Skal vi ha bokbusser i Norge?

Det kan se ut til at bokbussvirksomheten er følsom overfor endringer og innskrenkinger i statlige støtteordninger, slo bibliotekutredningen fast for snart ti år siden. Hvor rett har de ikke hatt. Vi har vært vitne til mer enn en halvering de siste tjue årene.

Bokbuss til begjær

”Sammenlignet med våre naboland har Norge få bokbusser. I et land med så spredt befolkning er bokbussdrift et effektivt virkemiddel for å jevne ut forskjellene i kulturtilbud. I mange områder vil et slikt tilbud være en egnet og kostnadseffektiv måte å oppfylle biblioteklovens intensjoner på.” – Daværende kulturminister Åse Kleveland i boka ”Bokbuss til begjær”, utgitt av Statens bibliotektilsyn i 1991. (Boka er tilgjengelig i NBs Bokhylla.no)

For tjue år siden

I 1993 rullet det 47 bokbusser rundt i Norge. De hadde til sammen 3175 stoppesteder. Med 300.800 besøk og 776.542 utlån var dette en vesentlig bibliotekvirksomhet i landet. 195 av landets kommuner var involvert i bokbussdriften, og 69,43 årsverk jobbet med disse tjenestene.

Statens bibliotektilsyn gjorde opp status for bokbussene i kapittelet ”Bibliotek til alle” i sin årsberetning for 1993. De kunne slå fast: ”Antall busser er økende”. Noe av årsaken var trolig at det var kommet en ny tilskuddsordning for mobile bibliotektjenester det samme året. Kommuner som var omfattet av Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond fikk 50 prosent driftstilskudd til mobil bibliotekvirksomhet, noe som medførte en stor økning i antall tilskuddsberettigede kommuner.

Oppgangen fortsatte fram til 1995, da vi nådde en topp med 55 mobile bibliotek i Norge.

For ti år siden

Fram mot bibliotekstatistikken for 2003 var det årviss nedgang. Antall mobile bibliotekvirksomheter var redusert til 36 og antall stoppesteder var 2037. Men i 2003 var bokbåten kommet med i statistikken, noe den ikke var ti år tidligere. Bokbåten teller som tre mobile virksomheter, fordi den går i tre fylker. Antall bokbusser var derfor 33. Besøks- og utlånstall for landets mobile bibliotekvirksomheter ligger nær 1993-nivå, men korrigert for bokbåten var det likevel en reell nedgang i løpet av de ti årene. ABM-utvikling skrev i årsberetninga: ”Om ein ser utviklinga over dei siste 10 åra, er det ein nedgang i utlånet på 15,8 prosent. I realiteten er nedgangen noko større då ikkje alle einingane leverte statistikk for 1994.”

Noen år senere kom ABM-utvikling med bibliotekutredninga ”Bibliotekreform 2014”. Der trekkes følgende konklusjon: ”Bokbussene har ikke noen framtid som mindreverdige erstatninger for filialer, men må enten framstå som fullverdige bibliotekavdelinger i de mindre lokalsamfunnene, eller ha et skreddersydd tilbud til definerte målgrupper. Bokbuss er ikke et mål i seg selv, det er et virkemiddel for å nå bibliotekpolitiske mål. Hvis bokbussene skal ha en plass i det nye biblioteklandskapet, der fysiske og digitale tjenester utfyller hverandre, og der nye strukturer legger til rette for et differensiert og sømløst tilbud til brukerne, må det oppstå en ny generasjon bokbusser som tilbyr nye tjenester – et moderne bibliotektilbud tilpasset brukernes behov.”

Situasjonen i dag

Siste tilgjengelige bibliotekstatistikk er for 2013. Vi bruker den som beskrivelse av dagens situasjon, selv om noe kan ha skjedd i løpet av fjoråret også.

Antall bokbusser er nå nede i 20. 112 kommuner er involvert. Noen kommuner driver sin egen bokbuss, noen er med interkommunal bokbussdrift og noen får besøk av fylkeskommunal bokbuss. Til sammen 1122 stoppesteder blir besøkt. 35,3 årsverk brukes på bokbussdrift i følge statistikken.

Det totale besøkstallet for bokbussene i Norge har gått ned til 142.400 og utlånet er nede på 363.995.

Bokbuss Gulliver

Bokbussen Gulliver i Vesterålen. I januar satte ordførerne i Vesterålen sluttstrek for videre bokbuss-samarbeid i regionen.

Hva har skjedd?

Vi har altså vært vitne til en halvering av bokbussdriften i Norge på under 20 år. Hva er forklaringen på dette? Her kan det sikkert pekes på flere faktorer. Men hvilke som har betydd mest kan variere. Noen årsaker er det imidlertid grunn til å tro er viktigere enn andre.

Sentralisering, bedre veier og endrede reisevaner er nok en viktig grunn. Mange av tjenestene vi bruker er sentralisert, og vi reiser i økende grad til kommunale sentra for å oppsøke disse. Kommuner har sett det som ikke urimelig at denne logikken kan gjelde for bibliotektjenester også.
Innsparinger er en annen viktig grunn. Når kommuner står overfor kutt i budsjettet, har bokbusser ligget tynt an. Om budsjettkutt skal regnes som årsak, eller mer som en anledning til å nedlegge en virksomhet som regnes som mindre velbegrunnet enn tidligere, er ikke godt å si.

Nettjenester gjør at bibliotektilbud er desentralisert på en annen måte enn før. Bredbånd og nettjenester spiller en stadig større rolle i å føre bibliotektjenester ut i grisgrendte strøk.

Bibliotektilbud har blitt bredere enn bare bokutlån. Hele vår argumentasjon for hva bibliotekvirksomhet dreier seg om gjør det vanskeligere å begrunne et rullende bokutlån. Og mulighetene for å lage et bredere mobilt bibliotektilbud begrenses naturlig av bokbussens fysiske størrelse og lengden på hvert stopp.

Mulighetene

Men det er også muligheter i bokbussene. For motforestillingene rammer ikke alle bokbusser like hardt. Noen steder er reiseavstandene så store at god gammel bokbussargumentasjon holder seg. Noen velger en annen innretning enn rent bokutlån, uten å prøve å lage små breddebibliotek. Noen har spesifikke grupper som de skal nå, eller spesielle materialtyper de skal formidle.

I den nevnte ”Bibliotekutredning 2014” fra 2006, ble samiske bokbusser fremhevet spesielt: ”Samiske bokbusser er viktige virkemidler for å støtte opp under samisk kultur og kulturformidling. På de samiske bokbussene lånes det ut litteratur og andre typer medier som omhandler samisk kultur, samt litteratur på samisk ved siden av litteratur på norsk. Mange samiske bokbusser bringer samisk kultur ut til store områder gjennom ulike tiltak. Sáme girjjebussa, den lulesamiske bokbussen som ble tatt i bruk i 2001, har blant annet invitert barna inn på stemningsfull fortellerstund rundt bålet i en ordentlig Lávvo som et kulturtilbud til grunnskoler og barnehager i Nord-Salten.”

Under fjorårets landsmøteseminar om den kommende kommunereformen, så fylkesbiblioteksjef Karianne Aam på konsekvensene av kommunesammenslåinger i de store områdene nord i Hedmark. Der så hun muligheter for å utvikle bibliotektjenestene basert på bokbuss og selvbetjente enheter.

En åpenbar mulighet for bokbusser, er til formidling og lesestimulering – enten på egen hånd eller i samarbeid med andre. Bokbussen i Vesterålen, som nettopp er vedtatt nedlagt, har vært et godt eksempel. Her har en stor brukergruppe vært barnehager og skoler som for en stor del ikke har egne skolebibliotek. I ”Bibliotekutredning 2014” het da også: ”Et av de viktigste områdene der bokbuss kan være et hensiktsmessig virkemiddel, er å øke innsatsen for leseglede og lesestimulering blant barn og unge.” Den gjenoppståtte bokbussen ”Mime” i Osterøy er et godt eksempel.

Mindre farbare veier

”Bibliotekutredning 2014” hadde også en mulig bred innfallsvinkel til framtidig bokbussdrift: ”De rullende boksamlingene må framstå som moderne, effektive bibliotek med Internettoppkopling, kulturtilbud og et bredt utvalg av medier.”

Utviklinga av bokbusstilbudet i Norge de siste ti årene kan – blant annet – tolkes som at denne strategien ikke har slått an i kommunene. Det er vel heller ingen grunn til å tro at de nye elementene i biblioteklovens formålsparagraf gir denne strategien særlig medvind. Møteplass og debattarena er vel ikke det letteste å få til når bussen har sine relativt korte stopp.

Bokbussen i Førde 2011 siste tur - Foto Anja Angelskår Mjelde

Bokbussen i Sogn og Fjordane hadde sin siste tur i 2011. Samla utlån for siste driftsår (2010) var 11.923, fordelt på 21 stoppesteder i 5 kommuner. (Foto: Anja Angelskår Mjelde)

Tilskudd

For tjue år siden fikk over halvparten av bokbussene 50 prosent driftstilskudd, gjennom ordningen i Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond.

Da denne ordningen opphørte, ble det åpnet for at investeringsstøtte til kjøp av bokbusser kan gis over kulturbyggordningen, men dette har vært opp til den enkelte fylkeskommune om de har ønsket å prioritere bokbusstilskudd innenfor denne potten. Det har også vært egne øremerkede drifts- og investeringstilskudd til samiske bokbusser.

For halvannet år siden bidro avdelingsdirektør Svein Arne Tinnesand ved Nasjonalbiblioteket til en oppklaring om status for tilskuddsordning til bokbusser, på NB-bloggen: ”Det finnes en ordning for finansiering av bibliotekbygg, den er knyttet til den regionale ordningen for kulturbygg. Det er fylkene selv som bestemmer om bibliotek skal være en del av denne ordningen. Hvert fylke har opprettet kontaktperson for kulturbyggordningen og de vil kunne svare på hvordan ordningen praktiseres i det enkelte fylke.” På spørsmål om hvordan dette skal forstås, presiserer Tinnesand: ”Det departementet sier i sin tolkning er at det er fylkene selv som avgjør om bibliotek og bokbusser skal være med i ordningen. På det området har fylkene ulik praksis.” Og han legger til at det ikke finnes andre statlige ordninger for finansiering av bokbusskjøp.

Bibliotekutredninga fra ti år tilbake slo fast at: ”Det kan se ut til at bokbussvirksomheten er følsom overfor endringer og innskrenkinger i statlige støtteordninger, selv om nedgangen i antallet bokbusser ikke bare kan forklares med bortfallet av tilskuddsordninger.”

Det er derfor grunn til å spørre om Nasjonalbiblioteket og Kulturdepartementet, dersom de ser potensial i bokbussdrift, har noen planer om å få inn nye tilskuddsordninger på neste statsbudsjett. Hvis de ikke har det, peker pila videre nedover for bokbussdrift i Norge.

Kommunereformen

En faktor som kan vise seg å spille en rolle for utvikling av bokbusser i Norge, er den kommende kommunereformen. Om erfaringene etter kommunereformen i Danmark slår til også i Norge, vil nye filialer stå for fall når storkommunene etableres. Og kanskje ikke bare filialer, men også hovedbibliotek i småkommuner som innlemmes i de nye store. I tråd med tankene til fylkesbiblioteksjef Karianne Aam, kan bokbusser da vise seg å få en ny vår. I kombinasjon med statlige tilskuddsordninger, og i et samarbeid mellom folkebibliotek, skoler og barnehager, kan bokbusser med en ny profil få et oppsving.

perambulatingHva må gjøres?

– Bibliotekarforbundet får fra tid til annen henvendelser om å uttale seg i saker der bibliotek er truet av nedlegging. Dette gjelder også bokbusser og bokbåten. Vi ønsker å ha en offensiv måte å svare på slike spørsmål, sier BFs leder Margunn Haugland. Hun legger vekt på at slike saker er forskjellige, og at begrunnelser for satsing må forankres lokalt.

– Det er noen ganger åpenbart at en bibliotekenhet fortjener å satses på. Men ikke alltid. Vi ønsker å støtte opp under gode lokale begrunnelser for bibliotekdrift. Men vi må også være villige til å drøfte endringer i bibliotekstruktur når forholdene kan tilsi det.

Margunn Haugland er opptatt av at de mobile bibliotektjenestene på mange måter nå står ved et vendepunkt i Norge.

– Dersom nasjonale bibliotekmyndigheter mener at bokbusser er et egnet virkemiddel i framtida, bør de komme med tiltak som underbygger dette. Varselklokkene ringer for de mobile bibliotektjenestene i Norge om ikke noe gjøres, sier hun, og legger til:

– Manglende tilskuddsordninger og fylkesbibliotek som fraskriver seg operative oppgaver etterlater kommuner som ønsker bokbusstjenester i en nesten umulig situasjon. Jeg etterlyser et tydeligere grep fra Widvey og Myhre, avslutter Bibliotekarforbundets leder Margunn Haugland.