Tar kunnskapsministeren bibliotekene for gitt?

Fredag 27. januar la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Bibliotek var ikke nevnt. Har vi blitt en glemt selvfølgelighet?

Torbjørn Røe Isaksen 2017 - Foto Simen Kjellin

Realfagsbiblioteket var rammen rundt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens presentasjon av stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» fredag 27. januar. Likevel er bibliotekenes betydning for studiekvalitet ikke nevnt. (Foto: Simen Kjellin/UiO)

For et år siden startet Kunnskapsdepartementet prosessen med en kvalitetsmelding for høyere utdanning. I februar 2016 gikk det ut brev til en rekke aktører, der de ba om innspill og svar på en del spørsmål. Mange svarte, og departementet kunne vurdere disse innspillene når de utarbeidet stortingsmeldinga Kultur for kvalitet i høyere utdanning.

La det være sagt med en gang: Bibliotek er overhode ikke nevnt i denne stortingsmeldingen.

Likevel skriver kunnskapsministeren i forordet: «Kvalitet i høyere utdanning oppstår ikke gjennom vedtak i Stortinget eller regjeringen. Det er universitetene og høyskolene som må ta det største ansvaret. Med denne meldingen gir regjeringen dem flere verktøy og rammene som trengs for å heve kvaliteten.»

– Er det virkelig slik at universitets- og høgskolebibliotekene ikke er et slikt kvalitetsforbedrende verktøy, i Torbjørn Røe Isaksens øyne? En slik utelatelse fra en kunnskapsminister må i hvert fall regnes som oppsiktsvekkende, sier Bibliotekarforbundets leder Margunn Haugland.

Presentert i Realfagsbiblioteket
Det brukes betydelige ressurser ved universitet og høgskoler på bibliotekene. Det dreier seg om fysiske samlinger, digitale ressurser, personale, lokaler, organisering og tilgjengeliggjøring, og levering av et spekter av tjenester basert på ressurser og kompetanse som bibliotekene rår over. Rammebevilgninger og prosjektmidler til bibliotekene ved landets læresteder for høyere utdanning utgjør godt over en milliard i året, med godt over 1000 ansatte i sving. Likevel har kunnskapsministeren altså ikke funnet grunn til å nevne at fag- og forskningsbibliotek er et viktig verktøy for kvalitet i høyere utdanning.

Fredag 27. januar presenterte riktignok kunnskapsministeren denne stortingsmeldingen i Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo. Dette er de samme som nettopp mottok prisen «Årets bibliotek». Jurymedlem Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sa under prisutdelingen 12. januar: – Bibliotekenes rolle har forandret seg veldig de siste årene, spesielt med tanke på den raske utviklingen innenfor teknologi og digitalisering, og de har en viktig funksjon i kunnskapssamfunnet.

– At kunnskapsministeren valgte å presentere en kvalitetsmelding blottet for omtale av bibliotek, og at dette ble gjort i et universitetsbibliotek, kan i beste fall tyde på at bibliotekene blir tatt for gitt, sier en oppgitt BF-leder.

Understøttes av forskning
En undersøkelse som University of Maryland publiserte i 2009, så på faktorer som påvirket gjennomføringsgrad av studier. I en artikkel i nettavisen Khrono for høyere utdanning og tidsskriftet Bok og bibliotek i fjor trekker Lars Egeland, direktør for Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fram hvilke faktorer denne undersøkelsen identifiserte som viktigste for at studenter ikke falt fra:

  • At de deltok i sosialt liv på campus
  • Bruk av bibliotek for å lese
  • Bruk av biblioteket til forskning
  • Antall timer brukt i biblioteket pr uke
  • At man spiste i studentkantine
  • Arbeid som studentmentor

– Konklusjonen var altså at det eneste akademiske tiltaket som førte til økt studiegjennomføring, var bruk av universitetsbiblioteket, skriver Egeland. I artikkelen viser han til flere andre undersøkelser som understøtter poenget.

Høringssvar
Lars Egeland var den eneste som i fjor leverte høringssvar med fokus på bibliotekenes betydning for kvalitet i høyere utdanning. Bibliotekarforbundet var invitert av Kunnskapsdepartementet, men valgte å ikke levere høringssvar. Forskerforbundet hadde så vidt bibliotek med i sitt høringssvar: «Kvalitet i utdanningen henger også sammen med tilgang til egnede undervisningslokaler, arbeidsplasser, bibliotekressurser, gode digitale løsninger og annen infrastruktur som gjør det mulig å introdusere studentene for forskning og arbeidsformer som fremmer læring.» Ellers glitret altså bibliotekene med sitt fravær i høringssvarene, noe som altså viste seg å bli gjenspeilet i selve stortingsmeldingen. Når instansene de ber om råd fra ikke finner det viktig å legge vekt på dette, ser kanskje ikke regjeringen noen grunn til det heller?

Meldingen
– Det er på tide med en melding som setter utdanningskvaliteten i sentrum, etter mange år med fokus på fusjoner og strukturer i høyere utdanning, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en kommentar etter at meldingen er lagt fram.

Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning inneholder flere tiltak som skal bidra til bedre undervisningskvalitet og bedre kvalitet og relevans i studieprogrammene.

– Flere av forslagene er gode og i tråd med innspill Unio ga Kunnskapsdepartementet i forkant av meldingsarbeidet. Men skal alle de gode forslagene realiseres, må de følges opp med betydelige midler i de kommende statsbudsjettene, sier Lied.

Forskning må ligge til grunn
I meldingen står det også klart at regjeringen forventer «at styrene ved universitetene og høyskolene legger vekt på å utvikle utdanninger først og fremst der de har en tilstrekkelig forskningsbase.» For en utenforstående kan det virke som det i mange år har vært en vesentlig styrking av det bibliotekfaglige forskningsmiljøet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er i god tråd med meldinga. Om det samme er tilfelle for Medie- og dokumentasjonsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, er vi ikke kjent med.

Meldinga presiserer også en forventning om «at fagmiljøene lager velfungerende og forpliktende beskrivelser av hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal oppnå etter fullført utdanning.»

Det må regnes som en rimelig forventning. Slike beskrivelser vil bidra til en bedre debatt om hvorvidt bibliotekarutdanningene er «tilpasset framtidas behov», for å bruke begrepet fra Storbybibliotekenes famøse uttalelse i 2014, om bibliotekarutdanningens relevans og hvilke kvalifikasjoner bibliotekansatte trenger i fremtiden.

Torbjørn Røe Isaksen-web

– Mye er bra i norsk høyere utdanning. Likevel er det mye som kan bli bedre, ikke minst for å forberede studentene på et samfunn og et arbeidsliv i omstilling, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da kvalitetsmeldinga ble lagt fram. (Foto: Simen Kjellin/UiO)

Praksis
Stortingsmeldingen påpeker at noen utdanninger har tradisjon for at praksisstudier er en integrert del av studieprogrammet. Dette gjelder blant annet bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. «Et gjensidig forpliktende samarbeid mellom profesjonsutdanninger og praksisfeltet bidrar til utvikling av et kunnskapsbasert arbeidsliv og forskningsbaserte, praksisnære utdanninger. Utdanningene skal sikre kvalitet gjennom nært samarbeid med arbeidslivet studentene skal ut i, samtidig som arbeidslivet som tar imot studenter i praksis, har ansvar for å tilrettelegge praksisperiodene slik at de gir best mulig læring for studentene», heter det i meldingen.

Dette gir en aksept og begrunnelse for fortsatt å legge vekt på praksis i bibliotekarutdanninga. Meldingen understreker det videre perspektivet på dette, når den konkluderer med at «Regjeringen forventer […] at universitetene og høyskolene har god samhandling med samfunns- og arbeidsliv både på studieprogram- og institusjonsnivå, og at studieprogrammene og læringsutbyttebeskrivelsene utformes i samarbeid med arbeidslivet.»

Varierte læringsformer
Ett av målene i stortingsmeldingen er at alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer, der digitale muligheter utnyttes. Et annet er at alle studenter skal møte undervisere med god faglig og utdanningsfaglig kompetanse. Regjeringen vil også stille krav til høyskolene og universitetene om å etablere meritteringssystemer som bidrar til at arbeidet med å utvikle god undervisning verdsettes.

– Undervisning skal i større grad verdsettes, og meritteringssystemer er ett av flere tiltak Unio har foreslått. Nå blir det viktig at systemene som etableres ikke blir altfor ulike fra institusjon til institusjon, og at de ansatte blir involvert i prosessene, sier Lied.

Unio og alle de andre aktørene vil nå lese stortingsmeldingen nøye før de er i gang med lobby-virksomhet overfor Stortinget, som skal behandle forslagene i meldingen.