Tariff 2016: – Festen kan være over

– De siste 15 årene har norske arbeidstakere hatt en årslønnsvekst uten like. Vi har alle fått 50 prosent mer å rutte med. Ingen andre land har hatt tilsvarende vekst, men nå kan festen være over, tror sjeføkonom Helle Stensbak i YS.

I fem år har hun sittet tett på tallene som legger grunnlaget for årets lønnsoppgjør. Som YS’ representant i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), er Stensbak en av dem som absolutt har et ord med i laget når TBU hvert år diskuterer kroner og desimaler før årets lønnsoppgjør.

22. februar offentliggjorde TBU sin foreløpig rapport. Den viser at i 2015 var årslønnsveksten for alle ansatte i Norge på 2,8 prosent, mot 3,1 prosent året før. I frontfagene var årslønnsveksten henholdsvis 2,5 og 3,3 prosent. Konsumprisindeksen KPI økte med 2,1 prosent i 2015, mot 2,0 prosent i 2014. Dette betyr at i 2015 økte kjøpekraften for alle med 0,7 prosent, mens økningen var 1,1 prosent i 2014.

Helle Stensbak2 - Foto Martin Müller

Helle Stensbak (54) er sjeføkonom i YS og har siden 2011 sittet som YS’ faste representant i Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). I 15 år var hun aktiv musiker og spilte i flere band i Oslos undergrunnsmiljø. I september 2015 kom hennes første skjønnlitterære utgivelse, Monopol, en økokrim fra musikkbransjen. (Foto: Martin Müller)

Opprettholde kjøpekraften
Helle Stensbak tror tiden med over to prosent reallønnsvekst i året hvert år kan være over. Det blir ikke striskjorte og havrelefse siden vi er oppe på et godt velstandsnivå, men folk bør belage seg på at lønnsveksten ikke blir like høy i tiden fremover. I motsetning til sjeføkonom Øystein Dørum i DNB tror hun ikke det blir noen reallønnsnedgang for arbeidstakerne i 2016. Hun mener at å opprettholde kjøpekraften er en fornuftig – og fortsatt en mulig – øvelse i norsk økonomi.

– Historisk har det vært et viktig krav for fagforeningene å opprettholde og øke medlemmenes kjøpekraft. De siste årene har vi sett at veksten har avtatt. Når vi skal beregne hvor store lønnstillegg som kan gis, er nettopp utgangspunktet at alle skal få del i den økte verdiskapingen. Når veksten i verdiskapingen blir lavere, blir det mindre å dele ut, påpeker sjeføkonomen.

Importerer prisvekst
Hvorfor reduseres kjøpekraften?

– Den viktigste årsaken er at prisene på alt vi importerer fra utlandet øker som følge av svekket kronekurs. Lav oljepris trekker verdien av norske kroner ned, og dette får en sterk effekt på alt vi kjøper ute. Vi importerer en prisvekst. Høyere arbeidsledighet betyr at verdiskapingen i Norge blir lavere, og det slår også negativt ut.

Hva er spesielt med årets lønnsoppgjør?

– Jeg tror at pensjon blir et hett tema selv om det ikke nødvendigvis lander i løpet av våren. Det er utfordringer med offentlig tjenestepensjon og yngre årskull som fortsatt er uløst, og pensjonssystemene inneholder hindringer for jobbskifte. Den økte arbeidsledigheten kan også få betydning, men spørsmålet er hvor mye. Vi ser stygge tall i oljeindustrien, og vi skal ikke se bort fra at dette også kan påvirke andre næringer, som for eksempel bankene.

Men alt er ikke helsvart når det gjelder økonomiske forhold. Veksten hos Norges viktigste handelspartnere i Europa er på vei opp.

Noen snakker om at årets oppgjør blir et nulloppgjør. Hva tror du?

– Disse problemstillingene vil bli nærmere drøftet på YS Inntektspolitiske konferanse 3. mars. Da blir også YS’ inntektspolitiske dokument vedtatt. Dette dokumentet legger viktige føringer for hvordan YS ser på de økonomiske rammene foran årets oppgjør. Det er jo de tillitsvalgte i forbundene som skal ut å gjøre den viktige jobben med å forhandle frem lønnstilleggene.

Umusikalske ledere

Lederlønn er et kjent tema ved hvert lønnsoppgjør, og det er fortsatt stor avstand mellom liv og lære. Lederne maner til moderasjon, men når det gjelder deres egen lønnsutvikling er det nesten ingen grenser.

Hvorfor tar ikke lederne sitt ansvar og bidrar med moderasjon, og hva må til for at dette skal skje?

– Jeg har mer enn en gang vært forundret over den voldsomme veksten i lederlønningene, men de siste årene har ikke veksten i lederlønningene vært like høy som tidligere. Når det er sagt, er det ingen tvil om at den ville veksten vi har sett, ikke er bra verken for lønnsdannelsen eller lønnsoppgjøret. Det er kort og godt umusikalsk at lederne gang på gang bevilger seg bonus og lønnsutvikling som de fleste andre knapt kan drømme om. Spesielt ille blir dette når det avdekkes hvor store lønnstillegg som gis til signalsterke ledere i store norske bedrifter. Dette kan sette bedriftenes omdømme i fare.

Hun mener at når styrene skal ansette nye ledere, må de være så proffe at de sikrer seg flere gode kandidater å velge blant. Det må også være større rom for talentutvikling internt i bedriften for å få frem gode kandidater til lederstillingene. På den måten kan utviklingen i lederlønn bli mer fornuftig og forutsigbar.

Hvilket ansvar har bedriftens ledere for å bidra til inntektsfordelingen?

– De har selvsagt det samme ansvaret som de andre partene i arbeidslivet for å bidra med moderasjon. Skyhøye lederlønninger kan utfordre hele frontfagsmodellen og virker demoraliserende på hele samfunnet.

Kollektiv fornuft
Helle Stensbak mener frontfagsmodellen er avgjørende for at alle får sin andel av verdiskapingen, og at prisene ikke øker mer enn lønningene.

– Det er kollektiv fornuft. Over tid har vi sett at frontfagsmodellen har skapt mindre forskjeller i samfunnet, og det er bra. Derfor mener jeg at modellen er et stort gode i trepartssamarbeidet. De fleste andre land har helt andre mekanismer og sliter langt mer med å holde veksten i lønninger og priser på samme nivå.