Studiebarometeret: Høy skår for UH-bibliotekene

NOKUT har tatt pulsen på studentene ved landets universitet og høgskoler. 31 000 studenter har svart på hva de synes om studiet sitt, arbeidslivsrelevansen, veiledning, digitalisering, læringsmiljøet og mye mer. "Spesielt fornøyde er de med bibliotek og bibliotektjenester" heter det i rapporten.

Tabellen viser hvordan UH-studentene i Norge har vurdert bibliotektjenestene og andre faktorer i studie- og læringsmiljø fra 2013 og framover. (Kopi fra Studiebarometeret, side 26)

Rapporten viser resultatet av en rekke spørsmål til studentene om hvor tilfreds de er med ulike sider ved studiet. Svarene de kan gi går fra 1,0 (ikke tilfreds) til 5,0 (svært tilfredsstillende).

På de fleste spørsmålene ligger gjennomsnittet mellom 3,2 og 3,9. For gruppen «Studie- og læringsmiljø» er skåren 3,7. Og innen denne gruppen gir spørsmålet om tilfredshet med bibliotek og bibliotektjenester en skår på 4,1, den høyeste innen denne gruppen.

Om dette skriver rapporten: «Studie- og læringsmiljø er et område studentene jevnt over er fornøyd med. Spesielt fornøyd er de med bibliotek og bibliotekstjenester.»

De som kjenner biblioteket er tilfreds

Rapporten utdyper resultatene på bibliotekområdet:

«Resultatene på denne indeksen, og de enkelte spørsmålene, har vært svært stabile over tid. Indeksen scorer noe lavere i 2017 enn tidligere år, men nedgangen er svært lav. Studentene er mest tilfreds med bibliotek og bibliotektjenester, hvor gjennomsnittet er på 4,1, noe som er godt over indeksverdien for alle spørsmålene på 3,7. Dette spørsmålet har imidlertid en høy andel som har svart «Vet ikke» (9 %) sammenlignet med de andre spørsmålene i batteriet. Det kan tyde på at en del studenter ikke kjenner så godt til biblioteket på institusjonen og bibliotekets tjenester, men de som kjenner til det eller har erfaring med det er jevnt over tilfreds.»

Studentene ved bibliotekarutdanningene har en helhetsvurdering under gjennomsnittet for UH-studenter i Norge. (Foto: Erling Bergan)

Varierende resultat for bibliotekarutdanningene

Hvis vi ser på hva studentene ved de ulike bibliotekarutdanningene har svart om sine studier, er resultatet mindre flatterende. Helhetsvurderinga (altså undervisning, læringsmiljø, yrkesrelevans, organisering, m.m.) som studentene på bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet gir en skår på 3,7. For masterstudiet er skåren så lav som 3,1. Det er spesielt faktorene «Medvirkning» og «Organisering» som trekker resultatet ned.

Studentene ved bachelorprogrammet i skolebibliotekkunnskap ved Universitetet i Agder gir en helhetsskår på 4,0. Og bachelorstudentene ved medie- og dokumentasjonsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø gir en helhetsskår på 4,1. Masterstudiet i Tromsø har ikke nok svar til å kunne publisere tall.

Gjennomsnittlig verdi på de aller fleste studieprogrammene ligger rundt 4,0.

Mangelfull digitalisering

Studiebarometeret er NOKUTS nasjonale studentundersøkelse. Den ble gjennomført for femte gang høsten 2017. Om lag 31 000 studenter svarte på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 48 %. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universitet og høgskoler, og totalt inngår 1 767 studieprogrammer.

Undersøkelsen spør om studentenes oppfatninger om kvalitet i studieprogrammer ved norske høgskoler og universitet. Mange spørsmål er like fra år til år, noen er nye for året. Blant de nye i 2017 er studentenes bruk av ulike digitale verktøy. Barometeret viser at digitale verktøy i liten grad blir benyttet i undervisninga, men når de blir brukt er studentene fornøyd.

– Bruken av digitale verktøy har ofte vært avhengig av ildsjeler blant underviserne. Dette blir for tilfeldig, sa NOKUT-direktør Terje Mørland etter at Studiebarometeret var lagt fram. Han hevdet at UH-sektoren «henger bakpå med dette arbeidet».

– Det er ikke bare å sette strøm på papiret og kalle det for digitalisering, sa Mats Beldo Johansen, leder av Norsk studentorganisasjon.