Tverrfaglig samarbeid

Ved Universitetet i Antwerpen lager studentene i interiørarkitektur forslag til design av eksisterende bibliotek som bacheloroppgave. Sunniva Evjen ba studentene skissere gode møteplasser i en bibliotekkontekst. Slikt skjer når man er med i et forskningsnettverk.

sunniva-evjen-web

Sunniva Evjen er førsteamanuensis ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Å få være med på utforming og planlegging av nye biblioteklokaler er noe jeg tror – og vet – at mange bibliotekarer synes er spennende og viktig. Men det er ikke alltid sånn at resultatet blir like brukervennlig og funksjonelt som man ønsker. Diskusjonen rundt Vennesla bibliotek, og nå biblioteket i Birmingham er eksempler på det. Riktignok er nye bibliotekbygg ganske sjeldne. Men de fleste bibliotekarer må aktivt forholde seg til bibliotekrommet, gjennom utforming og innredning sett i forhold til strategi, brukergrupper og funksjoner.

Så spørsmålet er: Hvordan kan bibliotekarer og arkitekter forstå hverandre bedre?

Forskningsnettverk
I litt over ett år har jeg og noen kollegaer vært med på å etablere et forskningsnettverk for folkebibliotekforskere og arkitekter, Network for Libraries in Urban Space (NLUS). De fleste av oss har begrenset tid til å drive forskning. Likevel har vi oppdaget at samspillet mellom disse ulike fagretningene er fruktbart. Og ikke bare gjennom forskning – undervisningen på de enkelte institusjonene kan potensielt hente mye ut fra nettverket og samspillet mellom akkurat disse to fagretningene. I fjor begynte diskusjonene om mulighetene for et Eramsus-samarbeid, der både lærer- og studentbidrag kunne inngå. Erasmus+ er EUs program for utveksling og samarbeid innen høyere utdanning, og det var med slike midler vi fikk i stand en tur til Antwerpen i Belgia for å teste hvordan et slikt samarbeid kan utvikles.

Interiørarkitektur
Ved Universitetet i Antwerpen lager nemlig studentene i interiørarkitektur forslag til design av eksisterende bibliotek som bacheloroppgave. Det hele avsluttes med utstilling og vurdering av de innleverte ideene. Min kollega i Belgia tok initiativet ved å invitere noen av partnerne til å undervise disse studenter om bibliotek. Representantene fra NLUS skulle forelese om bibliotek og e-kultur, hovedtemaet for oppgavene dette året.

I februar gikk startskuddet for årets bachelor-prosjekt. I år fikk studentene plukke fra tre forhåndsutvalgte case – to folkebibliotek og et fagbibliotek. Forskjellen denne gangen var at de to første dagene skulle de få faglig input fra lærere med kompetanse på bibliotek og arkitektur, nemlig undertegnede og Henrik Jochumsen fra Danmark, samt Daniel Walsher fra Sveits og Olindo Caso fra Nederland, begge arkitekter. Vi holdt hver vår forelesning, og fulgte opp med workshops dagen etterpå. Målet var å sette i gang tankeprosessen rundt biblioteket som sted, utvikling, funksjoner og trender.

Antwerpen-interiørstudenterStudenter som ikke deler mitt utgangspunkt
Å forelese i et annet land, for studenter fra et annet fagfelt er utfordrende. Det er vanskelig å vite hvor man skal legge lista, og det er vanskelig å vite hvordan studentene er, hva de kan – og om de i det hele tatt er komfortable med å snakke engelsk. I etterkant tror jeg de fleste involverte er enige om at det var vellykket.

For min egen del var det både lærerikt og moro. Til vanlig er jeg en del av et studieprogram, der det faglige innholdet retter seg mot kommende bibliotekarer. Derfor krever det en liten omstilling når jeg plutselig står foran studenter som slett ikke deler mitt utgangspunkt, min begrepsforståelse eller mine erfaringer. Å måtte gå litt i dybden, forklare og diskutere ting jeg vanligvis tar for gitt er sunt – særlig siden det skjedde i en leken og positiv setting.

Møteplasser
En av oppgavene jeg ga – nært mitt hjerte – var å be studentene diskutere og skissere gode møteplasser i en bibliotekkontekst. Dagen før hadde jeg blant annet snakket om møteplasser i bibliotek, og utfordringen ved å kombinere stille soner med prat og aktivitet – på et begrenset areal. I respons fikk jeg et utall av forslag, noen hentet fra internett, mens andre designet sine egne løsninger – på rekordtid! Siden jeg er en visuell person (sørgelig blottet for tegnetalent) var det utrolig morsomt å se ideene jeg diskuterte med studentene uttrykt på papir. Ikke minst var det morsomt å diskutere bibliotek med studenter fra et annet fagfelt. Både hvordan de selv brukte biblioteket, men også hva de ønsket av et bibliotek og hva et godt bibliotekrom kan være.

Reelle case
På sikt håper vi å ha slike workshops der bibliotekarstudenter møter interiørarkitekturstudenter, og at de sammen jobber med reelle case, hentet fra hvert enkelt land. Det er knyttet en del utfordringer til slike prosjekt, først og fremst utfordringer knyttet til ulike studieopplegg, ulike krav til innhold og oppgaver,. Men jeg tror at vi med litt tid og velvilje kan skape et godt opplegg.

At det er viktig å jobbe tverrfaglig – ikke minst i en bibliotekarutdanning hvis identitet er grunnleggende tverrfaglig – det er helt sikkert. Men like viktig tror jeg det er å få øvelse i å jobbe sammen med studenter fra andre fagfelt, med et annet utgangspunkt og annen kompetanse. Det er en nyttig ferdighet å ta med seg ut i yrkeslivet.