2021, lansert august 2017 nevnes ikke skolebibliotekene, men digital dømmekraft fremheves som sentralt:  

I den daglige informasjonsstrømmen blir det utfordrende for elevene å vurdere innholdet og troverdigheten til digitale kilder. Der kildekritikk tidligere var en del av universitetsstudier, er det nå behov for å starte utviklingen av denne vurderingsevnen allerede tidlig i barneskolen. Alle, også elever, må være i stand til å sette grenser for seg selv og ivareta sitt eget og andres personvern, der de fysiske filtre i nettuniverset ikke strekker til.    

Statlige overføringer

NIFUs evaluering av program for skolebibliotekutvikling som ble avsluttet i 2013 viste at de prosjekt- og ressursskolene som deltok hadde en positiv utvikling i tråd med målene for programmet. Samlet sett hadde imidlertid ikke skolebibliotekets posisjon i norsk skole blitt styrket slik myndighetene hadde som klar ambisjon for perioden. For å sikre alle elever skolebibliotektjenester mener aksjonen at det nødvendig med statlige føringer som sier noe om både kvaliteten og omfanget av tjenesten.