Ungenes eget

Da jeg vokste opp var barneavdelingen på den lokale bibliotekfilialen noen bokser og hyller med bøker, noen lave stoler og noen spill. På Tøyen i Oslo er det en hel verden skapt av ungene selv, skriver Sunniva Evjen.

sunniva-evjen-web

Sunniva Evjen er førsteamanuensis ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Akkurat det er selvsagt en sannhet med modifikasjoner. Men det er påfallende mye på Biblo Tøyen som er gjort basert på innspill fra brukerne selv. Ikke minst gjelder det hvordan samlingen er organisert. Biblioteksystemet er lagd på dugnad, hylleoppstillingen er basert på emnekategorier ungene selv har vært med på å utforme, bøkene settes tilbake av brukerne selv – der de mener det hører hjemme. Jeg fant for eksempel ”Bitching: en bok om jenter og mobbing”, både på hylla ”Forbudt for voksne” og ”Sånn er det bare”.

Hyllesignaturen er en historie for seg selv. Som nevnt er samlingen kategorisert, og mange av kategoriene kjenner vi igjen, som ”Fantasy”, ”Sport”, og ”Dyr”. Men så ser vi noe annet, noe mer tvetydig og interessant. Nevnte ”Forbudt for voksne” og ”Sånn er det bare” er to slike kategorier. Andre er ”Superhits”, ”Biblo spesial” og ”Gir deg gåsehud”. Litt avhengig av din fotballinteresse kan man for eksempel tenke seg at den populære biografien om Zlatan passer like godt under ”Sport”, som ”Superhits”, ”Sånn er det bare” eller ”Gir deg gåsehud”.

Hvordan barn velger bøker
Spørsmålet er: finner brukerne fram? Det vil vise seg. Den metodiske leseren, som har et bestemt mål og som i større grad finnes blant voksne og ungdommer, vil kanskje finne hylleorganiseringen i overkant utradisjonell. Men barn ter seg annerledes enn voksne når de skal finne litteratur, og er i mye mindre grad metodiske. Cunningham (2011) har observert hvordan barn velger bøker i bibliotek og bokhandler. Først og fremst er det viktig for barna å ha det gøy – det er hovedmålet med besøket. Å finne en bestemt bok er sekundært. Hun ser også at barn må forholde seg til restriksjoner når de er på bibliotek eller i bokhandler: de er der gjerne med voksne, så tiden er begrenset. Mengden bøker de kan ta med seg er også ofte noe foreldrene bestemmer. Dette har konsekvenser for hvordan barn ter seg: de går dit det ser mest spennende ut først, tiden må brukes effektivt. Dermed er presentasjon og interiør avgjørende for utvelgelsen.

Biblo-Tøyen02

På Biblo Tøyen er det ingen foreldre. (Foto: Erling Bergan)

Barn er i mindre grad enn voksne metodiske når de søker litteratur. De leter ikke etter en bestemt forfatter, ikke nødvendigvis en bestemt sjanger, og vil dermed også i større grad være åpne for det uventede.

Andre formidlere
På Biblo Tøyen er det ingen foreldre, så allerede der er en restriksjon fjernet. Det er heller ingen foreldre der som anbefaler bøker, eller gir andre innspill. Det øker friheten, og gjør kanskje også at barna større grad vil bevege seg utenfor en sone de ellers ville vært i. Samtidig er det ansatte, venner og andre som kan være formidlere av litteratur, og påvirke hva barna velger.

Debatten om Biblo Tøyen har til nå dreid seg om antall bøker i samlingen – 3000, noe som mange mener er for lavt, selv om den skal utvides og utvikles – og hvorvidt dette er et bibliotek eller en ungdomsklubb. Faglig synes jeg det er vel så interessant å diskutere hvordan ønsket om serendipitet – et utilsiktet funn, en overraskende oppdagelse – synes å være grunnleggende for hvordan samlingen presenteres for brukerne, i stedet for den mer tradisjonelle hylleorganiseringen, enten det er basert på DDK, kategorier eller sjanger og alfabetisering. Det at hyllene er bevegelige øker naturligvis dette inntrykket. Hyllene endrer posisjon – noe som kan være med på øke antall tilfeldige møter mellom leser og bok, og i alle fall motivere til større hyllegranskning. Det fins få ”vanlige” utstillinger, men tilfeldige bøker og blad er plassert i sofaene – nok en formidlingsteknikk som trekker i retning av serendipitet.

Biblo-Tøyen

Unge lesere på Biblo Tøyen. (Foto: Erling Bergan)

Ulike typer leseopplevelser
Om det fungerer? Det vil vise seg. Viktig er det at de ansatte kjenner samlingen godt, har forståelse for hva som gir ulike typer leseopplevelser, og at de greier å formidle det til barna. Uansett har Tøyen fått et rom som er ungenes eget – og akkurat det er kanskje det aller viktigste.

Kilder:
Cunningham, S. J. (2011). Children in the physical collection: Implications for the digital library. Proceedings of the American Society for Information Science and Technology, 48(1), 1-10.