Hvordan legitimere skolebibliotek?
Tjenester som er pålagt ved lov blir naturlig høyere prioritert enn andre oppgaver. Har du ansvaret for en tjeneste som ikke er lovhjemlet, risikerer du kutt hver gang budsjettet skal vedtas.
Tekst: Jannicke Røgler
SKOLEBIBLIOTEK. Dagens og fremtidens realiteter i kommuneøkonomien tilsier tøffere prioriteringer for politikerne. Når man skal slåss om penger for sin tjeneste og sine brukergrupper blir det desto viktigere å være godt skodd med argumenter. Viktige steder å hente argumenter fra er lovverk, forskrift, forarbeider, håndbøker, standarder og regelverk.
Opplæringsloven
Det er gode grunner til å følge med i arbeidet Kunnskapsdepartementet satte i gang høsten 2017. Et lovutvalg skal foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket på grunnopplæringens område. Lovutvalget skal blant annet foreslå ny opplæringslov, forskriftshjemler og føringer for innholdet i forskriftsreguleringen. Utvalget har frist til 1. desember 2019 med å levere sin utredning.
I dagens opplæringslov hjemles skolebibliotek i §9-2. Den sier at «elevane skal ha tilgang til skolebibliotek». Disse seks ordene utdypes noe mer i forskriften til opplæringslovens kapittel 21 som definerer nærmere hva tilgang betyr:
Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.
NIFU Rapport 4/2014 Evaluering av Program for skolebibliotekutvikling 2009-2013 anbefaler at Kunnskapsdepartementet vurderer om opplæringsloven bør være tydeligere på at skoler skal ha skolebibliotek der skolebibliotekar har bibliotekfaglig kompetanse og bemanning i skolens åpningstid. Likeledes at det defineres hvilke krav det nasjonalt settes til utrusting av et skolebibliotek, samt en tydeligere presisering av at skolebibliotek og folkebibliotek skal samarbeide om utbygging av skolebibliotek og integrering av skolebibliotek i det pedagogiske arbeidet for å nå de nasjonale resultatmålene.
Hverken loven eller forskriften sier noe om innholdet, kvaliteten eller omfanget på tjenesten. Skolebibliotekene har behov for en utdyping og økt forpliktelse i både lovtekst og forskrift for bedre å legitimere egen virksomhet, nettopp det NIFUs rapport anbefaler.
Argumentér med statistikk
Skal vi kunne håpe på mer innhold om skolebibliotek i lovteksten må vi hele tiden vise hvorfor skolebibliotek er viktig. En måte å vise viktigheten av en tjeneste er gjennom statistikk og analyse. Dessverre er skolebibliotekstatistikken for grunnskolen mangelfull, dels fordi mange ikke leverer statistikk og dels fordi den på flere områder er utdatert. Statistikken skal nå revideres, men et spørsmål man kan stille seg er om det ikke hadde vært mer naturlig og la Utdanningsdirektoratet ta denne oppgaven. Det er i dag Nasjonalbiblioteket som har ansvaret for innsamling av statistikk for skolebibliotekene. Som Kunnskapsdepartementets fagdirektorat for utdanning, er det mer naturlig om Utdanningsdirektoratet hadde dette ansvaret.
Det var 2858 grunnskoler i 2016. Statistikken for grunnskolen fra 2016 bygger på 1904 skoler som har rapportert at de har eget skolebibliotek eller er kombinasjonsbibliotek med folkebibliotek. I tillegg rapporterte 137 skoler at de hadde bibliotek, men de rapporterte ikke inn data for driften. 228 skoler rapporterte at de ikke hadde bibliotek. 556 skoler, eller 20% av skolene svarte ikke på undersøkelsen (kilde: bibliotekutvikling.no). Kanskje skoleeierne hadde følt en større forpliktelse om kravet til levering av statistikk hadde kommet fra Utdanningsdirektoratet. Dessverre er heller ikke alle skolene like opptatt av å sikre best mulig kvalitet på dataene. Det gjør at skolebibliotekstatistikken har begrenset betydning som beslutning- og planleggingsverktøy.
Tilsammen jobbet det i følge 2016-statistikken 549 personer med bibliotekfaglig bakgrunn tilsvarende minst en halvårsenhet i skolebibliotekene. Akershus, Hordaland og Rogaland har flest personer med bibliotekfag i fagkretsen. Telemark, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark hadde færrest. I gjennomsnitt har disse 549 personene tre timer per uke å bruke på skolebibliotekarbeid. Det sier seg selv at det med så lite tid, blir det et svært begrenset tilbud til den enkelte elev.
Håndbok i samlingsutvikling
Et av ønskene jeg fikk da jeg skulle i gang med revideringen av håndbok i samlingsutvikling, CREW var å lage et eget kapittel for skolebibliotek. Mange skolebibliotek består dessverre av mye utdatert litteratur. Hvor mange klassesett av «Pelle og Proffen» som fremdeles finnes på skolebibliotekene, kan man bare lure på. Håndbok i samlingsutvikling er et middel til å profesjonalisere samlingsutviklingen. Bestanden av bøker per elev var i 2016 på hele 23 bøker. En viktig årsak til det høye tallet skyldes antagelig mange klassesett, men en annen viktig årsak er mye utdatert litteratur i hyllene. Omløpstallet viser bruken av samlingen. Den var 0,63 for hele boksamlingen i skolebibliotekene. Tilsvarende tall i folkebibliotekene var 1,1. Når omløpstallet er lavt er det en viktig indikasjon på at samlingen er dårlig tilpasset brukergruppa. Kassering er det enkleste tiltaket for å øke omløpet.
IFLAs retningslinjer for skolebibliotek
International Federation of Library Associations and Institutions kom i 2015 med revidert utgave av sine retningslinjer for skolebibliotek. Retningslinjene forelå i norsk versjon høsten 2016. Retningslinjene bygger på IFLA/UNESCOs skolebibliotekmanifest som har følgende visjon for skolebibliotekene «skolebiblioteket skal være en kraft for endring og forbedring av undervisning og læring i hele skolesamfunnet – for lærere så vel som for elever». Målet for alle skolebibliotek er å bidra til å utvikle informasjonskompetente elever som er ansvarlige og etiske deltakere i samfunnet. Retningslinjene omhandler alle områder ved skolebibliotekdriften og vil være til god nytte for en skolebibliotekar både i utførelsen av jobben og som verktøy for å argumentere for skolebibliotek.
Amerikanske standarder for skolebibliotek
I USA har American Association of School Librarians (AASL) nylig lansert et nytt sett av nasjonale standarder for skolebibliotek. Standardene gjør det mulig for skolebibliotekarene å profesjonalisere egen praksis og faglige utvikling. Arbeidet med standardene er basert på intervjuer med 1300 skolebibliotekarer og andre sentrale personer innenfor utdanningsfeltet. De nasjonale skolebibliotekstandardene er utviklet for elever, skolebibliotekarer og skolebibliotek. Settet med standarder er omfattende, men har en praktisk utforming til støtte for de ulike målgruppene.
Forhåpentligvis vil denne gjennomgangen være til hjelp når du skal argumentere for egen skolebibliotektjeneste. Lykke til med synliggjøringen og utviklingen av en profesjonell skolebibliotektjeneste.
Referanser
- AASL standarder
- IFLAs retninglinjer for skolebibliotek
- Mandat til arbeidet med opplæringsloven
- NIFU rapport 4/2014
Les også om skolebibliotek:
