Skolebiblioteket – en arena for digital innovasjon?

Da jeg skulle velge tema for masteroppgaven min i bibliotek- og informasjonsvitenskap, brukte jeg mye tid til å tenke på hva jeg skulle skrive om. Fordi jeg selv jobber i skolebibliotek og med digitale læremidler, ble dette et naturlig tema å ta utgangspunkt i.

Hanne Nesset er skolebibliotekar ved Porsgrunn videregående skole.

Det finnes lite forskning om skolebibliotek i videregående skole i Norge, og jeg startet derfor med å se nærmere på hva internasjonal forskning sier om skolebibliotek. Noen litteratursøk senere ble det klart at det finnes mye litteratur og forskning om elever og læreres bruk av digitale læremidler, men lite om skolebibliotekarenes perspektiv og holdninger til disse læremidlene. Dette ønsket jeg å sette fokus på.

I følge Nasjonalbiblioteket brukes i gjennomsnitt 30 % av personalressursene ved skolebibliotek til innkjøp, administrering og utlån av lærebøker. Parallelt med utviklingen av digitale læremidler har det for mange bibliotekarer blitt en ny arbeidsoppgave å administrere utlån av disse. Skolebibliotekarer blir anbefalt å ha en rolle i å tilby digitale læremidler i Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet (Innst. 84 S (2016-2017), 2016). Her blir skolebiblioteket beskrevet som et naturlig samlingspunkt for bruk av digitale læringsressurser, med bakgrunn i deres posisjon i skolen som læringsarena i og på tvers av alle fag.

De siste årene har jeg sett et økt fokus på hvordan skolebibliotekarene kan bidra med sin kompetanse i den nye digitale skolehverdagen. Invitasjoner til kurs og videreutdanninger om hvordan skolebibliotekaren kan styrke elever og læreres digitale kompetanse og utnyttelse av digitale verktøy er eksempler på dette. Derfor ville jeg undersøke nærmere hva Norges skolebibliotekarer tenker om økt digitalisering i skolen, hvilke utfordringer og utviklingsmuligheter de ser som følge av dette og hvordan de oppfatter sin rolle og profesjon i den digitale utviklingen. Opplever de at de har kompetansen som trengs for å administrere, veilede og lære opp elever og lærere i bruk av digitale læremidler?

En spørreundersøkelse ble sendt ut til landets 450 skolebibliotekarer i april 2016. Når svarene begynte å tikke inn, fikk jeg bekreftet inntrykket jeg hadde om at skolebibliotekarer er en understudert gruppe. Respondentene hadde mye på hjertet, og de åpne spørsmålene gjorde at mange temaer jeg ikke eksplisitt hadde spurt etter som kom til overflaten. Tanker om digitalisering, lesing i skolen, skolebibliotekets rolle samt en rekke andre temaer utgjorde til slutt 50 sider med kvalitative data.

Med respons fra i underkant av 200 bibliotekarer, fikk jeg et stort datamateriale å jobbe videre med. Jeg fikk derfor gjort et omfattende dypdykk i skolebibliotekarenes holdninger og forståelse av digitale læremidler relatert til egen arbeidssituasjon, profesjonen, elevenes læringsutbytte og læreres bruk av disse læremidlene. Her vil jeg presentere noen av funnene, og diskutere noen utfordringer jeg mener skolebibliotek står overfor.

Undersøkelsen som Hanne Nesset gjennomførte i masteroppgaven sin viste at skolebibliotekarene i stor grad er oppdaterte, kompetente og optimistiske til digitale læremidler og til den digitale utviklingen generelt. (Foto: Margunn Haugland)

Elevene har behov for opplæring

Det digitale er en integrert del av elevenes hverdag og fritid. Men har de kompetansen til å ta i bruk digitale verktøy i en læringssammenheng? Ifølge flere bibliotekarer i undersøkelsen mangler elevene den digitale modenheten og kompetansen som trengs for å utnytte de digitale læremidlene fullt ut. Andre studier tyder også på at man ikke uten videre kan forutsette at barn og unge har digital kompetanse, selv om de mestrer mange aspekter ved bruk av internett (Strømsø & Bråten, 2007).

Digitale læremidler som for eksempel Norsk Digital Læringsarena (NDLA) har ikke en naturlig oppbygging med sidetall og kapitler på lik linje som papirbaserte lærebøker. Dette stiller større krav til leserens evne til å navigere, søke etter innhold og vurdere kvaliteten, og det er en utfordring for mange, spesielt for elever som sliter med lesing.

Flere respondenter påpekte disse utfordringene: «En bok har et visst sideantall. Eleven vet at mellom disse to permene står det jeg skal tilegne meg av kunnskap. Et digitalt læreverk kan bety kaos for noen, avhengig av hvordan det er bygd opp». Det ble også påpekt at elevene lærer på forskjellige måter, og det derfor er individuelt hvem som får godt læringsutbytte av digitale læremidler.

Elevene gir tilbakemeldinger om at de synes det er tungvint å få oversikt over de digitale læremidlene på grunn av læremidlenes oppbygging og struktur, og gir uttrykk for at de foretrekker trykte lærebøker. At elevene er konservative og foretrekker trykte lærebøker er et tema som ble tatt opp av svært mange, blant annet av en mannlig respondent:

«I de tilfellene der vi har tilbudt elevene e-bøker viser det seg at de foretrekker papir, dersom det også er tilgjengelig. E-bokutlånet til vgs-elever er svært lavt. Inntrykket mitt er at elevene bruker digital teknologi så mye på fritida at de synes det er godt å kunne forholde seg primært til trykte bøker på skolen.»

Gode ambassadører for tilpassede hjelpemidler

I bibliotekarenes resonnementer var det et gjennomgående tema: elevens behov står i fokus. De var opptatt av individuelle hensyn og tilpasning for den enkelte elev, spesielt elever med lesevansker. Bibliotekarene hadde en mer avklart rolle i forbindelse med innkjøp av lydbøker og hjelpemidler til elever med lese- og skrivevansker, enn digitale læremidler generelt.

Mange påpekte at elevene trenger veiledning i å bruke digitale bøker, og at de trenger å lære seg nye studieteknikker og lesemetoder. PISA-undersøkelsen viser også at elevene har forbedringspotensiale når det gjelder navigering og å finne relevant informasjon digitalt (Kjærnsli & Olsen, 2013). Utfordringene rundt digitale læremidler som kom frem i denne undersøkelsen understøttes av norsk og internasjonal forskning om digitale læremidler. Digitale tekster er spesielt utfordrende for svake elever (Mangen et al., 2013), og sosial bakgrunn kan ha betydning for elevenes digitale bruksmønster (Krumsvik et al., 2013). Disse utfordringene kan imidlertid åpne for nye muligheter for skolebibliotekarene.

Bibliotekaren kan øke elevenes digitale kompetanse

Skolebibliotekarene i undersøkelsen viste at de i stor grad er oppdaterte, kompetente og optimistiske til digitale læremidler og til den digitale utviklingen generelt. De leser e-bøker langt hyppigere enn gjennomsnittet, og de er i stor grad innovatører og tidlige brukere når det kommer til innovasjon. De har høy utdanning og mange oppgir at de holder seg faglig oppdatert gjennom kurs. Dette viste seg å være faktorer som påvirker holdningene til digitale læremidler i positiv retning.

I materialet antydes det at bibliotekaren kan ha en funksjon i arbeidet med å øke elevenes digitale kompetanse, og at han/hun kan være en ressurs i arbeidet med digitale læremidler og i opplæring i bruken av disse. Mange påpekte at opplæring i informasjonskompetanse blir desto viktigere med økt digitalisering, og bibliotekarene viste stor vilje til å tilpasse seg den digitale skolehverdagens nye forutsetninger. Responsen indikerer at mange var bevisste på sin rolle i dette arbeidet, samt at mange ønsket å bidra med opplæring og støtte ved bruk av digitale læremidler. Bibliotekarene som har ansvar for administrering av digitale læremidler, var de mest positive.

Ifølge Bråten og Strømsø trenger elevene strategier for å forstå digitale kilder, og dette innebærer blant annet at de lærer seg spørsmålsstilling, informasjonssøking og oppsummering (2007, s. 188). Elevene trenger også kildekunnskap for å kunne vurdere og integrere digitale kilder i eget arbeid (Strømsø & Bråten, s. 208). For at elevene skal kunne utvikle disse ferdighetene og innta en kildekritisk holdning trengs det undervisning.

Malmberg og Graner (2014) skriver at dagens utvikling med en eskalerende informasjonsflyt stiller store krav til elevenes ferdigheter i å håndtere de nye mediene. De mener bibliotekarene kan fungere som en pedagogisk bru mellom ulike fag og lærere for å skape en helhet og tydelig rød tråd for elevenes læringsprosesser (s. 21). Med viktigheten av kildekritisk tenking og økt integrering av ulike medier i den ordinære undervisningen, kan bibliotekarens kompetanse om kildekritikk og informasjonssøking anvendes i å nå målet om å gjøre elevene informasjonskompetente.

Jeg mener selv at digitale læremidler og økt tilgang til fagstoff på internett fører med seg muligheter som skolebibliotekarene kan og bør utnytte. Skolebibliotekarer kan være en viktig ressurs for elever og lærere som veiledere, støttefunksjon og som inspiratorer. Med bibliotekfaglig bakgrunn har man kompetansen som trengs for å lære opp elever i å anvende digitale verktøy i sin læringsprosess. Jeg mener dermed at skolebibliotekarene kan være et ledd i å øke elevenes digitale kompetanse, og bidra til å utjevne skillene som oppstår som følge av sosial bakgrunn og ulike leseferdigheter.

Bibliotekaren som ressurs for lærerne

Resultatene fra undersøkelsen viste at få skoler var heldigitale, og at det var en blandet bruk av digitale og trykte læremidler og læringsressurser. Ifølge Senter for IKT i utdanningen er læreren sentral for elevenes tilgang til og bruk av digitale ressurser. Lærerens kjennskap til aktuelle digitale læringsressurser kan gi muligheter eller legge begrensninger for bruken (2013, s. 58). Respondentene i undersøkelsen min identifiserte også problemet med at lærere kan ha vanskeligheter med å holde seg oppdatert på hjelpemidler og læringsressurser, og at ikke alle er komfortable med å bruke disse i klasseromsundervisningen. Lærerne rapporterer at det er tidkrevende å holde seg oppdatert på digitale læremidler (Synovate, 2011).

Jeg mener kompetansen bibliotekarene har om referansearbeid, søking og navigering kan brukes i arbeidet med opplæring av både lærere og elever i bruk av disse læremidlene. I undersøkelsen var det funn som bekrefter at skolebibliotekarer har oppdatert kunnskap om ny teknologi, om læremiddelmarkedet og ungdom som målgruppe, som skulle tilsi at de kan være en viktig ressurs for elever og lærere som skal ta i bruk læremidlene. Et tettere samarbeid med bibliotekarene bidrar til å redusere lærernes forberedelsestid til undervisning. En fordel med at biblioteket har ansvaret for administrering av digitale læremidler og ressurser er at bibliotekaren har mulighet til å få en helhetlig oversikt, og kan promotere disse overfor elever og lærere.

Ulike syn på bibliotekarrollen

De fleste bibliotekarene i undersøkelsen så på den digitale utviklingen som noe positivt for skolebiblioteket med bakgrunn i at det vil frigjøre tid til mer relevante bibliotekoppgaver. Kvalitetssikring av kilder, organisering av digitale ressurser og opplæring i kildekritikk og informasjonskompetanse ble trukket frem som viktige oppgaver. En respondent skriver:

«Jeg tror det har POSITIV effekt på min profesjon. Jeg opplever at utlån av lærebøker er en FOR enkel ting å drive med i forhold til hva vi bibliotekarer faktisk kan. Noen elever ser på oss som rene utlånsstasjoner på lik linje som å jobbe i butikk, fylle på varer, skanne varer og veilede kundene i produktvalg. Det er bedre om vi får bruke tiden til å vise hva vi kan på mer aktuelle områder».

På den andre siden var det enkelte som uttrykte bekymring for at fylkeskommunene vil satse mindre på skolebibliotek dersom det trykte lærebokutlånet utgår. Noen kommentarer handlet om faren for å bli overflødig og kutt i stillingsressurser. Årsaken til denne bekymringen hadde ikke bare bakgrunn i digitaliseringen i seg selv, men i at skoleeiere og andre «ikke vet hva en bibliotekar virkelig er og gjør og tror fravær av papirbøker gjør oss overflødige». En annen respondent pekte på et misforhold mellom skoleeier og skolebibliotekarens oppfatning av bibliotekarrollen:

«Ser ikke ut til at det i vårt fylke er noen forståelse for hva skolebibliotekaren gjør utover å passe bokhyller, og låne inn og ut. At vi er informasjonsveiledere, spesialister på informasjonskompetanse, kildekritikk, informasjonssøk og referanseteknikk ser ingen utover yrket vårt. Ved stadige nedbemanninger, og struping av budsjett ser det ut til at skolebibliotekar som yrke er på vei ut i Rogaland».

Flere ga uttrykk for at de har hektiske arbeidsdager med mange løpende forespørsler og små personalressurser. Enkelte trakk paralleller fra skolebibliotek til butikk, lager og pølsebu i sine beskrivelser av arbeidsoppgavene relatert til lærebokutlånet. Dette står i kontrast til bibliotekarenes ønske om å være en pedagogisk ressurs.

Kommentarene om at skoleeiere og ledelse ikke ser bibliotekaren som en mulig ressurs i det pedagogiske arbeidet, viser hvor viktig det er at skolebibliotekarer synliggjør sin kompetanse. Dette er spesielt viktig for å legitimere yrket i en tid med økt digitalisering. Som en respondent skriver:

«Bibliotekarer vet at vi har mer enn nok å gjøre i et bibliotek, men det kan synes som om det kan være utfordrende å argumentere for behovet for bibliotekarer som arbeider uten fysiske bøker».

Uklare rolleforventninger fører til ulike praksiser og oppfatninger om hva en skolebibliotekar er og gjør, og er et tema som forekommer hyppig i forskningen om skolebibliotek.

Behov for nasjonale retningslinjer

En viktig forutsetning for å kunne utnytte skolebibliotekets potensiale, er bibliotekfaglig kompetanse. I dag stilles det ikke lovmessige krav til kompetanse eller stillingsressurs ved skolebibliotek, og skolene står fritt til å ansette personale uten bibliotekfaglig kompetanse, eller til å velge bort personalressursen. Statistikk fra undersøkelsen min viser en utvikling der det ansettes færre fagutdannede bibliotekarer i videregående skole.

Bibliotekarer med
0-5 års erfaring
Bibliotekarer med
6-15 års erfaring
Bibliotekarer med
16-42 års erfaring
54 % er bibliotekutdannet 66 % er bibliotekutdannet 70 % er bibliotekutdannet

Er dette en konsekvens av økonomiske innstramminger, eller at skoleeiere og skoleledelse ikke ser mulighetene som ligger i det å ha en fagutdannet bibliotekar?

Mangel på klare, nasjonale retningslinjer og styringsdokumenter gir hver enkelt skole stor individuell frihet i hvilke oppgaver som skal tillegges skolebiblioteket. Dette kan føre til store ulikheter i ressursbruk og stillingsinnhold ved skolene. Hver enkelt skolebibliotekars bakgrunn og kompetanse kan dermed bli avgjørende for hvilke arbeidsoppgaver hun får.

Resultater fra undersøkelsen viser at bibliotekarene som er tidlig ute med innovasjon, som leser e-bøker og har deltatt på kurs om digitale læremidler, i større grad har ansvar for administrering av disse læremidlene. Dette kan tyde på at personlig interesse og kompetanse er av betydning for arbeidsoppgavene hver enkelt skolebibliotekar får av arbeidsgiver eller selv tar initiativ til. I materialet så jeg at noen skolebibliotekar inntar en aktiv rolle når det gjelder å påvirke skolens bruk av digitale ressurser, mens andre fokuserer på andre arbeidsområder.

Dette kan indikere at skolebibliotekarene har innflytelse til å påvirke arbeidshverdagen, og at de har en viss frihet til å prioritere arbeidsoppgaver og ressursbruk. Dette kan for mange være en fordel, men for nye og uerfarne skolebibliotekarer kan mye frihet og fleksibilitet by på utfordringer når det finnes få offisielle krav og retningslinjer å støtte seg til (Lo & Chiu, 2015). Fleksibilitet kan være en fordel, men det kan også føre til varierende kvalitet på skolebibliotekene. Det kan også føre til at skoleeiere, rektorer og ledelse får ulike forventninger til skolebiblioteket. Lo og Chiu mener at skolekulturen får stor innvirkning på hva som forventes av skolebibliotekaren (2015).

Nasjonale retningslinjer for stillingsinnhold og stillingsressurs ved skolebibliotek i videregående ville satt en standard for hva et velfungerende skolebibliotek skal inneholde, og bidratt til å utjevne forskjeller mellom fylkene. Slike retningslinjer mener jeg som et minimum burde angi en stillingsprosent knyttet til antall elever, slik at skoler av en viss størrelse er forpliktet å ha en fagutdannet skolebibliotekar. For mye frihet kan føre til ulike praksiser og variasjoner i elevenes bibliotektilbud, og at skoler kan velge å redusere bibliotekressursen av økonomiske hensyn. Nasjonale retningslinjer for skolebibliotekarenes arbeidsoppgaver vil også tydeliggjøre overfor skoleeiere hva et skolebibliotek skal være og hva bibliotekaren kan bidra med.

Litteraturliste

  • Bråten, I. & Strømsø, I.H. (2007). Forståelse av multiple tekster. I I. Bråten (Red.), Leseforståelse: Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis (s. 168-195). Oslo: Cappelen akademisk forlag.
  • Innst. 84 S (2016-2017). (2016). Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Hentet 25. juni 2017 fra: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-084s/
  • Kjærnsli, M. & Olsen, R.V. (2013). Fortsatt en vei å gå: Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Oslo: Universitetet i Oslo. Hentet 25. juni 2017 fra: https://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekt-sider/pisa/publikasjoner/publikasjoner/fortsatt-en-vei-a-ga.pdf
  • Krumsvik, R.J., Egelandsdal, K., Sarastuen, N.K., Jones, L.Ø. & Eikeland, O.J. (2013). Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring: Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og (intendert, subjektivt, og objektivt) læringsutbytte i videregående opplæring? Bergen: Universitetet i Bergen.
  • Lo, P. & Chiu, D.K.W. (2015). Enhanced and changing roles of school librarians under the digital age. New Library World, 116(11/12), 696-710. doi: 10.1108/NLW-05-2015-0037
  • Malmberg, S. & Graner, T. (2014). Bibliotekarien som medpedagog: Eller varför sitter det ingen i lånedisken? Lund: BTJ Förlag.
  • Mangen, A., Walgermo, B.R. & Brønnick, K. (2013). Reading linear texts on paper versus computer screen: Effects on reading comprehension. International Journal of Educational Research, 58, 61-68.
  • Nesset, H. (2017). Skolebibliotekarers holdninger til digitale læremidler – En nasjonal spørreundersøkelse (Masteroppgave). Høgskolen i Oslo og Akershus, Oslo.
  • Senter for IKT i utdanningen. (2013). Rapport fra kartlegging av digitale læringsressurser. Oslo: Senter for IKT i utdanningen. Hentet 25. juni 2017 fra: http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/kartlegging_av_digitale_laeringsressurser_lowrez_0.pdf
  • Strømsø, I.H. & Bråten, I. (2007). Forståelse av digitale tekster – nye utfordringer. I I. Bråten (Red.), Leseforståelse: Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis (s. 196-220). Oslo: Cappelen akademisk forlag.
  • Synovate. (2011). Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Hentet 25. juni 2017 fra: http://docplayer.me/3768241-Laerernesbruk-og-holdninger-til-digitale-laeremidler-i-videregaende-skole-og-i-ungdomsskolen-2011- synovate-2011-0.html

[Artikkelen har stått i Bibliotekaren nr 2-2018]