Gaza: Hvordan drive bibliotek uten tilgang til bøker?

Tekst: Margrethe Gaassand Foto: Erling Bergan og GHSL

Drikker du en Cola i Gaza, er den kontrollert av grensevakter. Lite slipper igjennom den harde blokaden, og selv bøker er gjenstand for strenge tilsyn. Ved al Shifa-sykehuset er helsepersonell prisgitt den digitale tilgangen de har til medisinsk litteratur ved Gaza Health Sciences Library.

Bibliotekaren treffer Mahmoud Abu Amer via Messenger og får en guidet tur gjennom et luftig og livlig bibliotek. Det er mandag morgen og høy aktivitet på helsebiblioteket ved al Shifa-sykehuset. Menn og kvinner i hvite frakker, dypt konsentrerte studenter. Her er det mange som opptar plassene på biblioteket. Kollegene Majda og Shaimah er travelt opptatt med oppgaver i skranken. Utenfra kan man høre lyden av sirener fra ambulanser som ankommer sykehuset og mopeder som passerer i høy fart. Dette er utvilsomt et dynamisk bibliotek i en til tider krevende verden.

I løpet av en helt vanlig dag kan strømmen forsvinne og bli borte i timevis, noe som er spesielt utfordrende for konsentrasjonen på varme sommerdager. I Gaza by kan temperaturene nå langt over 35 grader. Det skal mer til for å vippe bibliotekkoordinator Mahmoud Abu Amer av pinnen enn noen lydtekniske problemer.  – Vi får til mye med de ressursene vi har tilgjengelig. Amer er spesielt glad for bibliotekets digitale ressurser og tilgangen som det gir bibliotekets brukere. – Det viktigste vi gjør, er å kurse leger, farmasøyter, fysioterapeuter, all slags helsepersonell og ikke minst studenter til å kunne bruke systemene. Slik kan brukerne finne det de trenger og oppnå resultater på sine felt, mestring er viktig for dem. Når de får det til, så er det mestring for oss også.

– Det viktigste vi gjør, er å kurse leger, farmasøyter, fysioterapeuter, all slags helsepersonell og ikke minst studenter til å kunne bruke systemene.

Mahmoud Abu Amer

Midt under samtalen vår kommer sykehusdirektøren innom biblioteket med en stor offisiell gjestedelegasjon som besøker sykehuset. Det er åpenbart et sted som sykehuset ønsker å vise frem; et sted å være stolt av. Likevel er det vanskelig å legge skjul på at det er mye Amer gjerne skulle ha gjort annerledes eller bedre, men utvikling krever også tilgang til flere ressurser.

Et lite tilbakeblikk

På 1990-tallet fikk biblioteket ved al Shifa-sykehuset faglig bistand fra Norge til bibliotekutvikling. Da det brøt ut krig i romjulen 2008, ble engasjement vekket på nytt. – Å se på det som skjedde herfra var mildt sagt for jævlig, sier tidligere redaktør og nå pensjonert medlem Erling Bergan til Bibliotekaren. Gjennom Bibliotekaren strakk han ut en hånd til BF-medlemmene for å sjekke om de hadde lyst til å hjelpe. Og det hadde de. På den tiden var det sårt behov for nye ressurser i biblioteket.  

– Først og fremst skulle vi bidra med faglig hjelp og ikke penger. Det var ikke grunnlag for en bred underorganisasjon for internasjonalt arbeid. Men folk var positive, og vi hadde gode diskusjoner om hva slags katalogsystem som kunne være aktuelle, sier Bergan. Han forteller at i 2009 så var ikke verden bare opptatt av det beste og billigste datasystemet. Da handlet det først og fremst om nettilgang. – Det overraskende var at det var veldig god tilgang i Gaza. Det var ikke spesielt dyrt, og det var relativt stabilt.

Men det skulle likevel vise seg at den kanskje beste investeringen var i den lokale kompetansen. Mahmoud Amer var en av svært mange gode søkere, og fikk jobben, til tross for at han ikke er bibliotekar. Men kompetansen hans var det ingenting å utsette på.

– Takket være Mahmoud er dette er et godt og selvgående bibliotek i dag, sier Bergan.

Bærebjelken skiftes ut

På et kontor i Trøndelag fylkesbibliotek sitter Malin Kvam. Hun kjenner både Erling og Mahmoud godt gjennom flere års samarbeid og prosjektutvikling. Da helsebiblioteket ved al Shifa-sykehuset skulle utvikles og reetableres etter krigen i 2008–2009, ble Malin Kvam en sentral medspiller i prosjektet.

Og timingen kunne neppe ha vært bedre. Malin Kvam leverte sin bacheloroppgave om Open Access og hadde sett på søkesystemet Hinari i 2009, I oppgaven hadde hun koblet sammen utviklingsspørsmål med bibliotek. Slik ble hun en ressurs i avtalen mellom Bibliotekarforbundet og Norwac. Kvams kompetanse ble essensiell for utviklingen av helsebiblioteket ved al Shifa-sykehuset. Da Bibliotekarforbundet kontaktet henne, hadde hun allerede jobbet for Norwac en stund og gjort noen opplæringsoppdrag i utviklingsprosjekter i Libanon.

– Etter studiene hadde jeg en utfartstrang, jeg hadde lyst til å jobbe internasjonalt. Og da jeg søkte på nett, fant jeg ut at det var svært få bistands- og utviklingsorganisasjoner som hadde bibliotekprosjekter. Norwac var den eneste aktuelle på listen. Sånn sett hadde jeg to innganger til Gaza, både som medlem i Bibliotekarforbundet og gjennom Norwac.

Mens man 10–15 år tidligere utelukkende hadde basert seg på egne katalogsystemer og fysiske samlinger som bærebjelker i ethvert bibliotek, ble bjelkene skiftet ut med søkedatabaser. Når helsebiblioteket skulle utformes på nytt, skulle søkedatabasen Hinari bli den nye bærebjelken fra dag én. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har satt opp søkesystemet Hinari, som i dag gir tilgang til en samling av helselitteratur med flere enn 20 000 medisinske tidsskrifter og nær 70 000 bøker. Lisenser til Hinari tilbys gratis eller mot et lavt gebyr til land som har lave bruttonasjonalprodukt. På den måten ble Hinari et selvskrevet valg da det palestinske helsebiblioteket skulle finne sine kilder.

Malins dybdekunnskap om Hinari var senere det som hele helsebiblioteket i Gaza skulle bygges på, og den gang var hun en av flere som dro ned og bisto med skolering av bibliotekarene ved sykehusbiblioteket. Selv er Kvam fortsatt overbevist om at Hinari er noe av det som gjør at det er et bibliotek der i dag. – Med den typen ressurser og tilgang, har leger og studenter ved al Shifa-sykehuset omtrent like god tilgang på kunnskap som en student ved St. Olavs. 

13 år senere er Mahmoud og Malin på hver sin kant enige i at Hinari har vært essensiell for biblioteket. Men utviklingen går fort, og tilgang i bibliotekverden handler ofte mer om begrensninger enn åpninger. Mahmoud Abu Amer ønsker seg flere lisenser og bedre brukertilgang, slik at flere brukere kan få tilgang til Up-to-date, PubMed og søk i artikler uten å måtte være til stede i åpningstidene til biblioteket. – Det er mange ting vi ikke kan tilby i dag, det er for dyrt, sier Amer.

Men den største utfordringen ligger likevel i behovet for kompetanseutvikling. – Den tilgangen vi ikke har, er tilgang til å se hvordan verden virker utenfor.  Vi trenger sårt et vindu mot verden.

Behov for hospitering

I dag er Kvam distriktsleder i Trøndelag BF og jobber som rådgiver ved fylkesbiblioteket. Der har hun flere jern i ilden og har fortsatt et sterkt internasjonalt engasjement. For tiden jobber hun blant annet med et Erasmus-prosjekt som handler om bibliotek som integreringsarena sammen med blant annet en polsk organisasjon og den ukrainske bibliotekforeningen. At Kvam har mye på tapetet, er det ingen tvil om, men hun reiser gjerne til Gaza igjen om hun får muligheten.

Hun deler likevel Mahmoud Abu Amers ønske om å kunne observere et annet helsebibliotek. – Det de ville hatt absolutt mest utbytte av på dette stadiet, sier Kvam, – tror jeg er å hospitere ved et annet helsebibliotek og se hvordan ting fungerer i praksis andre steder.

Det siste halvåret har ansatte i Norwac og tillitsvalgte i Bibliotekarforbundet planlagt besøk fra helsebiblioteket i Gaza og fra et tilsvarende helsebibliotek i Libanon. Likevel er det farlig å være for optimistisk, det å få utreisetillatelse fra Gaza er en kafkask prosess som få er forunt å gjennomgå. Også i 2016 og i 2020 var det planlagt kurs i Norge, første gang avslo jordanske myndigheter utreisesøknad, mens i 2020 var det covid som stengte døren for besøket.

Nå har Amer vært daglig leder ved biblioteket i 13 år, og når vi spør hva som holder ham gående og motivert handler det om den utviklingen som han ønsker for biblioteket. – Jeg vil utvikle meg selv, men jeg vil også at helsebiblioteket skal nå de målene vi har satt. Jeg håper at vi kan få bedre tilgang, kunne tilby brukerne våre det de ønsker seg og trenger, mer åpne kilder og flere lisenser til f. eks Up-to-date, som de har bruk for når de ikke finner det de trenger i systemene vi tilbyr.

Kunnskapens kontrollposter

Det er ikke enkelt å leve i en blokade, ei heller drive et bibliotek. Ressursene er sporadiske og tilgangen til verden utenfor er begrenset. Tidligere har det vært fullstendig blokkert, påpeker Amer.  Noe som for andre kan virke enkelt, som å importere bøker, er så begrenset her at helsebiblioteket nærmest har vært drevet uten bøker. – Vi får noen bøker gjennom en organisasjon som heter Book Aid. Dessverre har vi ikke fått til å få dem fraktet hit, vi har mistet en helt essensiell støtte til frakt og transport. 

– Alt som passerer grensene, blir gjenstand for grundige kontroller. Også bøker.Det er et dog et lite vindu som er åpnet mot verden, et vindu mot Egypt er så vidt åpnet. Men det har gjort lite med tilgang, og mangelen på tilgjengelige ressurser er fortsatt et stort problem, sier Amer. 

Amer påpeker at det er mange behov som kan adresseres. – Hvis dere kommer hit og ser, kommer dere til å se hva vi trenger, fortsetter han. – Vi lever i en stengt verden. Vi er heldig som har referanser. Men om vi får tettere kontakt med andre bibliotek og bibliotekarer, vil vi finne ut hva det er vi egentlig kan gjøre for å få til et godt bibliotek her.

Nå er den siste kontrollposten å vente på svar fra den norske ambassaden på Mahmoud Abu Amers hospiteringsvisum. Spent sjekker Mahmoud e-posten sin daglig for å se om det har kommet svar, ingenting vil gjøre ham tristere enn nok et avslag.

Vennskap utenfor murene

De siste årene har ikke Bibliotekarforbundet fått mange forespørsler om videre opplæring av helsebibliotekarene i Gaza, noe Kvam ser som et godt tegn.– Det går av seg selv, og gode bistandsprosjekter skal heller ikke vare i 20 år. Hele poenget er at de skal stå på egne ben, og det gjør de jo, sier Kvam.

Malin Kvam håper nå at de to vil sees her i Norge i slutten av oktober, som planlagt. Men forventninger og håp er sånn som man ikke tør å sette sin lit til etter at man har vært noen ganger i Gaza. Ingenting er virkelig, før det er virkelig. – Jeg krysser fingrene for at dette skjer. Det vil ha en stor verdi, at de får komme hit på kurs, ikke minst at Mahmoud og Ahmad fra Libanon får treffe hverandre. Selv om de sitter i Libanon og Gaza, jobber de veldig alene på hver sin kant.

– Det er akkurat det vi trenger mest, sier Mahmoud. Ingen av oss som jobber her har noensinne sett et annet helsebibliotek, vi har ikke vært utenfor Gaza. Vi driver vårt bibliotek med begrensede ressurser og er helt avhengig av at andre forteller oss om hvordan verden ser ut. Det vi trenger, er å få se hvordan ting virker i praksis andre steder.

– Og så ønsker vi oss et tvilling-bibliotek, en søster vi kan sammenligne oss med og utveksle erfaringer med et annet sted i verden, avslutter Mahmoud.  

Denne artikkelen ble publisert i Bibliotekaren 3/2023, produsert i september, publisert i oktober 2023. Det oppfordres til å lese vår leders kommentar rundt Bibliotekarforbundets valg av publisering etter utbruddet av krigshandlinger mellom Hamas og Israel og eskalering av konflikten på Gazastripen.

Norwac

Norwac er en humanitær hjelpeorganisasjon som primært jobber med medisinsk assistanse i utsatte områder i Midtøsten. Norwac opererer gjennom lokale partnere og baserer seg på humanitære prinsipper og upartiskhet.

Norwac ble etablert i 1983 og har i dag prosjekter i Syria, Libanon og Palestina. I Gaza er en av deres lokale partnere al Shifa-sykehuset, under det palestinske helseministeriet.