Tariff 2017: Statsoppgjøret er i gang

I dag møttes partene for å starte årets mellomoppgjør i staten. Etter at fjoråret ga reallønnsnedgang i alle tariffområder, var kravet fra Unio ikke uventet: - I 2017 krever vi reallønnsvekst, sier Petter Aaslestad, leder av Unio Stat.

Tariffoppgjøret i staten - forhandlingsstart mars 2017

Fra v: Forhandlingslederne: Unios Petter Aaslestad, Akademikernes Anders Kvam, Statens personaldirektør Gisle Norheim, YS` Pål Arvesen og LO Stats Egil André Aas. (Foto: Unio)

Torsdag 30. mars klokken 10.00 møtte lederne av de fire hovedsammenslutningene i staten hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å overlevere sine krav til mellomoppgjøret i staten 2017. Leder av Unio Stat, Petter Aaslestad, var tydelig på hva hans medlemmer forventer av årets oppgjør.

– Lønnsgapet til privat sektor er stort for våre medlemmer. Hvis staten vil sikre seg den nødvendige kompetansen, må den tilby konkurransedyktige betingelser, sier Aaslestad.

Reallønnsnedgang betyr at lønna er mindre verdt enn året før, fordi prisene har økt mer enn lønna.

– Årets oppgjør må rette opp i dette. Helt sentralt er det at kompetanse verdsettes. Skal vi omstille oss til kunnskapssamfunnet, må høyere utdanning lønne seg, slår Aaslestad fast.

Partene har frist til 30. april kl 24:00 med å bli enige. Hvis ikke går oppgjøret til mekling.

I fjor fikk alle tariffområder en reallønnsnedgang. Dette skyldes en prisvekst langt over det som var anslått. – Det har vært en periode med god reallønnsvekst, men fjoråret ble annerledes. Vi må komme tilbake til en normal lønnsvekst der arbeidstakerne får en rettferdig del av verdiskapinga, sa Unio-leder Ragnhild Lied da hun kommenterte rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU) 20. februar. Rapporten danner grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

Prisveksten var beregnet til omlag 2,5 prosent. Den endte på 3,6 prosent. Her er de viktigste momentene fra TBUs februarrapport i forkant av mellomoppgjøret 2017:

  • I 2016 var konsumprisveksten 3,6 pst. Økte elektrisitetspriser inkludert nettleie fra 2015 til 2016 var en viktig grunn til fjorårets høye vekst. Prisveksten fra 2016 til 2017 anslås til om lag 2 pst.
  • Samlet lønnsvekst fra 2015 til 2016 for arbeidere og funksjonærer i industrien er foreløpig anslått til 1 ¾–2 pst. Lønnsveksten for industrifunksjonærer og industriarbeidere hver for seg er anslått til henholdsvis 2 ¼ pst. og 2 pst. For begge grupper er overhenget til 2017 anslått til 1 pst. Årsaken til den lave lønnsveksten for industrien er strukturendringer og nedgang i antall høytlønnede.
  • Årslønnsveksten i 2016 i staten anslås til 2,4 pst. Overhenget til 2017 i det statlig tariffområdet er beregnet til 1,5 pst.
  • I kommunene inkl. undervisningssektoren er årslønnsveksten i 2016 anslått til 2,5 pst. For gruppene undervisningsansatte i kommunesektoren og kommunesektoren eksklusiv undervisningsansatte er lønnsveksten beregnet til 2,5 pst. Overhenget til 2017 i kommunesektoren samlet og for undervisningsansatte er begge beregnet til 0,9 pst.
  • På bakgrunn av at resultatet av konflikten mellom Spekter og Akademikerne ikke er klar, presenteres det ikke noen tall for Spekter Helse. Lønnsveksten for gruppen Spekter-trad er beregnet til 2,4 pst. fra 2015 til 2016.