Ta utdanning i bibliotekledelse!

I begynnelsen av juni presenterte de første masterkandidatene i faget bibliotek, styring og ledelse sine oppgaver. Går du med mastertanker? Det er fremdeles ledige plasser til studiestart i september.

Det erfaringsbaserte masterstudiet ”Bibliotek – styring og ledelse” startet opp høsten 2012. Det ble utviklet og satt i gang bl.a. etter påtrykk fra praksisfeltet, bibliotek og bibliotekorganisasjoner, som viste til at det ofte var få søkere med bakgrunn fra feltet når viktige biblioteklederstillinger ble utlyst.

Studiet er skreddersydd for tilsatte i bibliotek og beslektede virksomheter som etter noen år i arbeidslivet ønsker å videreutvikle sin kompetanse. Det består av ledelsesrelevante emner fra Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) og Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag, begge ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Monica Deildok-2015-web

BFs forhandlingsleder Monica Deildok anbefaler sterkt ABIs master i «Bibliotek – styring og ledelse». (Foto: Erling Bergan)

Målet er å utdanne kandidater med god lederkompetanse og inngående kunnskap om styringsformer og ledelsesutfordringer. Det passer også for folk som allerede er biblioteksjefer, som ønsker å utvikle seg som ledere, få større innsikt i egen praksis og oppdatert og styrket kompetanse når det gjelder rammebetingelse, virkemidler og arbeidsformer.

Nå melder ABI at det fremdeles er mulig å søke om opptak til dette studiet, med oppstart 7. september 2015.

– Dette anbefaler vi på det sterkeste. Ledere står overfor mange utfordringer i årene som kommer. Kompetansen som et slikt studium gir, vil komme godt med, sier BFs forhandlingssjef Monica Deildok. Hun var aktiv i å få i gang dette nye studiet i sin tid som forbundsleder i BF.

Nypløyd mark innen ledelse og bibliotek

Det var altså tidligere denne måneden at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) for første gang kunne presentere fire masteroppgaver innen bibliotekledelse. De var skrevet av kandidater med lang ledererfaring, og de leverte fire høyst ulike forskningsprosjekter som kan komme sektoren til gode. Makt, kommunesammenslåing, forskningsdata og forholdet kultursjef og biblioteksjef er stikkord for oppgavene, og under avhandlingsseminaret var det viet plass til å formulere både funn og problemstillinger i muntlig form foran et interessert publikum.

Monica SKybakmoen-2015-web

Monica Skybakmoen og Anita Bunes presenterer sin mastergrad om ”Posisjonering eller passivitet? Om makt og innflytelse i lederrollen i norske folkebibliotek”, og stilte spørsmålet om faglig dyktige bibliotekarer nødvendigvis blir gode ledere. (Foto: Embret Rognerød)

God bibliotekar = god leder?
Anita Bunes og Monica Skybakmoen åpnet med å snakke om ”Posisjonering eller passivitet? Om makt og innflytelse i lederrollen i norske folkebibliotek”. Blir faglig dyktige bibliotekarer nødvendigvis gode ledere? Og i hvilken grad er biblioteksjefer bevisst på den muligheten de som ledere har til å bruke makt og innflytelse for å sikre bibliotekets posisjon i en lokal kontekst?

Bunes og Skybakmoen, som jobber som biblioteksjefer på henholdsvis Nord-Odal og Elverum bibliotek, intervjuet fem biblioteksjefer fra østlandsområdet, som alle hadde bibliotekutdanning og minst fem års ledererfaring. Basert på disse intervjuene laget de matriser som viser hva biblioteksjefene tenker om lederrollen, om påvirkning og maktmidler, og om sin lokale kontekst.

Lav motivasjon, men gode resultater
Et hovedfunn i oppgaven til Skybakmoen og Bunes er at det er lite fokus på lederrollen blant biblioteklederne. Men til gjengjeld har de høy bevissthet om det faglige ansvaret. Få biblioteksjefer er motivert for å drive med ledelse, men de oppnår likevel gode resultater, ifølge de to masterkandidatene.

Biblioteksjefene har også tillit og integritet, men de snakker gjerne lite om makt – de praktiserer flat struktur, og er opptatt av relasjoner. De unnviker derimot å bruke makt til å delegere ansvar og misliker maktbegrepet. En typisk norsk folkebiblioteksjef går tjenestevei, utreder og er nøyaktig, ifølge oppgaven til Bunes og Skybakmoen.

– Man ønsker ikke å lede, men å være en god fagperson, sa Bunes under presentasjonen.

Velger relasjoner fremfor strategi
”Vi er av den klare oppfatning at økt søkelys på temaet vil kunne utgjøre en stor forskjell – og bør få en framtredende plass i bibliotekfaglige miljøer framover”, skriver de to i konklusjonen.

Etter fremlegget ble det en liten diskusjonsrunde i salen, der både NBF-leder Mariann Schjeide og forhandlingsleder i BF Monica Deildok påpekte behovet for lederutdanning og at oppgaven stadfester inntrykket av biblioteksjefer vektlegger relasjoner fremfor strategi.

”Biblioteksjefene snakker om bibliotekets funksjon, oppgaver og betydning for brukerne, men lite om hvordan de i kraft av sin lederstilling kan arbeide strategisk og bevisst for å bedre bibliotekets posisjon i sitt lokalsamfunn”, konkluderte Bunes og Skybakmoen i sin oppgave.

Mette Rysjedal-2015-web

Mette Rysjedal presenterer sin mastergrad om biblioteksjefer og kommunesammenslåing. Rysjedal er blant de første studentene ved det erfaringsbaserte masterstudiet i bibliotek – styring og ledelse som presenterte sine masteroppgaver 2. juni. Oppgavene ble levert 11. juni. (Foto: Embret Rognerød)

Om folkebibliotekene og kommunereformen
Hvordan ser biblioteksjefene på kommunereformen? Og i hvilken grad er de bevisste på utfordringene som kan oppstå når bibliotekorganisasjoner slås sammen? Dette er to av problemstillingene som ligger til grunn for Mette Rysjedals masteroppgave, hvor hun har intervjuet 6 biblioteksjefer fra én og samme region. Rysjedal er til daglig biblioteksjef på Nesodden bibliotek.

De intervjuede biblioteksjefene viste seg å være positive til kommunereformen, og de forventer også at bibliotek-strukturen blir nokså lik som i dag, selv om noen informanter også åpner for at filialnedleggelser kan forekomme.

– Jeg ble overrasket over inntrykket jeg fikk av at så mange av dem gledet seg til å sette i gang, sa Rysjedal.

Delte meninger om organisering
Til tross for en positiv innstilling til sammenslåinger, har biblioteksjefene delte meninger om hvilken administrativ organisering de ønsker – og om biblioteksjefen bør være virksomhetsleder eller ligge under kultursjefen. De enes derimot om at større bibliotekorganisasjoner kan gi stordriftsfordeler – og at det ideelle er at flest mulig har kort avstand til sitt biblioteklokale.

Gjenbruk av boksamtaler, samarbeid om tilgang på IT-bibliotekarer og markedsføring nevnes av biblioteksjefene som andre mulige positive følger av en kommunereform.

Fra salen ble det stilt spørsmål om hvorvidt det var slik at ingen av de intervjuede biblioteksjefene ser på den politiske sammenslåingsprosessen som en mulighet til å påvirke på overordnet nivå, noe Rysjedal besvarte med å peke på at de ikke var opptatt av hvilke kommuner som skulle slås sammen, men konsentrerte seg om bibliotekutvikling.

Forskningsdata på BI – hvilke behov har forskerne?
Hovedbibliotekar ved Medisinsk fakultet, Therese Skarås Skagen, var den eneste som representerte universitetsbiblioteksektoren under seminaret. Oppgaven hennes baserer seg på et spørreskjema med 17 spørsmål, som ble brukt til å kartlegge forskernes behov. 59 forskere tok seg tid til å svare på skjemaet.

BI-forskerne samler i stor grad inn egne data som basis for analyser, men kombinasjon av ulike datakilder er likevel vanlig. Derfor er det viktig å skille primærdata og sekundærdata, og lisensiering blir et viktig tema for forskningsinstitusjonene, fremhevet Skagen.

Et hovedfunn var at største hinder for å dele data er sikring av sensitive opplysninger, og tid til å gjøre data tilgjengelig. Forskerne ønsker seg i første rekke bedre lagring og backup under arbeidet, og mer hjelp til å finne tilgang på data. Infrastrukturen rundt lagring er også mangelfull, ifølge forskerne selv. Skagen viste til at oppgavene hennes pekte på de samme problemstillingene som Forskningsrådet i sin rapport om deling av forskningsdata fra 2014.

Hvordan samhandler biblioteksjef med nærmeste politiske leder? Har politisk og bibliotekfaglig ledelse sammenfallende mål og visjoner for den bibliotekfaglige virksomheten? Hemmer eller fremmer administrativ og politisk organisering informasjonen mellom biblioteksjef og politisk ledelse? Og benytter biblioteksjefen seg av mulige informasjonskanaler for å nå frem til politikerne?

Disse tre problemstillingene ønsket Marit-Gro Berge, som til daglig er biblioteksjef ved Lindås bibliotek, å komme til bunns i. Et illustrerende funn i oppgaven presenterte Berge i muntlig form: En av biblioteksjefene hun intervjuet meldte at han bruker for mye tid på rapportering, mens biblioteksjefens politiske leder mener han kun får tilstrekkelig med informasjon to ganger i året – ved budsjettbehandling og årsrapport.

Det finnes i liten grad formelle målsettinger i kommunene – ifølge Berge – men rapporteringen er kanskje ”uten mål, men ikke mening”.

Kampen for ressursene
Biblioteksjefene ser kampen for ressursene som den viktigste utfordringen for sektoren. Men de driver likevel kontinuerlig med utviklingsarbeid.

Og på spørsmålet om tilgangen på informasjon kom hun til at den nok hemmes, men selvstendigheten til bibliotekene i liten grad oppleves som svekket av biblioteksjefene. Innenfor de trange økonomiske rammene de har til rådighet har biblioteksjefene altså stor frihet, ifølge dem selv.

Avslutningsvis ble det oppfordret til i større grad å bruke tilgjengelige politiske kanaler strategisk. Biblioteksjefen i Halden tok ordet og snakket om å tre ut av komfortsonen sin og å bruke lokalpressen mer aktivt.

– Å være synlig gir politiske resultater, var beskjeden fra Hilde Ewart.

Svanhild Aabø-2005-web

– Masterstudentene har styrket lederkompetansen sin markant, og resultater fra deres oppgaver kan være av interesse og til nytte for hele bibliotekfeltet, sier fagkoordinator for studiet, professor Svanhild Aabø. (Foto: Erling Bergan)

– En begivenhet
– Det føles som en viktig begivenhet at de første studentene ved det erfaringsbaserte masterstudiet i «Bibliotek – styring og ledelse» har presentert sine masteroppgaver på et offentlig seminar der ”bibliotek-Norge” var invitert – og møtte opp med interessante spørsmål og kommentarer, sier professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Svanhild Aabø.

Masteravhandlingene markerer slutten på tre års intenst arbeid med å kombinere studier og jobb for det første kullet på studiet, forteller hun.

– De har styrket lederkompetansen sin markant, og resultater fra deres masteroppgaver kan være av interesse og til nytte for hele bibliotekfeltet.

Aabø har vært fagkoordinator for studiet helt siden oppstarten i 2012.

– Det har vært veldig interessant å jobbe med dette studiet. Studentene kommer fra hele landet og møtes på samlinger. Det har vært moro å se hvordan studentene har vist nysgjerrighet og pågangsmot ved å kombinere fag fra to institutt og arbeide med praksisnære problemstillinger. Fra i høst starter 4. kull av dette studiet, mens 2.kull starter sitt siste år med masteroppgavearbeid, sier hun.