Tilgjengeliggjøring av digitalt materiale i bibliotek

JUSS FOR BIBLIOTEKARER: Kan bevaringskopier gjøres tilgjengelig for brukerne? Clara.no leverer et utgangspunkt for hvordan man skal gå frem og hvilke rettighetshaverorganisasjoner man kan kontakte. Nettstedet har også en beskrivelse rettet mot bibliotekarer.

Espen Søyland Bakjord

Espen Søyland Bakjord er juridisk rådgiver i Nasjonalbiblioteket

I årets Bibliotekaren nr. 8 snakket vi om muligheten arkiv, bibliotek og museum har til å lage digitale bevaringskopier av sine samlinger. Der kom det frem at slike kopier kan tilgjengeliggjøres på terminaler i egne lokaler for enkeltpersoners forskningsformål eller private studieformål.

Tilgjengeliggjøring av digitalt materiale på denne måten regnes som offentlig fremføring, men er altså likevel tillatt i henhold til § 1-9 i forskrift til åndsverkloven. Flere har spurt oss om hvordan de nærmere reglene for denne type tilgjengeliggjøring fungerer i abm-institusjoner, og her gis det en liten oversikt.

Vi kan begynne med uttrykket terminal. Ofte er det tryggest å ta forskriften på ordet, og da er det naturlig å forestille seg en datamaskin med skjerm. Det kan bli anstrengt om man for eksempel benytter en kinosal til dette formålet. Det er dessuten et poeng at bare én eller kanskje to personer bør kunne se skjermen samtidig.

I tillegg til denne begrensningen er institusjonen pålagt å hindre brukeren i å ta maskinlesbar kopi. Det innebærer blant annet at brukeren ikke bør kunne sende materialet til seg selv (eller andre) på e-post eller kopiere materialet over på en minnepinne.

Videre bør man være forsiktig med å bruke denne bestemmelsen i utstillingssammenheng. Det kommer av at man i en utstilling som regel har gjort et utvalg som legger føringer på hva publikum får se eller oppleve. Tanken er at regelen kommer til anvendelse der brukerne selv velger hva som skal studeres ut fra sine forskningsformål eller private studieformål. Da hjelper det altså egentlig ikke at utstillingen skjer på terminaler i egne lokaler.

ILL-digitalisering ved NBEn institusjon har spurt om det er mulig for biblioteket å låne ut digitalt materiale (som en CD eller DVD) i skranken, med det formål at brukeren spiller dette av på en terminal i bibliotekets lokaler. Dette er sannsynligvis tillatt så lenge det ikke gjelder avtalemessige begrensinger på det innkjøpte materialet – slike lisensavtaler går nemlig foran forskriften. I motsatt retning bør det nevnes at biblioteket antakeligvis ikke kan tillate brukerne å benytte seg av dataspill på denne måten. Datamaskinprogrammer kan i utgangspunktet hverken lånes ut etter åndsverkloven § 19 eller kopieres i henhold til forskriften. I ABM-skrift #45 side 21–22 åpnes døren på gløtt for at slike spill kan stilles til midlertidig disposisjon for bruker i bibliotekets lokaler. Spørsmålet er om ikke også dette må betraktes som offentlig fremføring.

Som en oppsummering kan man gjerne si at anvendelsesområdet til forskriften § 1-9 er ganske snever. Der man faller utenfor er svaret at fremføringen må klareres. I den forbindelse minner jeg om nettstedet clara.no som leverer et utgangspunkt for hvordan man skal gå frem og hvilke rettighetshaverorganisasjoner man kan kontakte. Nettstedet har også en beskrivelse på sine sider som er rettet mot bibliotekarer. Når det gjelder bruk av dataspill kan det være greit å kjenne Biblioteksentralens tilbud, disse har avtaler med opptil flere distributører.

(Artikkelen sto i tidsskriftet Bibliotekaren nr 10 – 2013.)