Uavklart etterbruk på Hammersborg

Hva kan bygningen som i dag huser Oslos hovedbibliotek brukes til, når det nye åpner i Bjørvika om tre år? Aftenposten melder i dag at det fremdeles ikke har meldt seg interessenter. - Men det mangler ikke på forslag, skriver avisa.

Slik oppfattet tegneren i Nationen det nye Deichmanske hovedbibliotek – også omtalt som «trappehuset» – da det ble reist på Hammersborg på 30-tallet.

Bygningen på Hammersborg sto ferdig i 1933, og ble innledningen på en periode på flere tiår hvor biblioteket sto «på stedet hvil» som Nils Johan Ringdal skriver i jubileumsboka for Deichmanske i 1985. Allerede ved åpningen fikk bygningen negativ omtale, ved å bli kalt «trappehuset». Det var en aldri så liten tindebestigning å komme seg opp fra (den gang) Henrik Ibsens gate til hovedbiblioteket.

I en artikkel i Morgenbladet i 2013 omtaler Alexander Z. Ibsen dette slik: «Da det gamle hovedbiblioteket stod ferdig i 1933 var den et forsøk på å realisere en helt annen drøm for byen. Et «boktempel» på et av Oslos sentrale høydedrag ville være som et Akropolis midt i byen.»

Halvferdig bygg

Nå er altså framtiden til dette monumentale og svært lite funksjonelle bygget uavklart.

– Bygget er ikke egentlig en unik sak arkitektonisk. Dessuten ble det bare halvferdig, sier tidligere Deichman-sjef Kristin Danielsen til Aftenposten. Da hun sluttet som biblioteksjef i 2016, lanserte hun ideen om å rive bygget. Danielsen peker på at opp mot 75 prosent av bygget består av indre rom og magasiner som offentligheten ikke engang har sett.

Men dersom bygget skal bli stående, er det altså helt i det blå hva det skal brukes til. Ingen har meldt interesse for å flytte inn så langt. Men løse ideer er det mange av. Innovasjonssenter, studenthus, barnebibliotek og visningssted for kunst er blant forslagene som lanseres.

Nær regjeringa

Einar Kleppe Holthe, som jobber med byutviklingsprosjekter i hovedstaden, nevner at nærheten til regjeringen er interessant med tanke på formidling. – Man kunne laget et nordisk senter for samfunnsutvikling, eller man kan gjøre det til en del av Regjeringskvartalet, for eksempel som et presse- og representasjonssenter, sier han til avisa.

Nåværende Deichman-sjef Knut Skansen nevner at det kan fungere utmerket som studenthus, men understreker at det ikke er Deichman, men Eiendoms- og byfornyelsesetaten som har ansvaret for etterbruken av bygget.

Stille død

– Uten snarlige planer for gjenbruk venter en stille død på Deichmanske hovedbibliotek. Det vil være å kaste bort et av Oslos flotteste monumenter, skrev Alexander Z. Ibsen i 2013.

Det foreligger altså fremdeles ingen planer for etterbruk av bibliotekbygget Hammersborg. Kanskje gjør dette at riving blir et mer aktuelt alternativ?