BF med to innspill til kulturmeldingen

Verkstedet på Stovner bibliotek.

Bibliotekarforbundet har i dag oversendt to innspill til Kulturdepartementet om den nye kulturmeldingen. Det ene innspillet  var fra BFs forbundsstyre basert på momentene spilt inn på NBFs innspillskonferanse i januar. Det andre innspillet kommer fra BFs arbeidsgruppe for ebøker. Her kan du lese begge innspillene:

Bibliotekarforbundets arbeidsgruppe for ebøkers innspill til kulturmeldingen

Det litterære systemet i Norge står sterkt, men e-bøker, e-lydbøker og strømmetjenester vil medføre store endringer både for forlag, bokhandlere og folkebibliotek. I tiåret etter årtusenskiftet var det mange som overvurderte den digitale utviklingen, særlig hvor raskt den gikk. I tiåret etter har en sett en tilsvarende undervurdering av hvor omfattende og dyptgripende den digitale evolusjonen er. I Sverige kom i 2016 en fjerdedel av forlagenes inntekter fra skjønnlitterære utgivelser, fra digitale utgivelser (Svensk bokhandel, nr 14 2017).

Folkebibliotekene og forlagene kjemper nå i mye større grad om de samme brukerne. Tilbudet hos folkebibliotekene og forlag/bokhandlere har blitt likere på grunn av digitaliseringen av litteraturen.  Utlån av ebøker ligner mye mer på litterære strømmetjenester enn lån av papirbøker ligner på kjøp av papirbøker. Hverken støtteordninger eller lovverk er i dag tilpasset den nye situasjonen. Det er særlig bekymringsfullt at det digitale litterære tilbudet til barn og unge er så dårlig utviklet i folkebibliotekene.

Når det gjelder organisering av digitale innholdstjenester, må en se på tidligere erfaringer for å ha et grunnlag for å si hva som kan være en tjenlig organisering eller arbeidsfordeling mellom de ulike organisatoriske leddene.

De aktørene som i størst grad har bidratt til å utvikle tilbudet av ebøker i folkebibliotekene er Norsk kulturråd som har vært hovedleverandøren av innhold, systemleverandørene, særlig Biblioteksystemer, som har levert et velfungerende utlånsystem for ebøker og fylkesbibliotekene som har organisert folkebibliotekene i regionale konsortier.

Nasjonalbiblioteket har vist liten evne til å løse de digitale oppgavene folkebibliotekene står ovenfor på ebokområdet. Elydbøkene som er den største og viktigste delen av den digitale litteraturen, er for eksempel helt utelatt fra Nasjonal Bibliotekstrategi 2015-2018.

De digitale tjenestene er i rask utvikling og vi har behov for:

• Flere forsøk i form av mindre og større prosjekter.
• Tilpasninger i nasjonale støtteordninger som innkjøpsordningene og bibliotekvederlaget.
• På sikt har vi også behov for tilpasninger av lov- og avtaleverk.

Vi mener folkebibliotekene bør ha hovedansvaret for formidling av og opplæring i de digitale tjenestene. Fylkesbibliotekene bør fordele prosjektmidler og håndtere og koordinere avtaler med Norsk kulturråd og andre aktører. Nasjonalbibliotekets ansvar bør begrenses til håndtering av lov – og avtaleverk. I Danmark har en lykkes relativt godt med en sterk nasjonal aktør (eReolen). I Sverge er erfaringene ikke like gode. Så vidt vi kan se har en sterk sentralisering i Sverige heller stått i veien for utvikling. De mer interessante forsøkene, for eksempel Bibblix.se, har funnet sted i regionale samarbeid.

Bibliotekarforbundet foreslår at:

1. En endrer Åndsverkloven slik at folkebibliotekene sikres retten til å låne ut digitalt innhold.
2. Ebøker og elydbøker inkluderes i bibliotekvederlaget.
3. Innkjøpsordningene for barn og unge utvides til å gjelde skolebibliotekene, og andelen digitalt innhold økes.
4. Det regionale leddet (fylkesbibliotekene) får større ansvar for utvikling av de digitale tjenestene i folkebiblioteksektoren.

Med vennlig hilsen
Ørjan Persen
leder av Bibliotekarforbundets arbeidsgruppe for ebøker

Bibliotekarforbundets innspill til kulturmeldingen

Bibliotekarforbundet (BF) stiller seg meget positivt til ny kulturmelding, men minner samtidig om at biblioteksektoren favner bredt på tvers av ulike departementale ansvarsområder. Kulturmeldingen bør legge opp til samhandling og sammenheng mellom virkemidlene som finnes på hvert forvaltningsnivå for å sikre en best mulig utvikling.

Hovedansvaret for å følge opp med tilstrekkelige driftsbudsjetter ligger hos kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen må derfor sikre tilstrekkelige rammebevilgninger da disse er helt avgjørende for bibliotekutviklingen i Norge.

Statens rolle og ansvar på bibliotekfeltet

De siste årenes statlige satsing på bibliotekfeltet har gitt resultater i form av økt besøk og økt aktivitet. Tydelige prioriteringer gjennom endringene i Bibliotekloven, nasjonal bibliotekstrategi og statlige prosjektmidler har i stor grad bidratt til å løfte og videreutvikle bibliotekene.

Bibliotekarforbundet foreslår: 

• Ny nasjonal bibliotekstrategi etter 2018
  Den nasjonale bibliotekstrategien har vært en stor suksess på bibliotekområdet. Det er stort behov for en fortsatt nasjonal satsing og BF ber derfor om at det blir igangsatt et arbeid med en ny nasjonal bibliotekstrategi med virkestart i 2019.
• Kampanjer for å fremme funksjonelle språkferdigheter
  Nasjonale lesekampanjer for både barn og voksne er et godt middel for å sikre alle tilstrekkelige språkferdigheter. Funksjonelle språkferdigheter er avgjørende for å kunne klare seg i samfunnet. Rundt halvparten av de som er i NAV systemet har mangelfulle funksjonelle språkferdigheter som gir store problemer med å klare seg i samfunnet. For mindre barn bør tiltak som «Lesefrø» og «Bokbamse» vurderes. I tillegg må det etableres lesekampanjer for voksne. Barnehagene kan være et godt sted å starte, hvor det jobber mange med svake norskkunnskaper. Starter man i barnehagen vil man parallelt kunne ha tiltak for både barn og voksne.
• Nasjonal, digital infrastruktur
  Nasjonalbiblioteket (NB) er godt i gang med å bygge nasjonale digitale tjenester sentrale for hele biblioteksektoren. Bibliotekene har nå fått felles biblioteksøk, tilgang til gratis, enhetlige metadata for norske bøker og autoritetsregistre. Tjenestene har stor effekt, men må utvikles videre.

• Digitalt innhold
  For å sikre det norske språket må norsk digitalt innhold framforhandles nasjonalt. Bibliotekene må kunne tilby innhold i alle medietyper. Det haster å få på plass tilbud om strømmede lydbøker på norsk. Endringene i arbeidsmarkedet gjør livslang læring til det normale for stadig flere. Befolkningen har stort behov for tilgang til kvalitetssikret kunnskap. BF foreslår å bruke Helsebiblioteket som modell og sikre kunnskapsressurser på flere områder gjennom nasjonale lisenser.

• Kunnskapsformidling av offentlige digitale tjenester
  Digihjelpen er et samarbeid mellom KMD og KS som tar videre erfaringene fra Digidel.no. Formålet er å tilby alle innbyggere et tilbud i kommunene hvor innbyggerne kan få grunnleggende digital veiledning. Bibliotekene er sammen med servicekontorene utsett som sentrale arenaer. Bibliotekene har en klar rolle etter bibliotekloven å veilede i offentlig informasjon og gjør allerede mye på dette området. NB må gis en rolle i dette arbeidet for å sikre gode løsninger i alle fylker og kommuner.
• Kompetanseløft
  Bibliotekmeldingen fra 2009 trakk fram behovet for et kompetanseløft. Dette har i liten grad blitt gjennomført. BF ønsker et statlig kompetanseprogram for etter- og videreutdanning etter modell av lærerløftet. Når kompleksiteten i samfunnet øker blir det også viktigere med etterutdanning. Flere bibliotekarer må gis mulighet til å ta en masterutdanning gjennom et statlig finansiert program.

Hvilket ansvar og hvilke oppgaver bør ligge til fylkeskommunene?

I følge bibliotekloven skal fylkeskommunen ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling. Fylkesbibliotekene spiller en stor rolle i å sikre innbyggerne et mest mulig likeverdig bibliotektilbud.

Bibliotekarforbundet foreslår: 

• Få bibliotek i Norge er store nok til å drive utviklingsarbeid av et visst omfang. Fylkesbibliotekene spiller her en avgjørende rolle. De siste årene har det blitt utviklet utallige prosjekter av stor nasjonal betydning på regionalt nivå. Sterke regionbibliotek gir stor gevinst for innbyggerne. BF foreslår derfor at hver region gis statlige utviklingsmidler til fordeling regionalt.
• Fylkene er den største leverandøren av kompetansehevende tiltak for bibliotekansatte og gjennomfører hvert år en betydelig mengde kurs, konferanser og seminarer. Fylkesbibliotekene må sikres økonomisk slik at de fortsatt kan tilby relevante etter- og videreutdanningstilbud.
• Det regionale leddet (fylkesbibliotekene) må få større ansvar i utviklingen av de digitale tjenestene i folkebiblioteksektoren.
• Med nær 700 000 leste bøker sommeren 2017 har kampanjen «Sommerles» blitt så viktig at den må sikres finansielt og løftes frem som nasjonalt tiltak med deltagelse fra samtlige folke- og fylkesbibliotek.

Hvilket ansvar og hvilke oppgaver bør ligge til kommunene?

Livet leves i kommunene. Desto viktigere at hver enkelt kommune tilbyr et profesjonelt bibliotektilbud bibliotekarer ønsker å jobbe i.

Bibliotekarforbundet foreslår: 

• Alle kommuner må ha fagutdannet biblioteksjef i 100% stilling. Ansatte må sikres gode fagmiljø med muligheter for kontinuerlig faglig utvikling på arbeidsplassen.
• Biblioteket som arena for inkludering
  Ulike undersøkelser har vist at innvandrere i større grad enn etniske nordmenn bruker biblioteket som arena både for lærling og som sosialt møtested. Bibliotekene har så langt lykkes svært godt med å nå disse gruppene som ellers er underrepresentert i kulturlivet. Bibliotekene har gjennom inkluderingstiltak som språktrening bidratt til å møte et stort behov hos mange. Bibliotekene er også en sentral læringsarena som gjennom sine samlinger, ulike kurs og foredrag gir mange en enklere vei til å kvalifisere seg i arbeidsmarkedet. Frivillige er potensielt en stor ressurs, men for å sikre tilstrekkelig kvalitet på tilbudet, er koordinering helt avgjørende.

• Biblioteksjefenes myndighet
  § 2 i Biblioteklovens forskrift om kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotek sier følgende om biblioteksjefens myndighetsområde: «Biblioteksjefen er den faglige og administrative leder for kommunens samlede folkebibliotekvirksomhet». De siste årene har enkelte kommuner vingeklippet egen biblioteksjef og fjernet ansvaret for økonomi- og personalansvar og kun latt biblioteksjefen beholde det rene fagansvaret. BF mener dette er en farlig utvikling som medfører uklare ansvarsforhold, dårlig personalledelse og som konsekvens dårlige bibliotektjenester. Biblioteksjefenes ansvarsområder og myndiggjøring må sikres gjennom lov og forskrift.
• Meråpne bibliotek
  Selvbetjente bibliotek utenfor ordinær åpningstid har vært en stor suksess i de kommunene hvor ordningen har vært innført. Samtidig ser BF noen utfordringer som må håndteres. Lokalene må tilrettelegges for å sikre trygge lokaler publikum ønsker å være i. Forebygging av bråk og hærverk er også sentralt for at det selvbetjente tilbudet skal fungere.
• Folkebibliotekenes rolle for skolebibliotekene
  For å sikre et mer likeverdig skolebibliotektilbud, er det behov for bedre koordinering mellom kultur og utdanning. Alle kommuner bør ha en skolebibliotekplan. I tillegg bør langt flere skolebibliotek få tilgang til barne- og ungdomsbøker gjennom innkjøpsordningen for litteratur, igjen for å sikre et mer likeverdig tilbud til alle.

Med vennlig hilsen
Jannicke Røgler
forbundsleder
Bibliotekarforbundet