Skal vi møtes og beslutte noe?

I danske BF kan alle medlemmer delta i uravstemning når ny leder og nytt forbundsstyre skal velges. I Sverige gjennomførte DIK-förbundet nettopp en tredagers "elektronisk kongress", samtidig som de slutter å utgi papirtidsskrift og satser helt og fullt på nettbasert kommunikasjon. Står gamle informasjons-, debatt- og beslutningskulturer for fall? [ Signert: Erling Bergan ]

Erling Bergan-karikatur-small

Signert: Erling Bergan

I oktober hadde danske BF sin generalforsamling. En av sakene var den tradisjonelle «Opstilling af kandidater til formands- og hovedbestyrelsesvalg». Denne gang med 12 kandidater til 10 plasser, i tillegg til «formanden». Danske BF har i årtier hatt vedtekter som sier at det ikke er generalforsamlingen som velger hovedbestyrelsen. Valgene avgjøres gjennom etterfølgende uravstemning der alle medlemmer kan delta. Resultatene blir deretter offentliggjort – med stemmetall for den enkelte kandidat. I 2014 var det kamp om formandsvervet, der sittende leder Søren Kløjgaard fikk 760 stemmer og utfordrer Tine Jørgensen 769 stemmer i uravstemning.

I oktober hadde Sogn og Fjordane BF medlemsmøte pr skype, der noen satt i Førde, noen i Sogndal og noen på Sandane. Unio-overgangen ble drøftet og landsmøtedelegater valgt. Dette ble vurdert som fullgod behandling av de som var «til stede».

I november hadde BF et ekstraordinært landsmøte for å avgjøre overgang fra YS til Unio. Saken var grundig utredet og offentliggjort for medlemmene, det var egne møter i fylkeslagene hvor synspunkter kunne komme fram, og det var til slutt en samling av 65 delegater fra hele landet som møttes i Asker for – i løpet av en halv time – uten motforestillinger, enstemmig vedta overgang til Unio.

I mars hadde våre svenske kollegaer i DIK-förbundet ekstraordinær kongress for å velge ny leder, fordi sittende leder måtte trekke seg av helsemessige grunner midt i perioden. Avgjørelsen ble lagt ut til «elektronisk kongress», med chat og web-enquete som varte i tre dager. Ingen reiste noen steder, men avgjørelsen ga like fullt legitimitet gjennom nettbasert deltakelse av 75 delegater fra de fire valgdistriktene DIK har delt opp Sverige i.

Fellesnevneren: De er mange måter å organisere avgjørelser på. Hva som velges, kan ses i lys av om avgjørelsesmåten gir legitimitet, om prislappen, om tidsbruken, om de miljømessige konsekvensene, og sikkert flere andre momenter. Dessuten kan det være momenter på plussida som ikke har direkte med selve avgjørelsen å gjøre, men kan imøtekomme andre organisasjonsmessige behov for sosial kontakt eller synliggjøring av nye organisasjonstalenter.

Men tett knyttet til mekanismene for selve beslutningene, er arenaene for informasjon og debatt – det som leder fram til beslutningene. Her er det også veivalg.

BF startet i 1993 med papirtidsskriftet Bibliotekaren. Medlemsundersøkelsen i 2015 viser at det fremdeles står sterkt blant medlemmene. Men nettsider, nyhetsbrev, facebook og twitter spiller nå viktige roller i BFs «offentlighet». BF vurderer kontinuerlig hvordan de plattformene bør balanseres mot hverandre. For eksempel har behovet en diskuterende offentlighet i BF, ett av flere behov som bør dekkes, aldri funnet noe godt svar.

Svenske DIK-förbundet utga tidligere papirtidsskriftet DIK-forum, som i 2012 ble omdøpt til Ping, og som i november 2016 utkom med sitt siste nummer. «DIK har beslutat att satsa på en tydligare och mer målgruppsanpassad digital kommunikation. Därför upphör magasin Ping till förmån för andra kommunikationskanaler», meddelte redaksjonen i oktober i fjor.

Det er grunn til å se på slike endringer med interesse, også hos oss i BF. Elektronisk landsmøte med chat og enquete, nett-debatter, nettavis, streaming, lokalmøter pr skype og uravstemninger. Vi bør se hvilke elementer som kan styrke BF og våre medlemmer. For BF er ikke den eneste organisasjonen som i hovedsak er skrudd sammen basert på kommunikasjonsmåter som var tilgjengelige i forrige århundre.

[Artikkelen sto på siste side av Bibliotekaren 4/2017]