Skjønner Stortinget dette med skolebibliotek?

Flere studieplasser, lovfesting, statlige stimuleringsmidler til bemanning og styrking av skolebibliotekene med leselyst-tilskudd. Dette var sakene Bibliotekarforbundet frontet i møte med Stortinget i går.

Høringspanelet - Foto Kristin Storrusten

Bibliotekarforbundet, Musikernes fellesorganisasjon, Norske barne- og ungdomsbokforfattere/Leser søker bok og Foreningen!Les klar for høring i Stortinget. Nestleder Veronicha Angell Bergli (nr 2 fra venstre) framførte BFs synspunkter. (Foto: Kristin Storrusten)

Stortingsmeldinga «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen» er til behandling i Stortinget. Regjeringen har omtalt skolebibliotek i positive vendinger i meldinga. Men det er ganske uforpliktende. Dette var utfordringa BF måtte ta tak i da de møtte til høring i Stortinget i går.

Det var Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen som hadde invitert organisasjoner med interesser i meldinga til å komme. De kunne levere et kort skriftlig notat på forhånd og de fikk anledning til en fem-minutters muntlig framlegging av hovedsynspunktene sine for komiteen. BF benyttet sjansen.

Det var nestleder Veronicha Angell Bergli som framførte BF sine synspunkter. I de fem minuttene hun hadde komiteens oppmerksomhet, la hun vekt på tre ting:

For det første: Forskningen tilsier at skolebibliotek er viktig.

I forskrift til Opplæringsloven heter det at «Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgang til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek.» Skolemyndighetene har i dag ingen kvalitetskrav til skolebibliotek.

Nasjonal og internasjonal forskning viser at barn og unge som leser variert skjønnlitteratur på skolebiblioteket og i klasserommet utvikler et engasjement for lesing og deler sine leseropplevelser. Studier viser også at godt utbygde skolebibliotek og partnerskap mellom lærere og bibliotekarer er avgjørende for å utvikle en kultur for lesing i skolen.

Velutvikla, velfungerende skolebibliotek med kvalifiserte og motiverte bibliotekansatte leder til gode og entusiastiske lesere, informasjonskompetente elever og et kvalitativt godt samarbeid mellom lærere og bibliotekarer.

Gode skolebibliotek gir målbare positive læringseffekter!

For det andre: En virkelighetsbeskrivelse av dagens tilstand.

For å kunne fremme leseglede og læring på alle trinn og for best å løfte alle elever, slik stortingsmelding har som målsetning, trengs det gode og robuste skolebibliotek. Det er dessverre ikke situasjonen i dag. For å få til dette i Norge trengs det en vesentlig utbygging og utdanningspolitisk satsning på skolebibliotek og skolebibliotekarer.

Jeg vil bruke litt tid på boks 5.1 på side 50. Vi spurte kunnskapsdepartementet som kunne fortelle oss at boksen gjelder Løkenåsen skole i Lørenskog kommune. Dette hadde falt ut av meldingen ved en feil.

Løkenåsen skole har et elevgrunnlag med stort spenn i sosiokulturell bakgrunn. Og med egne innføringsklasser for ungdomsskoleelever. En ekstra innsats til språk og leseopplæring har derfor vært en prioritet. Det at skolen har en hel bibliotekarstilling kom til ved at skolen omdisponerte ressurser i forbindelse med innføringsklassen samt en omdisponering i ordinært budsjett. Skolens satsning på skolebiblioteket er dessverre verken representativt for egen kommune eller nasjonalt. I Lørenskog kommune er det kun 2 av 12 skoler som har bibliotekar i tilnærmet hel stilling, Løkenåsen inkludert. I de 10 øvrige varierer skolebibliotekarstillingen fra 4 timer i uken til 50 % stilling. Erfaring viser at skolebibliotektilbudet i kommunen varierer mye over tid. Budsjett, hvem som er rektor o.l spiller inn på tilbudet som blir gitt. Dette er kjent over hele landet, men Lørenskog og Løkenåsen er langt fra representativt for situasjonen nasjonalt.

I tilbakemeldinger vi får fra skolebibliotekarer, ønsker de seg en standard for hva et skolebibliotek minimum skal tilby. Ingen er tjent med at tilbudet varierer så mye mellom skoler og kommuner.

Videre ønsker de at oppdatert undervisning i bibliotekbruk blir en del av lærerutdanninga. Nyutdanna lærere gir tilbakemelding om at de vet lite om hvordan man kan bruke biblioteket som en del av undervisningsopplegget sitt.

For det tredje: Forslag til konkrete tiltak

Vi anerkjenner at grunnskolen er et kommunalt ansvar, men erfaringsmessig vet vi at et reelt løft krever lovendringer og statlige insentiver. Her kommer noen områder som må styrkes ytterligere for at skolebibliotekene bedre skal kunne sikre en viktig rolle i elevenes opplæring:

  1. Bibliotekarforbundet mener det er viktige å sikre den bibliotekfaglige kompetansen i skolebibliotekene. Dette bør gjøres ved å øke antall studieplasser ved skolebibliotekstudiet ved Universitetet i Agder, samt tiltak for bibliotekarkompetanse i grunnskolen.
  2. Lovfesting av tverrfaglig samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek. I våre nordiske naboland er dette lovfestet. Et formalisert samarbeid mellom skole- og folkebibliotek vil være med på å sikre gode skolebibliotek for alle.
  3. Skoleeiere må få stimulanser til å styrke kompetansen og bemanningen i skolebibliotekene. I Sverige har regjeringen avsatt en egen pott for å øke bemanninga ved skolebibliotekene. Målet er å øke skolebibliotekenes muligheter til å støtte elevenes læring, stimulere til leselyst og fremme språkutvikling. Denne modellen bør innføres i Norge og det bør derfor avsettes 30 millioner – som i Sverige – fra Kunnskapsdepartementets budsjett til stimuleringsmidler. Skoler med svake resultat eller spesielle utfordringer, bør kunne søke om midler fra en slik sentral pott til bemanningsøkning
  4. En egen tilskuddsordning til leselysttiltak hvor deler av midlene brukes til å styrke skolebibliotekenes arbeid må innføres som et eget tiltak i meldingen, ikke bare vurderes slik det nå står.

BFs poeng gjentatt og understreket
Veronicha Angell Bergli avsluttet sitt innlegg slik:

– I dag har verken skolebibliotek eller skolebibliotekaren den rollen i skolen som de bør ha. Bibliotekarforbundet håper komiteen tar med seg våre innspill i det videre arbeidet og at skolebiblioteket og skolebibliotekarenes rolle blir styrket og vektlagt i den videre behandlingen.

Nestleder Mari Moen Holsve i Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) hadde sine fem minutter rett etter Bibliotekarforbundet. Hun snakket på vegne av NBU, Leser søker bok, Foreningen !Les og Norsk bibliotekforening. Holsve snakket også om skolebibliotek, og gjentok og understreket flere av poengene BF hadde kommet med. Komiteen bør derfor ha merket seg dette, i en høringsdag hvor de lyttet til en lang rekke lobbyister fra organisasjoner som vil ha skolepolitikken endret i retninger de mener er riktig.

I denne omgang har i hvert fall bibliotekarene markert sine synspunkter. Nå gjenstår å se om Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen baker inn noen av BFs poeng i innstillingen de skal levere innen 6. juni. Så blir det debatt om denne stortingsmeldingen, og komiteens innstilling, før Stortinget tar sommerferie.

Hele høringen ligger tilgjengelig på Stortingets Nett-TV.